Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.
Testet 2000 elever: Ble flinkere til å lese og regne av mer fysisk aktivitet
Og tar du i hardt nok, presterer du enda bedre.
Fysisk aktivitet gjør at du presterer bedre på skolen, eller i hvert fall på nasjonale prøver, som ungdommene har blitt målt på.
En ny studie med over 2000 tilfeldig utvalgte norske ungdommer bekrefter dette.
Den viser også at resultatene ble enda bedre for de som også kom i bedre fysisk form, og at det ikke gjorde noe om man tok tid fra teoritimene for å røre på seg.
Begge ble flinkere
I studien fikk ungdom 2 ekstratimer med fysisk aktivitet hver uke inn i timeplanen. Dette ble gjort på 30 skoler.
Elevene på ti av skolene var lærerstyrt – en lærer styrte hva ungdommene skulle gjøre – mens ungdommene på ti andre skoler fikk styre aktivitetene selv.
Ungdommene på de siste ti skolene fulgte vanlig opplegg. De var med for sammenlikningens skyld.
– Det overraskende for oss var at elevene i begge de to testgruppene forbedret prestasjonene på nasjonale prøver i løpet av prosjektperioden, sier Runar Barstad Solberg.
Han har gjennomført studien i forbindelse med doktorgraden sin, sammen med en stor prosjektgruppe.
Mer trøkk, bedre resultat
– Funnene indikerer at ungdommene lærer teori lettere hvis de er mer fysisk aktive, sier han.
Men – mer uventet: Prosjektet viser også at det å lære bedre, ikke påvirkes av hvor intense aktivitetene er – inntil et visst punkt. Det er litt komplisert.
– All ekstra fysisk aktivitet har effekt, men hvis du i tillegg øker den fysiske formen, får du enda bedre resultater, forklarer han.
Litt bedre karakterer
Ungdommene på de 30 skolene ble testet i norsk og matte. Og at de faktisk ble flinkere i løpet av perioden med ekstra aktivitet, er det ingen tvil om. De ble testet gjennom de obligatoriske «nasjonale prøver».
– På disse prøvene er gjennomsnitts-skåren 50 poeng. Ungdommene bedret resultatene sine med jevnt over to poeng, uansett hvilken testgruppe de var i. Det er en både klar og god endring, slår Solberg fast.
Selv om to poeng nok kan virke lite og det er vanskelig å si nøyaktig hvilke konsekvenser det gir, mener forskeren at resultatene er svært positive.
– Det blir det samme som at alle, i gjennomsnitt, har gått litt opp i karakter, sier han.
Årsak i hjernen
Det mest spesielle er likevel at prestasjonene øker nesten like mye i begge de to testgruppene, altså på skolene der ungdommene enten styrer sine egne aktiviteter eller hvor en lærer var med å styre at aktiviteten ble gjennomført med ønsket intensitet.
Det skjedde selv om den selvstyrte gruppa tok det hele mye roligere.
– Det betyr at den fysiske aktiviteten i seg selv er det viktigste, sier Runar Barstad Solberg.
Han og de andre forskerne bak studien mener årsakene ligger både i hjernen, det fysiske og sosiale.
Økt aktivitet trigger mekanismer i hjernen som kan gi bedre konsentrasjon og læring. Fysiske avbrekk, at man får gjøre ting man liker og får arbeide med stoff på andre måter, bidrar trolig også til at læringen i stillesittende fag går lettere.
Fysisk aktivitet virker
Runar Barstad Solberg og resten av prosjektgruppen ba lærerne rapportere hvor flittig de klarte å å gjennomføre prosjektet hver uke. Han er overveldet over responsen.
– Det har vært helt utrolig. De ukentlige rapportene fra skolene viser at både lærere og elever klarte å følge opp 80 prosent av maksimal-målet. Det er godt gjort, sier han.
Mange av lærerne som var skeptiske til prosjektet, ble overbevist.
– Dette betyr at prosjektet er gjennomførbart i den virkelige verden og at opplegget med mer fysisk aktivitet inn i skoledagen er greit å gjennomføre på andre skoler. Fremfor alt viser det at fysisk aktivitet virker på resultatene.
Enkelt og positivt tiltak
De 30 deltakerskolene fikk 900 kroner for hver elev til å gjennomføre prosjektet. Om dette skulle bli skalert opp til nasjonalt nivå, så vil totalkostnaden bli betydelig. I tillegg til at skoletiden kan måtte utvides, må trolig også skoletransporten legges om en del steder.
– Man kan også la være å utvide skoletiden og heller ta all tiden fra teoritimer, men selv om det bare kutter teoritimene med ti prosent, sitter det nok langt inne, sier han.
Likevel tar både kommuner og enkeltskoler stadig kontakt.
– Det er moro. Vi har jo visst at fysisk aktivitet er relativt enkelt og positivt, og vi har tall på hvordan det slår ut. Det er ingen tvil om at aktive elever lærer bedre, selv om teoritid ofres.
Referanse:
Runar Barstad Solberg: Physical activity, physical fitness and academic performance among adolescents. Intervention effects from the School in Motion study – a cluster randomized controlled trial. Doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole, 2022. (Nettside på UiA om avhandlingen)
Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:
-
Slik vil forskarane gjere farleg OL-sport tryggare
-
Dette bør du vite om syndromet som rammar mange unge idrettsutøvarar
-
Kreatin, pre-workout og proteintilskudd: treningseffekt eller bortkastede penger?
-
Formtopping: Dette gjer du dei siste vekene før konkurranse
-
Denne forskaren har no ansvar for barnefotballen i Vålerenga
-
Suksesstrenar: – Foreldre og trenarar må dempe ambisjonane
