Årets Sommerles-kampanje har startet, og Mattemaraton er nylig avsluttet.

Dette er kampanjer der barna registrerer hvor mange bøker de leser og hvor mange matteoppgaver de løser. 

I Mattemaraton skal de også registrere fysisk aktivitet og hvor lenge de holder på med aktiviteten. 

Hvis de leser, løser og gjør nok, kan de vinne premier. Dette skal motivere barn til å lese mer, bevege seg mer og gjøre mer matte.

Men er det egentlig lurt at dette skal styres av telling, konkurranse og belønning? Eller bør heller lysten til å gjøre ting komme innenfra?

Én av dem som er kritisk, er Line Marie Warholm, psykolog og Aftenposten-spaltist.

Et liv uten telling

Warholm mener barn bør leve livene sine uten stadig telling og registrering og er bekymret for at barna skal miste nysgjerrighet, lærelyst og gleden av å bevege seg.

– Vi vet fra forskningen at når du gir barn premier for aktiviteter de i utgangspunktet liker å holde på med, er resultatet at barnet mister gleden ved aktiviteten. Det å få en belønning, gjør noe med forholdet vårt til selve aktiviteten, skriver Warholm denne kronikken i Aftenposten.

Men hva om disse kampanjene faktisk sørger for at barn både leser og løser matteoppgaver? Og at de blir mer fysisk aktive? Hvor dumt kan det egentlig være?

Problemet med belønning

Åge Røssing Diseth er professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Han er enig med Warholm i at belønning kan ha en negativ effekt på barnas indre motivasjon, altså gleden av å lese eller bevege seg i seg selv.

Han forteller om flere studier som viser nettopp dette.

Det er særlig tre situasjoner der belønning ikke er bra, ifølge Diseth:

1. Hvis den er materiell, for eksempel penger, spill eller leker.
2. Hvis den blir gitt uavhengig av kvalitet på prestasjonene. For eksempel at barna får belønning bare for å lese en bok uten å få med seg det som står i boken eller løse et mattestykke uten å forstå underliggende prinsipper.
3. Hvis belønningen er direkte knyttet til aktivitet eller atferd.

– Dersom vi skal bruke belønning, er det best å gi den i form av ros eller oppmuntring, altså ikke-materiell belønning, sier Diseth til forskning.no. 

Da kan barna lettere forstå hva som faktisk er bra med det de har gjort.

– Det er også viktig at belønninger er mer indirekte knyttet til atferd, for eksempel en uventet og hyggelig overraskelse, og at belønningen er knyttet til innsats med høy kvalitet, sier han.

Nintendo Switch for å løse matteoppgaver

Belønningen i Mattemaraton er blant annet at elevene kan vinne en Nintendo Switch. I Sommerles får barna premier som armbånd, nøkkelringer og små trofeer.

Dette mener Diseth er både forventede og materielle premier som ikke er relatert til det å løse matteoppgaver eller lese bøker. 

Han viser til en studie der skoleelever fikk en uventet premie for å lese, nemlig en bok. De kunne selv velge hvilken bok de ville ha.

Studien viste at disse barna ble mer indre motivert for å lese enn barn som fikk en vilkårlig leke eller som ikke fikk belønning i det hele tatt.

– Årsaken er at boken har relevans for selve aktiviteten. Uventede belønninger som har relevans for selve læringsaktiviteten, er forenlig med indre motivasjon, sier Diseth.

Hva er problemet med ytre motivasjon?

Men hvorfor er indre motivasjon så mye bedre enn ytre?

– Indre motivasjon bygger på at barn selv velger å engasjere seg i en aktivitet av egen, fri vilje. Den er mer varig og fører til bedre innsats og velvære enn ytre motivasjon, sier Diseth.

Registrering og belønning gjør altså at barna endrer oppmerksomheten sin fra det å lese eller gjøre matteoppgaver til selve belønningen. 

Dette øker ytre og reduserer indre motivasjon, ifølge Diseth.

– Indre motivasjon er en nærmest evig kilde til engasjement, mens ytre motivasjonsfaktorer mister sin effekt over tid, sier han.

Mengdetrening bra for lesing

I Mattemaraton og Sommerles er målet at barna skal løse så mange matteoppgaver og lese så mange bøker som mulig.

Mengdetrening er en god idé når det gjelder lesing, ifølge Terje Ogden, forsker ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU).

– Det har vist seg å gi bedre leseferdigheter, sier han.

Det gir derfor mening å oppmuntre barn til å lese mer. Han tror likevel ikke at registrering i en app vil påvirke hvor mye de leser.

– Her betyr det nok mer at foresatte og lærere anerkjenner og gir gode tilbakemeldinger, sier Ogden.

Blir ikke bedre i matte av å løse mange oppgaver

Når det gjelder matematikk, er effekten av mengdetrening ikke like tydelig, ifølge Ogden. Han tror Mattemaraton vil ha liten effekt på elever som allerede strever i matte.

– Det har vist seg vanskeligere å forsere læring i matematikk, sier Ogden.

Han tror Mattemaraton i beste fall kan være spennende for elevene som allerede er dyktige i matematikk – de som deltar ut fra ren lærings- og mestringsglede.

– De som strever med matematikk, trenger ikke mengdetrening, men mer tid til å fordøye det de har lært, sier han.

– Handler ikke om å gjøre mest eller være best

Målet med Mattemaraton er å skape større engasjement for matematikk og skape mestringsfølelse hos elevene, ifølge Vineet Sharma, daglig leder i Mattemaraton. 

– Konkurransen handler ikke om å gjøre mest eller være best, men å fullføre en pedagogisk oppbygget løype på sitt nivå. Elever oppfordres til å samarbeide, diskutere og lære av hverandre, sier Sharma.

– Mange elever opplever for første gang en mestringsfølelse i faget. Det er gjennom mestringsfølelse vi skaper den indre motivasjonen elevene trenger.

Sharma mener premier er en liten del av konkurransen.

– De fungerer mer som nudging enn ren ytre motivasjon, sier han.

– Basert på tilbakemeldinger fra tusenvis av lærere over flere år er vår erfaring at Mattemaraton snur mange elevers negative holdninger til faget fra negative til noe positivt. Det samme gjelder den fysiske aktivitetsdelen, sier han.

I år brukte 200.000 elever nesten en million timer på matematikk i mai, og de tilbakela over åtte millioner kilometer, ifølge Sharma.

– Mattemaraton er ikke mengdetrening. Oppgavene er varierte, gode og har en stor bredde. Løypene dekker læreplanene og er et fint utgangspunkt for både repetisjon og innlæring, sier Sharma.

Økte motivasjonen til å lese

Prosjektlederen for Sommerles.no, Siri Haga Torgersen, sier at de er klar over forskningen som viser at ytre motivasjon i noen tilfeller kan ødelegge for gleden ved aktiviteten.

– Vi opplever likevel at de fleste deltakerne blir motiverte til å lese mer enn de ellers ville gjort, ved å være med på Sommerles, sier hun.

– Det handler ikke om å premiere barna for noe de allerede liker å gjøre, men å motivere dem som leser lite, til å lese mer.

Torgersen viser til en spørreundersøkelse fra i fjor. Der svarte 63 prosent av de nesten 4.000 foreldrene som var med, at lesemotivasjonen til barna hadde økt i høy grad av at de var med på Sommerles.

Leser 1.500 sider i løpet av sommeren

– Barn er forskjellige og motiveres av forskjellige ting. Selv om premiene er svært populære, er vårt inntrykk at de som allerede liker å lese, ikke er så opptatt av selve premiene. De er like mye opptatt av å loggføre det de leser, se hvor langt de klarer å komme i level og følge med på hva vennene deres har lest og likt, sier hun.

Ifølge Torgersen leser en deltaker i snitt 1.500 sider i løpet av sommeren.

– Lesing er en ferdighet som må trenes opp, og det er ingen som synes det er gøy å gjøre noe man ikke er flink til. For at det skal være gøy å lese, må man ha en viss lesekompetanse for å få leseforståelse og flyt i lesingen, sier hun. 

Torgersen peker på en undersøkelse som viser at barn som var med på Sommerles, tapte svært lite lesekompetanse i løpet av sommeren, sammenlignet med barn som ikke deltok. 138 barn i fjerde, femte og sjette klasse var med i studien.

Ingen motsetning mellom ytre og indre motivasjon

Premier, registrering og poeng er altså alle ytre motivasjoner, mens indre motivasjon er lysten til å lære eller til å løse en oppgave uavhengig av om du får noe igjen for det.

Ole Jacob Madsen er psykolog ved Universitetet i Oslo. Han forteller at det finnes forskning som utfordrer forestillingen om at indre og ytre motivasjon er motsetninger.

– Det er mulig for skoleelever både å være motivert av mestring for mestringens skyld og av å få en god karakter eller en god poengskår, sier han.

• Les mer i denne kronikken på forskning.no: Indre og ytre motivasjon for læring er ikke nødvendigvis motsetninger.

Leser flere bøker og sykler mer

Madsen har selv barn i skolealder og forteller om egne erfaringer:

– Både Sommerles-kampanjen og loggføring av fysisk aktivitet Kikora har gjort at barna mine maser om at vi må komme oss på biblioteket for å låne flere bøker, og de ber om å få dra på sykkelturer på ti kilometer.

Kikora er navnet på det nettbaserte læremiddelet for matematikkopplæring. Det er der Mattemaratonen foregår. I tillegg til å registrere matteoppgaver, skal barna også registrere fysiske aktiviteter.

– Det kan jo være at barna erfarer underveis at å lese en bok eller å sykle er gøy og at de derfor blir mer tilbøyelige til å gjøre aktiviteten senere også – uavhengig av belønning, sier han.

Skolene må gjøre avveininger

– Det virker på meg som om barn fortsatt spiller fotball i friminuttet eller hopper på trampolinen i hagen på eget initiativ også, sier Madsen.

Han er likevel enig i at det kan være en risiko for at barna fortsetter med dette bare så lenge den gir premier.

– Derfor er det viktig at skolene passer på at det er en avveid balanse og at ikke alt blir spillifisert, sier Madsen.

LES OGSÅ

Spør en forsker: Kan du trene opp viljestyrken?

Grunnskoler med uteundervisning har mer motiverte elever