To verdenskriger, den spanske borgerkrigen, spanskesyken og en koronapandemi.

Alt dette overlevde Maria Branyas Morera, som døde i fjor som verdens eldste menneske.

Hun ble 117 år og 168 dager gammel.

Forskere har lenge fulgt med på den spanske kvinnen, for hva kan genene hennes fortelle om det å leve så lenge?

I en ny studie, publisert i Cell Reports Medicine, har spanske forskere undersøkt Maria Branyas Moreras biologiske alder ved å se på de små kjemiske merkene på DNA-et hennes.

Biologisk var hun ti år yngre

De fant ut at den biologiske alderen hennes var omtrent ti år lavere enn hennes faktiske alder. 

– Det er interessant at hennes biologiske alder ser ut til å være under 117 år, for det er vår beste markør for hvor raskt vi eldes, sier Morten Scheibye-Knudsen.

Han er aldringsforsker ved Københavns Universitet og aktuell med boken Udødelig.

Forskerne i studien fant også ut at:

• Maria Branyas Morera hadde genvarianter som er svært sjeldne. Det tyder på at genene beskyttet henne mot vanlige aldersrelaterte sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft.

• De inflammatoriske markørene i blodet hennes var lave. Kroppen hennes kjempet ikke konstant med betennelser, som er en kjent drivkraft bak aldersrelaterte sykdommer.

• Bakteriene i tarmen hennes lignet på dem man finner hos langt yngre personer. Det kan skyldes gunstige bakterier fra slekten Bifidobacterium, som er essensielle for tarmhelsen og som vanligvis avtar hos eldre. Ifølge forskerne kan det at hun spiste yoghurt hver dag, ha hatt en positiv effekt.

Gode gener

Dette er en spennende studie, mener Lene Juel Rasmussen, professor i molekylær aldring ved Københavns Universitet.

– 117 år og 168 dager, det er veldig gammelt. Og det ser ut til at hun har hatt gode gener, når vi ser på disse kjennetegnene for aldring som for eksempel energimetabolisme, mikrobiom, kronisk inflammasjon og telomerlengde, sier Rasmussen.

– Av gode grunner har vi ikke mye data ennå fra disse «supercentenariene». For det er ikke så mange av dem, legger hun til.

En supercentenarian er en person som er 110 år eller eldre. Av de som blir 100 år gamle, er det bare én av 1.000 som rekker å fylle 110 år.

Flaks, mosjon – og yoghurt 

I studien peker forskerne på at Maria Branyas Morera levde så lenge fordi hun rett og slett var heldig og vant i det genetiske lotteriet. Hun hadde gener som beskyttet mot vanlige aldersrelaterte sykdommer.

– Hun har vært superheldig, ja. For det ser ut til at hun har varianter av viktige gener som har sørget for at hun ikke ble alvorlig syk, sier Rasmussen.

Forskerne peker også på at livsstilen hennes kan ha hatt en positiv effekt på levetiden.

Hun bodde på landet og drev med moderat mosjon. For det meste gikk hun en time om dagen. Hun spiste middelhavskost og tre porsjoner yoghurt daglig. Hun røyket ikke og drakk heller ikke alkohol.

Hun hadde også et stort sosialt nettverk, med mange barne- og oldebarn.

– Vi vet jo fra andre studier at livsstilen vår har veldig stor effekt på aldring, slik som gener har. Så det er trolig samspillet mellom livsstilen og de gode genene som bidro til hennes lange levealder, sier Lene Juel Rasmussen.

Hun skynder seg å legge til at det er viktig å ta forbehold ved studien, noe forskerne også selv understreker.

Forbehold: et casestudie med én person 

Dette er et casestudie, for forskerne har bare undersøkt én person. Derfor kan vi ikke konkludere med at Maria Branyas Moreras gener eller livsstil er nøkkelen til et langt liv.

Det er Morten Scheibye-Knudsen enig i.

– Jeg er overrasket over at studien i det hele tatt er gjennomført, for normalt er det ikke økonomiske midler til en slik studie. Og vi kan ikke bruke det som et vitenskapelig resultat når det er en casestudie, sier han.

– Det er grunnen til at det vanligvis er flere enn én person med i en studie: for å finne ut om endringene er reelle, biologiske eller skyldes måleusikkerhet, altså hvordan prøven er tatt. Når bare én person er med, er det vanskelig å konkludere særlig mye.

– Har skilt det å være gammel fra det å være syk

Til tross for usikkerheten ved metoden, er det funn i studien som er interessante, mener Scheibye-Knudsen.

– Blant annet ser forskerne på mitokondrier, som er et kjennetegn på aldring. Mitokondriene er celledeler som bidrar til å danne energi og spiller en viktig rolle i energimetabolismen. De er cellenes batterier, og de ser ut til å fungere litt bedre hos den gamle damen, sier han.

Forskerne tok prøver fra blod, spytt, urin og avføring da Maria Branyas Morera var 116 år gammel.

– Forskerne har gått svært grundig til verks, sier Lene Juel Rasmussen.

– Studien bekrefter noe vi uansett antar har innflytelse på lang levetid: inflammasjon, mikrobiomet og energimetabolisme. Der kan forskerne se at det er sannsynlighet for en fordel i genene hennes.

Studien tyder på at selv om kroppen til Maria Branyas Morera hadde tydelige tegn på et langt levd liv, var hun beskyttet av biologiske faktorer som holdt sykdommer som vanligvis rammer eldre mennesker, unna.

En av de spanske forskerne, doktor Manel Esteller fra Josep Carreras leukemiforskningsinstitutt i Barcelona, sier til The Guardian:

– Den vanlige regelen er at vi blir sykere når vi blir eldre, men hun var et unntak, og vi vil gjerne forstå hvorfor.

– For første gang har vi klart å skille det å være gammel fra det å være syk.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

– Aldri ta helse- og livsstilsråd fra hundreåringer, sier forsker

Den vanligste alderen å dø på er høyere enn gjennomsnittlig levealder. Hvordan kan det ha seg?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev