Responsen varierte fra jubel til hard kritikk da ny barnelov ble vedtatt i fjor.

At feltet skaper høylytt debatt er ikke noe nytt:

– Motsetningene har vært de samme i flere tiår. Dessverre tror vi at den nye loven kan bidra til økt polarisering, sier forsker Kirsten Kolstad Kvalø.

Sammen med forsker Iram Shamim Ahmad Ali fra faggruppen for barnerett ved Det juridiske fakultet, frykter Kvalø høyere konfliktnivå mellom foreldre og flere rettssaker. Begge deler på bekostning av barna.

Hensynet til barnets beste er blitt tydeligere

Barneloven er en av de aller mest brukte lovene i rettssystemet. Her reguleres det meste i forholdet mellom barn og foreldre – alt fra fastsettelse av farskap til viktige spørsmål etter samlivsbrudd.

I fjor ble den nå 45 år gamle Lov om barn og foreldre vedtatt erstattet av en ny lov, som ennå ikke har trådt i kraft. I den vitenskapelige artikkelen «Nytt i ny barnelov» analyserer Ali og Kvalø de mest sentrale nyvinningene.

Forskerne finner mye positivt: Loven rammer inn forholdet mellom barn og foreldre på en mer moderne måte enn tidligere, slår de fast. 

Hensynet til barnets beste, barnets rett til å bli hørt og barnets menneskerettslige vern er blitt tydeligere. 

– Familiene som sliter virker glemt

Det samme er barnets rett til personvern.

Men barneloven tas ofte først fram når det er konflikt. Og her er forskerne usikre på om endringene er til det bedre. Spesielt tiltakene for å sikre bedre likestilling mellom foreldre etter samlivsbrudd kan slå uheldig ut, mener de.

– Bekymringen vår er at loven i for stor grad retter seg mot familier som allerede samarbeider godt. Samtidig kan familiene som virkelig sliter virke glemt, sier Ali.

Helt konkret savner forskerne at den nye loven hadde regulert tydeligere hvordan konfliktsituasjoner kan håndteres. For eksempel når det er uenighet om barnets bosted og samvær.

Skrekkhistorier fra virkeligheten

Debatten på feltet preges tidvis av både misforståelser og overdrivelser, erfarer forskerne. Men noen ganger skjer det man kan kalle skrekkhistorier også i virkeligheten. 

En fem år gammel høyesterettsdom illustrerer tydelig forskjellen på ny og gammel lov:

Da far kjøpte nabohuset, svarte mor med å benytte juleferien til å flytte med barna til en annen kant av landet. Far protesterte på at mor ikke hadde overholdt plikten til å varsle i forkant, og gikk til sak for at barna skulle bo hos ham. Han vant ikke fram.

Med den nye loven ville utgangspunktet vært snudd på hodet. I framtiden er den som vil flytte som må ta saken til retten om samværsforelderen ikke samtykker. 

Små, hverdagslige spørsmål kan bli kompliserte

Dette skyldes den svært omstridte nyvinningen «delt daglig myndighet».

Det innebærer at foreldre må komme til enighet i nær sagt alle avgjørelser om barnets hverdag. Helt uavhengig av hvor barnet bor og hvordan samarbeidet fungerer. 

I store avgjørelser kan dette gi god mening, ifølge forskerne. Men i små, hverdagslige spørsmål kan det bli krevende for foreldre med dårlig samarbeidsklima.

– Nå må du omtrent ringe den ellers fraværende samværsforelderen for å spørre om det er greit at barnet slutter på turn, poengterer Kvalø.

Spår flere rettssaker

Ved å tvinge foreldre til å samarbeide tett, kan resultatet fort bli at de ryker i tottene på hverandre. Og slik kan «delt daglig myndighet» bli en belastning for barnet, advarer forskerne. 

For bestemmelsen gjelder alle foreldre. Også dem som setter egne behov over barnets.

Spådommen er at lovendringene vil kunne føre til flere rettssaker. Det ikke minst for å få løse flokene med bestemmelsen «delt daglig omsorg». Foreldre vil også kunne gå til sak for å få daglig omsorg alene.

Det spesielle med barneloven er at barnet ikke selv er part i tvistene som springer ut av den, påpeker Kvalø. Saken står mellom foreldrene, mens barnet i realiteten er det juristene kaller en «tvistegjenstand». 

Barnet har ingen instans å henvende seg til

Om eksempelvis «delt daglig myndighet» ikke fungerer i praksis, har barnet har ingen instans å henvende seg til.

– Barnet skal høres, men kan ikke si: «Denne avgjørelsen fungerer ikke for meg». Her kan vi få en utvikling som ikke er til barnets beste, frykter forskeren.

Ali har lang fartstid som advokat innenfor barnerett. Hun beskriver rettsprosessene her som svært krevende for alle involverte:

– En rettslig prosess krever ikke bare finansiering. Den krever også tid og enormt med kapasitet av foreldrene. Såpass mye kapasitet at mange foreldre sier at prosessen påvirker dem som omsorgsperson i perioden tvisten pågår, sier forskeren.

Helt nye problemstillinger

Rettsprosessene i kjølvannet av den nye loven vil kunne komme inn på prinsipielle spørsmål både innenfor EØS-retten og menneskerettighetene, antar forskerne. 

Mer konkret kan det dreie seg om retten til bevegelsesfrihet og plikter etter trygdelovgivningen. For å illustrere nevner Kvalø en klassisk problemstilling:

Et par slår seg ned i den enes hjembygd, men går fra hverandre kort tid etter at de har fått barn. 

Forelderen som ikke kommer fra bygda, men som barnet bor hos til daglig, kan ha behov for å flytte på seg. 

Forsker er spent og urolig

Enten for å ta utdanning eller jobb, eller for å komme nærmere eget nettverk.

Med den nye loven må den andre forelderen samtykke til flyttingen, også om hen er svært lite involvert i barnets liv. 

Om svaret blir nei, kan spørsmålet dukke opp om forelderen som ikke kan flytte, mister retten på arbeidsledighetstrygd.

Ali er både spent og urolig for hvordan retten vil løse slike problemstillinger.

Tidligere steforeldre kan få samvær

Barnevernssaker har i en årrekke blitt brakt inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen, og Norge er blitt felt flere ganger.

I framtiden kan menneskerettighetene få økt betydning også for barnelovssakene, antar forskerne. Utviklingen er allerede i gang. 

Den nye barneloven åpner for at personer uten biologiske bånd til barnet, kan ha rett på samvær. Dette kan for eksempel gjelde tidligere steforeldre og fosterforeldre.

Begrunnelsen er å finne i Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 8. Her beskyttes retten til familieliv for personer med «nære, personlige bånd».

Barnets beste må vurderes

Allerede for noen år tilbake ga Høyesterett en norsk mann rett til samvær etter denne artikkelen. I flere år hadde mannen trodd at han var biologisk far til et barn. Men i en tvist om bosted og samvær avslørte mor at biologisk far var en annen. 

Etter barneloven mistet mannen da alle rettigheter, men Høyesterett kom til at han hadde «nære, personlige bånd» til barnet og dermed rett på samvær.

Den nye bestemmelsen gjør det likevel ikke fritt fram for alle å kreve samvær.

– Det må fremdeles gjøre en vurdering av hva som er barnets beste, presiserer Ali.

Det er også viktig å være oppmerksomme på mulig misbruk, påpeker Kvalø.

– Man kan jo se for seg at enkelte vil kreve samvær, for eksempel med et tidligere stebarn, for å sjikanere en tidligere partner, sier hun.

Loven kan endres raskt

Allerede før den nye loven har trådt i kraft ligger det an til flere presiseringer. Til lovvedtaket er det knyttet ti såkalte anmodningsvedtak, der Stortinget ber regjeringen utrede mulige endringer og tillegg.

Dette gjelder blant annet samvær i saker med mulig vold eller overgrep i nære relasjoner, og fastsettelse av medmorskap. Begge deler er spørsmål som vekker debatt.

Ali og Kvalø er opptatt av at utviklingen på feltet forankres i forskning, og tar til orde for økt satsing her.

Det er viktig at beslutninger bygger på juridisk og annen forskning, i tillegg til innspill fra aktører og praktikere, framhever forskerne.

Bindinger: Kirsten Kolstad Kvalø var sekretariatsleder for Barnelovutvalget. Iram Shamim Ahmad Ali deltok i den muntlige høringen på Stortinget i forbindelse med lovforslaget. Begge har bidratt med et skriftlig høringssvar som medlemmer av Faggruppen i barnerett ved Det juridiske fakultet, UiO.

Referanser:

Iram Shamim Ahmad Ali og Kirsten Kolstad Kvalø (2025): «Nytt i ny barnelov». Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, årg. 23, nr. 4-2025, s. 322–336.

Høyesterettsdommer: HR-2020-1843-A (flytting) og HR-2022-847-A (samvær)

Ny barnelov vedtatt i 2025 – her er de viktigste endringene:

• Et helt nytt innledende kapittel om barnets rettigheter. Her lovfestes prinsipper som barnets beste, retten til medvirkning og barnets rett til digitalt personvern.
• «Delt daglig myndighet» etter brudd for foreldre som bodde sammen ved fødsel. Begge foreldre har rett og plikt til å ta beslutninger om barnets hverdag, uavhengig av hvor barnet bor.
• Snudd søksmålsbyrde ved flytting: Dersom flytting påvirker samvær, kreves det enighet for at barnet skal kunne flytte innenlands. Ved uenighet er det forelderen som ønsker å flytte som må reise sak for domstolen.
• Samvær for andre enn foreldre: Kretsen av hvem som kan kreve samvær utvides til å gjelde søsken og andre som er nært knyttet til barnet, uavhengig av biologi.
• Gjeninnføring av frister i farskapssaker: For å sikre barnet stabile juridiske rammer, er det gjeninnført tidsfrister for når foreldre eller tredjepersoner kan reise sak for å endre et foreldreskap.
• Styrket barneperspektiv i retten: Domstolene har plikt til å synliggjøre hvordan barnets mening er vektet og hvordan barnets rett til medvirkning er oppfylt.

Kilde: Iram Shamim Ahmad Ali og Kirsten Kolstad Kvalø, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hva gjør det med foreldre å ha et barn med en kronisk sykdom?

• 

  Demokratiforsker: Monarkiets dager ennå ikke talte

• 

  Forskere fant hjernens volumknapp

• 

  Forskere har lagt inn feil i databaser – med vilje

• 

  Hvorfor er noen områder i skiløypa isete?

• 

  Kan drager og sex lokke unge tilbake til bøkene?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER