EU, og Norge gjennom EØS-avtalen, har et av verdens strengeste regelverk for leker og sikkerhet.

Allikevel ender farlige leker stadig vekk opp på barnerommene våre, blant annet fordi vi handler så mye på internett.

Det ble importert leker for over 76 milliarder kroner til EU i 2023, ifølge en pressemelding fra EU-parlamentet. 80 prosent av dem kom fra Kina.

Senest forrige uke advarte Forbrukerrådet om at det ikke er trygt å handle leker på verken Temu eller Shein, særlig ikke til de minste barna. Flere av lekene hadde små deler som løsnet og som kunne utgjøre kvelningsfare for barna.

EU har et varslingssystem for når farlige forbrukerprodukter oppdages. Den største kategorien i fjor var kosmetikk, som utgjorde 36 prosent av varslene. På andreplass kom leker, med 15 prosent av varslene. Halvparten av varslingene om leker handlet om farlige kjemikalier.

Nå blir regelverket enda strengere.

Forbyr flere farlige stoffer

I et oppdatert leketøysdirektiv som ble vedtatt i november, har EU bestemt seg for:

• Å forby flere kjemikalier, deriblant alle PFAS, også kjent som evighetskjemikalier, og de farligste bisfenolene.
• Å kreve at produsentene må vurdere mulige farer – kjemiske, fysiske, mekaniske og elektriske. Lekene skal testes for brannfare, hygiene og radioaktivitet – målt mot barns sensitivitet. Digitale leker skal også vurderes opp mot risiko for barns mentale helse.
• Alle leker må ha et synlig digitalt pass som viser at de følger de nye sikkerhetsreglene. Disse digitale passene skal gjøre det lettere å overvåke markedet og kontrollere importerte varer.

Reglene skal gjelde for alle leker som selges i EU, uavhengig av hvor de er produsert.

Forsker: Kjempebra at PFAS som gruppe forbys

– Det er første gang jeg kjenner til at EU regulerer alle PFAS som en gruppe, sier Dorte Herzke ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Hun er analytisk kjemiker ved Folkehelseinstituttet og ekspert på miljøgifter og plastforurensning.

PFAS er en gruppe på tusenvis av helseskadelige kjemikalier som kalles for evighetskjemikalier. Når de først er i naturen eller i kroppene våre, så blir de der lenge.

«Målrettet bruk av per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) i leker, leketøyskomponenter eller mikrostrukturelt distinkte deler av leker er forbudt», står det i dokumentet som ble forhandlet frem i sommer og vedtatt i november.

– Dette er kjempebra, sier Herzke.

– Kanskje denne reguleringen kan brukes som en mal for andre produkter som kan inneholde PFAS, foreslår hun.

Den norske regjeringen er et av landene som står bak et forslag om å forby alle PFAS til alle bruksområder.

Laget for å kunne endres fortløpende

Også de farligste bisfenolene blir forbudt å bruke i leker.

I 2023 satte EUs organ for mattrygghet betydelig ned grensa for hva vi tåler av daglig inntak av bisfenoler. Stoffet er hormonforstyrrende og kan påvirke nervesystemet og reproduksjonsevnen.

Ifølge en FHI-rapport fra 2023 hadde norske barn høyere nivåer av Bisfenol A og PFAS i blodet enn det som anses trygt.

– Bisfenol A er foreslått totalforbudt. Det skal måles med tester som sjekker om bisfenol lekker ut av lekene istedenfor å måle det i selve lekene. Det er en mer nøyaktig og følsom måte å måle det på og er en skjerping fra tidligere, sier Herzke.

Bisfenol B forbys med lignende tekst som for PFAS. I tillegg kan en gruppe på over 30 bisfenoler som for øyeblikket testes, også bli tatt med i reguleringen.

– Nye grenseverdier for kjemikalier skal nå kunne endres fortløpende, når ny kunnskap kommer fram, uten formelle og tidkrevende endringer i lovverket, sier Herzke.

Mye bedre enn det vi har

Også lekesminke faller inn under den nye reguleringen.

– Det kan føre til at lekekosmetikk kommer til å inneholde færre miljøgifter enn vanlig kosmetikk. Det er jo litt oppsiktsvekkende, kommenterer Herzke.

Det nye regelverket er mye bedre enn det vi har i dag, ifølge eksperten.

– Den nye reguleringen er mye mer omfattende enn før. EU har dessuten her klart å lage en mer fleksibel og dynamisk forordning som raskere kan tilpasses dagens kunnskap, sier Herzke.

– Det som er dumt, er at den ikke vil gjelde før om nesten fem år. Og så omfatter den ikke mikro- og nanoplast. Men den dekker alle leketøy, uten aldersgrense. Så julehandelen i 2030 blir mye tryggere.

Skuffende å måtte vente i 4,5 år

Elin Volder Rutle er fagsjef for bærekraft i Forbrukerrådet. Også hun trekker fram at det er bra med enda strengere krav til hvilke kjemikalier som kan brukes i produksjon av leker.

– Vi er glade for at EU har lyttet til blant annet forbrukerorganisasjonene når de nå strammer inn regelverket slik at leker skal bli tryggere, sier Rutle.

Tidligere i år viste en undersøkelse gjennomført av klima- og miljøforskningsinstituttet NILU at helt vanlige norske barnerom inneholdt flere potensielt skadelige kjemikalier.

Forbrukerrådet har påpekt at internettilkoblede leker kan true barns sikkerhet og personvern. De har også advart mot internasjonal netthandel.

– Vi har i flere runder advart mot å kjøpe leker fra internasjonale netthandelsplattformer som Temu og Shein, fordi gjentatte tester viser at de ikke oppfyller grunnleggende sikkerhetskrav og også ofte inneholder uønskede kjemikalier, sier Rutle.

Hun er fornøyd med at det nye regelverket gir et tydeligere ansvar til disse plattformene for å sikre at det som selges, ikke er helseskadelig eller farlig på andre måter.

– Samtidig er vi svært skuffet over at det skal ta hele 4,5 år før reglene trer i kraft. Det er uforståelig at vi skal måtte vente til 2030 før lekene i butikkene er frie for skadelige kjemikalier og andre helserisikoer.

Nødvendig for å sikre smidig overgang

De nye reglene er en oppdatering av leketøysdirektivet som først kom i 2009. De trer i kraft så snart de er offisielt publisert. Men landene får 4,5 år på seg til å iverksette de nye endringene.

– Fire og et halvt år kan virke lenge, men denne perioden er nødvendig for å sikre en smidig overgang, sier Marion Walsmann til forskning.no.

Walsmann er tysk medlem av EU-parlamentet og ansvarlig for arbeidet med det nye regelverket.

– Leker som følger dagens regelverk, er ikke per se utrygge, sier hun.

Og de tekniske spesifikasjonene for de digitale produktpassene som firmaene nå skal lage, har ikke blitt vedtatt ennå, forteller hun.

– Dette er prosesser som vil ta tid, også når det gjelder nye grenser for kjemikalier, sier Walsmann.

– Forhandlere må ha mulighet til å selge varer som allerede er produsert og kjøpt inn, slik at de ikke må destrueres, spesielt av bærekraftshensyn, sier hun.

LES OGSÅ

Forskere roper varsku: Vi må gjøre mer for å beskytte barn fra kjemikalier

Er tran sunt selv om det inneholder miljøgifter?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev