Annonse
Jordkloden skinner svakere enn før
Nye satellittmålinger viser at jorda reflekterer mindre sollys. Hva skjer?
Satellitter fra NASA viser at mer av sollyset blir værende igjen her nede på kloden fanget i mørke overflater som hav, tett skog og vanndamp.
Det kan gjøre kloden vår enda varmere enn forskere har trodd til nå, ifølge norsk ekspert.
En klode i ubalanse
Fenomenet kalles albedo-effekten og handler om jordas evne til å reflektere sollys tilbake til verdensrommet.
Lyse overflater som snø, is og skyer, reflekterer sollys og har høy albedo. Mørke overflater som hav, asfalt, tett skog og jord, tar opp sollys og har lav albedo.
– Når den globale oppvarmingen smelter is og snø, mister vi de lyse overflatene som speiler sollyset ut i verdensrommet igjen, forklarer Helene Muri, forsker ved NILU og NTNU til forskning.no.
Dette skaper en akselererende effekt som bidrar til at Arktis varmes opp raskere enn det globale gjennomsnittet.
Gunnar Myhre, forskningsleder ved Cicero, forteller at det tidligere har vært en balanse i hvor mye lys som blir absorbert og hvor mye lys som blir reflektert ut igjen mellom nordlige og sørlige halvkule.
Men i løpet av de siste 20 årene har balansen brutt sammen fordi den nordlige halvkule absorberer mer sollys enn den reflekterer ut i atmosfæren. Det viser en ny studie publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.
Myhre, som er en av forskerne bak den nye studien, forteller at det finnes ulike årsaker til dette, men at flere kan spores tilbake til forurensning og global oppvarming.
Mindre snø, renere luft og mørkere klode
Når is og snø smelter, forsvinner altså de lyse overflatene som speiler sollyset tilbake til verdensrommet. Under ligger mørke hav og jord som absorberer varmen isteden.
Når hav og luft blir varmere, øker også vanndampen og fanger mer av sollyset.
Samtidig har luften på den nordlige halvkule blitt renere etter at vi har innført luftkvalitetstiltak som renser opp forurensningen.
Muri forteller at dette er et viktig tiltak for folkehelsen, men at det faktisk kan gjøre planeten litt mørkere og øker den globale oppvarmingen.
I luften svever det små partikler som forskerne kaller aerosoler.
De kommer fra naturlige kilder som pollen, skogbranner og vulkaner, men også menneskeskapte kilder som veitrafikk, industri og landbruk.
Det finnes ulike typer aerosoler. Noen varmer opp planeten, men de fleste reflekterer sollys og har dermed en avkjølende effekt på planeten.
Annonse
Når vi renser luften for helseskadelige aerosoler, forsvinner også mange partikler som ikke bare har evnen til å reflektere sollys og kjøle ned planeten, men som også spiller en viktig rolle i dannelse av skyer.
– Vi har observert en liten nedgang i mengde skyer, forteller Myhre.
Myhre sier at skyer reflekterer svært mye solstråling, og at det ikke skal så store endringer til før det fører til økt global oppvarming.
– Nå jobber vi for å finne ut av hvor mye av skyendringene som er påvirket av klimaendringene og hvor mye som er påvirket av rensing av aerosoler, sier Myhre.
Mest lest
En selvforsterkende effekt
Økt oppvarming gjør altså at jorda blir enda dårligere til å reflektere sollys, og det fører igjen til enda mer oppvarming.
Slik settes en selvforsterkende sirkel i gang. Forskerne kaller det en positiv tilbakekobling.
Dette har fått forskere til å stille spørsmål om hvor mye oppvarming vi egentlig kan forvente som følge av klimagassutslipp.
En studie som ble publisert i tidsskriftet Science tidligere i år, som også Gunnar Myhre var med på, viser at klimaet trolig er mer følsomt for klimagassutslipp enn mange klimamodeller har antatt.
Myhre forteller at modellene som har forutsett mindre enn 2,5 grader global oppvarming ved en dobling av karbondioksid-utslipp er svært usannsynlige.
– Det er fare for at vi har en sterkere oppvarming på gang enn det vi har trodd, sier han.
Myhre og kollegaene hans konkluderte med dette etter å ha sammenlignet ulike klimamodeller med satellittdata av jordens energibalanse, hvor albedo-endringen er en viktig faktor.
Annonse
Muri mener de nye funnene gir viktig støtte til forskningen på albedo og klimasensitivitet.
Hun forteller at forskere lenge har antatt at det har vært lite sannsynlig at de mer optimistiske klimamodellene skal slå til, men at de har hatt begrenset med observasjoner for å kunne slå det fast.
– Men dette har de nå lagt frem i denne studien, legger Muri til.
Forskerne fant nemlig ut at de optimistiske klimamodellene som viser at det blir mindre global oppvarming ikke samsvarer med satellittdataene som er samlet inn de siste 20-30 årene.
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
