Ny forskning fra NTNU viser at risikoen for at ungdommer skader seg selv øker dersom barna opplever at foreldrene kjefter, er negative eller fiendtlige ovenfor barnet fra tidlig alder.
Det er fem ganger så mange jenter som skader seg selv sammenlignet med gutter. I de færreste tilfellene er foreldrene kjent med at ungdommene skader seg selv.
Forskerne understreker viktigheten av at foreldre tidlig blir bevisste eget stress og negativitet, og hvordan dette påvirker barnet og relasjonen til barnet.
For
første gang er sammenhengen mellom stressa foreldre og selvskading hos
ungdommer undersøkt.
– Den vanligste formen for selvskading er kutting, sier Lars Wichstrøm, professor i psykologi ved NTNU.
Han har i samarbeid med Tove Wichstrøm, universitetslektor ved NTNU og spesialsykepleier i psykiatri, nettopp publisert en ny studie selvskading.
Studien viser at risikoen for at ungdommer skader seg selv øker dersom barna opplever at foreldrene kjefter, er negative eller fiendtlige ovenfor barnet fra tidlig alder.
Med selvskading menes at man bevisst skader seg selv uten et ønske om å dø av det.
Kutting, dunking og
brennmerking
Studien
viser også at det er fem ganger så mange jenter som skader seg selv
sammenlignet med gutter. I de færreste tilfellene er foreldrene kjent med at
ungdommene skader seg selv.
Selvskading
i form av kutting kan innebære å rispe seg selv med en skarp gjenstand eller å
skjære seg i huden med en kniv.
– Dunking
er også en form for selvskading, sier Lars Wichstrøm.
Dunking
innebærer å slå hodet sitt i for eksempel et bord. En annen vanlig form for
selvskading er å brennmerke seg selv med en sigarettglo eller et stearinlys.
–
Selvskading er et forsøk på å mestre en uutholdelig situasjon. Det kjennes
lettere ut å ha det fysisk vondt enn å ha det smertefullt inne i seg selv.
Selvskading er et tegn på en dyp fortvilelse, sier Tove Wichstrøm.
– Hvis man fanger opp at ungdommen i huset skader seg selv er det viktig å ikke bli sint og kjefte, men heller være nysgjerrig og undrende om hva som fører til at ungdommen har det fælt, sier Tove Wichstrøm, universitetslektor ved NTNU og spesialsykepleier i psykiatri.(Foto: Anne Sliper Midling / NTNU)
Ble intervjuet med
dukker
Trenger du noen å snakke med?
Ring:
Mental Helses Hjelpetelefon Telefon 116
123 (hele døgnet)
Kirkens SOS Telefon 22 40 00 40 (hele
døgnet)
I studien
fulgte forskerne 759 barn fra de var fire år til ungdomstid. Da barna var seks
år gamle ble de spurt om hvordan de opplevde samspillet med foreldrene sine.
For å
intervjue så små barn ble det brukt en metode som er utviklet ved University of
California, Berkely. Intervjueren bruker hånd-dukker for å spille frem ulike
situasjoner som barnet kan kjenne seg igjen i eller ikke.
En dukke
kan for eksempel si «Mammaen min er ofte sint på meg», mens den andre sier
«Mammaen min er nesten aldri sint på meg, hva med din mamma?» eller «Pappaen
min kjefter på meg når han er sint» og den andre sier «Pappen min kjefter ikke
på meg når han er sint. Hva med din pappa?». Det ble i intervjuet spurt om et
visst antall slike situasjoner, og svarene ble skåret etter hvor enige barna
var med den ene eller andre dukken.
De samme
barna ble intervjuet med en annen og mer alderstilpasset intervjumetode da de
var 12, 14 og 16 år gamle.
Studien
viser at hver tiende ungdom hadde drevet med bevisst selvskading uten et ønske
om å dø av det, mens tre prosent hadde så vedvarende og hyppig selvskading at
det tilfredsstilte kriteriene for selvskadingslidelse.
Foreldrene
ble også intervjuet både da barnet var seks år gammel og som ungdom.
For å intervjue seks år gamle barn ble det brukt en metode utviklet ved University of California, Berkely. Intervjueren bruker hånd-dukker for å spille frem ulike situasjoner som barnet kan kjenne seg igjen i eller ikke.(Foto: University of California)
Ble spurt om stress i
foreldrerollen
– Vi
vet ikke om det var noe spesielt som skjedde da barna var seks år gamle, eller
om det barna fortalte om i intervjuet var en samhandlingsstil som har vedvart
også i tiden etterpå, sier Tove Wichstrøm.
Forskerne
fant at barn som beskrev foreldrene som negative og fiendtlige, hadde økt
risiko for å drive med selvskading i ungdomsårene.
– Det er
viktig å huske at dette er barnas oppfattelse av foreldrene, og ikke
nødvendigvis hva som har skjedd, understreker Lars Wichstrøm.
Forskerne
fant også at barn som hadde foreldre som selv rapporterte om stress i
foreldrerollen, hadde økt risiko for å drive med selvskading i ungdomstiden.
Studien
undersøkte ikke generelt stress hos foreldrene, men stress i foreldrerollen.
– Det
kan handle om stress i forhold til mangel på tid, mange nye oppgaver, at
barnets behov går utover parforholdet, at barnet ikke bekrefter vedkommende som
foreldre eller at det er vanskelig å få god kontakt med barnet. Noen synes også
at det er stressende å rydde opp leker eller andre praktiske gjøremål, sier
Lars Wichstrøm.
Mener at selvskading
ikke fantes før i stort omfang
Begge
forskerne understreker viktigheten av at foreldre tidlig blir bevisste eget
stress og negativitet, og hvordan dette påvirker barnet og relasjonen til
barnet.
– Som
voksen blir man så klart mindre til stede når man er fanget i sitt eget stress,
og man klarer dårligere å speile andre når man er oppkavet eller sliten. Hvis
man fanger opp at ungdommen i huset skader seg selv er det viktig å ikke bli
sint og kjefte, men heller være nysgjerrig og undrende om hva som fører til at
ungdommen har det fælt, sier Tove Wichstrøm.
Lars
Wichstrøm mener at selvskading som løsning på indre smerte er noe relativt
nytt, og at det er noe som ungdommer lærer av hverandre gjennom for eksempel
sosiale medier eller blogger. En studie fra Universitetet i Oslo viser at
selvskading hos unge økte fra fire prosent i 2002 til 16 prosent i 2018.
Annonse
– Jeg
tror ganske sterkt at dette ikke fantes for mange tiår siden. Den gangen tenkte
man ikke på at det å kutte seg var noe som kunne avlaste vanskelige følelser.
Før selvskading ble beskrevet på nett eller i populærkulturen så var det ikke
noe man nødvendigvis kom på, sier Wichstrøm.
Han mener
at det er viktig at voksne formidler at når ungdom har det fælt så går det an å
løse smerten gjennom å snakke sammen, ta et skritt tilbake fra det som er
vanskelig og bli kjent med hvordan man kan regulere følelser på ulike
måter.
