Det er godt kjent at antibiotika påvirker bakteriene vi har i tarmen på kort sikt.

Mindre studier har vist at en tablettkur kan gjøre at det blir færre ulike typer bakterier i tarmen. Det kan igjen være knyttet til større risiko for ulike sykdommer.

Samtidig kan det komme en oppblomstring av bakterier som skaper sykdom. Det gjelder for eksempel E.coli og den fryktede Clostridioides difficile – som en sjelden gang gir alvorlig tarminfeksjon. 

Men hvor lenge varer forstyrrelsene i tarmen etter en antibiotikakur?

Det har svenske forskere forsøkt å finne ut av.

15.000 tarmprøver

Gabriel Baldanzi fra Uppsala Universitet og hans samarbeidspartnere brukte analyser av tarmfloraen til nesten 15.000 deltagere, tatt i tre tidligere studier i Sverige.

I tillegg hentet forskerne inn registerdata om hvilke medisiner – deriblant antibiotika – deltagerne hadde fått på resept i de siste åtte årene før tarmfloraprøven ble tatt.

Slik kunne de se om det var noen sammenheng mellom antibiotikabruk og kvaliteten på bakteriesamfunnet i tarmen.

Resultatene viste altså en slik sammenheng.

Opptil åtte år

De som hadde tatt antibiotika, hadde ofte en fattigere tarmflora.

Forskerne fant størst reduksjon i mangfoldet av bakterier hos de som hadde tatt antibiotika mindre enn ett år i forveien.

Men forstyrrelser fantes også i gruppene som hadde tatt antibiotika mellom ett og fire år før. Ja, til og med hos de som hadde brukt antibiotika så mye som åtte år tidligere.

Bare én kur med antibiotika, tatt fire til åtte år før tarmprøven, var knyttet til endringer i tarmbakteriene sammenlignet med deltagere som ikke hadde brukt noen slik medisin.

Og jo flere antibiotikakurer deltagerne hadde tatt, jo færre ulike typer bakterier var det i tarmen.

– Relevant for Norge

Frederik Emil Juul ved Universitetet i Oslo forsker selv på tarmflora, men har ikke vært med på den svenske studien. Han mener resultatene er interessante.

– Dette er en stor og grundig studie, sier han til forskning.no.

– Resultatene er også relevante for oss i Norge.

En av utfordringene innen forskning på tarmbakterier er at sammensetningen av mikrober kan variere veldig fra land til land. Dermed er det ikke sikkert at resultatene fra ett land kan si noe om menneskene i et annet.

– Men i Sverige er de ganske like oss, sier Juul.

Han understreker imidlertid at det viktig å få med seg nyansene.

– Det var blant annet stor forskjell mellom ulike typer antibiotika undersøkt i studien og grad av forstyrrelser i tarmfloraen.

Dessuten må vi ikke glemme at antibiotika kan redd liv.

– Det er stor bevissthet i befolkningen om at man ikke skal bruke antibiotika unødig. Men noen pasienter er redde for å ta antibiotika selv når de trenger det og da har det bikket feil vei, sier Juul.

Stor forskjell mellom antibiotika

Den svenske studien viste altså at slett ikke alle typer antibiotika var knyttet til store forandringer i tarmfloraen.

De største forstyrrelsene var koblet til tre typer antibiotika: klindamycin, fluorokinoloner og flukloksacillin. Dette er bredspektrede stoffer som virker på mange ulike bakterier. De er også tidligere kjent for å kunne gi problemer med tarmfloraen.

De åtte andre typene som ble undersøkt, var bare knyttet til små endringer. Dette gjaldt for eksempel Penicillin V og nitrofurantoin. De er mer smalspektret, som betyr at de bare virker på noen få typer bakterier. Legene velger helst slike midler der det er mulig.

– Antibiotikaene som velges først og dermed brukes mest, for eksempel mot urinveisinfeksjoner, er de som forstyrrer minst, sier Juul.

– Det er betryggende.

Kan være andre årsaker

Juul understreker at den svenske studien har noen svakheter. Den viktigste er at studien bare viser at det er en sammenheng mellom antibiotika og forstyrrelser i tarmfloraen. Vi kan derimot ikke vite om det er antibiotikaen i seg selv som forårsaket forstyrrelsene.

Likevel er det tegn som antyder at legemidlene kan være selve årsaken, mener Juul.

– Det er for eksempel en tidsassosiasjon – det er større forstyrrelser jo kortere tid det er siden antibiotikakuren, sier han.

– Det er også en sterkere sammenheng for de som har brukt mer enn ett antibiotikum.

Fordeler og ulemper

Et viktig spørsmål er selvsagt om det var infeksjonen – ikke antibiotikaen – som ga forstyrrelser i tarmen. Men Juul tror ikke det er veldig sannsynlig.

– Disse antibiotikaene er typisk brukt for hudinfeksjoner, urinveisinfeksjoner og luftveisinfeksjoner, ikke for infeksjoner i mage- og tarmkanalen.

Forskerne har også gjort beregninger for å utelukke at det var andre faktorer – som sykdom eller andre legemidler – som ga forstyrrelsene.

Alt i alt styrker studien mistanken om at antibiotika kan ha langvarig effekt, mener Juul.

– Når man veier opp fordelene og ulempene ved å ta et antibiotikum, så kan dette være en faktor man kan legge til på ulempesiden, sier han.

– Men igjen: Er det nødvendig og anbefalt av legen, så bør man absolutt ta antibiotika.

Referanse:

G. Baldanzi, m. fl., Antibiotic use and gut microbiome composition links from individual-level prescription data of 14,979 individuals, Nature Medicine, mars 2026. Sammendrag.

LES OGSÅ

Vegetarianere hadde lavere risiko for fem typer kreft

Norsk studie testet det motsatte av det vanlige rådet mot irritabel tarm

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev