Her er verdens dyreste materiale på kjøretur for første gang

Fysikere har lykkes med å transportere antimaterie. 

CERN-lastebil med antiprotoner kjører i rundkjøring på solrik dag
92 antiprotoner var på kjøretur i CERN.
Publisert

Fysikere i CERN har lykkes med å transportere antimaterie på en 30 minutter lang kjøretur rundt på forskningsanlegget. 

92 antipartikler ble grundig beskyttet i et ett tonn tungt apparat med et supernedkjølt vakuum-kammer.  

Å håndtere antimaterie er langt ifra noen enkel oppgave. Partiklene utslettes i det øyeblikk de kommer i kontakt med vanlig materie.

Antipartikler er som speilbildet av vanlige partikler. De er identiske, bortsett fra at de har motsatt ladning og magnetisk moment. 

Når et proton møter sin negative tvilling, et antiproton, annihilerer begge umiddelbart.

Derfor ble de flyttet 

Forskere i BASE-prosjektet ved CERN jobber med å studere egenskapene til protoner og antiprotoner i detalj.

Små forstyrrelser ved forskningsanlegget i CERN gjør at fysikerne ønsker å flytte antimaterie til andre laboratorier i Europa for å få enda mer nøyaktige målinger.

Da må de klare å frakte antimaterie over lange distanser uten at partiklene forsvinner på veien. 

Teknikere med hjelmer overvåker apparat som heises inn i lastebil i hall
Her er apparatet som ble lastet om bord i lastebilen.

– Noe menneskeheten aldri har gjort før

Den 24. mars gjennomførte et team ved CERN den første kjøreturen med antimaterie i bagasjen. 

– Dette er noe menneskeheten aldri har gjort før, det er historisk, sa Stefan Ulmer, fysiker ved Heinrich Heine University Düsseldorf i Tyskland til Nature.

 Milepælen ble feiret med champagne. 

Antimateriet måtte holdes helt for seg selv. Det kan ikke komme i kontakt med veggene i beholderen eller partikler som svever rundt. 

Forskerne løste dette ved å holde antimaterialet i et strengt vakuum. Tomrommet kan sammenlignes med forholdene i verdensrommet, skriver The Guardian. Beholderen er nedkjølt til minus 269 grader, slik at annen gass i kammeret fryser på veggene, beskrives det i en artikkel fra Heinrich Heine University Düsseldorf

Antipartiklene holdes samlet i midten av beholderen og unna veggene ved hjelp av  sterke magnetiske og elektriske felt. 

Vil finne svar på fysikk-mysterium

Antimaterie-fabrikken ved CERN er den eneste plassen i verden hvor anti-protoner produseres, lagres og studeres.

– Maskinene og utstyret i CERNs antimateriefabrikk, der BASE holder til, skaper svingninger i magnetfeltet som begrenser hvor langt vi kan presse presisjonsmålingene våre, forklarer Stefan Ulmer i en pressemelding

Forskerne ønsker derfor å kunne transportere antimaterie til andre laboratorier i Europa. I første omgang til Heinrich Heine University Düsseldorf i Tyskland. 

Håpet er at dette skal bidra til svar på hvorfor det er mer materie enn antimaterie i universet. Det skal nemlig ha blitt laget like mye av hver under big bang. 

Stoffene burde ha utslettet hverandre. Da hadde galakser og planeter aldri blitt laget. 

Heldigvis endte materie opp med å dominere. Forskere tror det må skyldes en liten forskjell mellom materie og antimaterie som ikke er oppdaget ennå. 

Hva skjer om noe går galt i lastebilen?

Når antimaterie og materie annihileres, blir masse omgjort til energi. Effektiviteten er omtrent 50 ganger bedre enn ved fusjon. 

Dersom store mengder antimaterie og materie møtte hverandre, ville energiutløsningen blitt voldsom. 

Det er imidlertid ingen fare for det på lastebilen. Skulle apparatet feile, ville de knapt hundre antimaterie-partiklene ikke utløse mer energi enn en milliondel av en joule. Å trykke på en tast på tastaturet utgjør 10.000 ganger mer energi, ifølge CERN

Skulle man klare å lage et gram med antimaterie, ville det utløse like mye energi som en atombombe, ifølge Nature

Det ville imidlertid kostet billioner av dollar å lage. Dessuten ville det tatt så lang tid å produsere som ti ganger universets alder med dagens tempo, ifølge nettstedet. 

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS