Nyheter om krig og terror flerrer over nyhetsskjermene, både på tv og i sosiale medier. Hva kan vi gjøre for å skape trygghet hos barn som ser dette? 

Mangeårig samarbeidspartner med Flyktninghjelpen, professor Jon Håkon Schultz gir oss noen gode råd.

– Vi opplever massive nyheter for tiden, både fra Israel, Palestina, Ukraina, Russland og nabolandet Sverige. Det er dramatisk og skremmende for både barn og voksne. Barn har dårligere forutsetninger for å sette dette sammen til en begripelig og håndterbar historie. Derfor trenger de hjelp fra de voksne, forteller Schultz.

Han mener at det kan være krevende for voksne fordi voksne selv blir urolige av dette. Barn får med seg mer enn vi tror. Men får bare med seg små biter av det. De mangler kunnskap og livserfaring til å sette dette sammen til et helhetlig bilde.

– Da må vi forankre vår egen trygghet før vi inviterer til samtaler med barn, sier Schultz.

Informasjon som skaper trygghet

Det handler om å kjenne litt på hvordan vi selv reagerer. Men det er også viktig å orientere seg bak de nyhetene som hele tiden flerrer over skjermene.

– Da kan vi finne informasjon som skaper trygghet. Et eksempel på dette er at vi kan formidle nøktern informasjon om at vi er trygge i Norge. Til de minste barna kan vi si at krigen foregår langt unna, og den kommer ikke hit. 

Schultz sier en annen nyttig presisering kan være å si at vi snakker mye om krigen nå fordi vi er så forskrekket over at det skjer – fordi det skjer så veldig sjelden. Men det er forskjell på å være forskrekket og å være redd. Jeg er ikke redd, og det trenger heller ikke du å være.

I dagens medievirkelighet er det nærmest umulig å skjerme barn fra skremmende nyheter. Hvis barna overlates til seg selv og sin egen tolkning av nyhetene, øker faren for at de blir redde. 

Det beste du som forelder kan gjøre, er å snakke med barna dine om det som har skjedd slik at du kan trygge dem.

– Vi må sjekke hva barna har fått med seg. Hjelpe de til en mer håndterbar forståelse av hva som skjer, sier Schultz.

Hvis ikke så risikerer vi at barna er mye mer redde enn de trenger å være.

Begrense inntrykk

– En annen ting vi kan hjelpe barn og unge med, er å begrense synsinntrykk. Vi må hjelpe barn som er mye på for eksempel TikTok eller Instagram å redusere disse inntrykkene, sier professoren.

Han oppfordrer foreldre til å forklare hvorfor barna bør unngå dette innholdet.

– Foresatte kan innlede en diskusjon med barna og fortelle dem at det ikke er bra for dem å se på dette, anbefaler Schultz.

Han forklarer at man godt kan si til barna at de kan bli skremt eller redde, tenke mye på det man har sett og få problemer med å sove om nettene.

Hvordan man begrenser synsinntrykkene fra apper som TikTok og Instagram, får foreldre bestemme selv. For noen vil det beste være å ha tydelige samtaler, mens andre kan se seg nødt til å slette appene.

– Det er de foresatte som kjenner barna best, så den vurderingen får de ta, mener professor Schultz.

Det er også mulig å påvirke algoritmene, bruke «nei-takk-knappen» eller å skru på foreldreinnstillinger som begrenser eksplisitt og grovt innhold.

Han sier barn er særlig sårbare for inntrykkene i sosiale medier av to årsaker: 

For det første har ikke barn forutsetningene til å forstå komplekse sammenhenger som krigen mellom Israel og Hamas. Videre har barn heller ikke den nødvendige livserfaringen eller forutsetningene til å håndtere reaksjonene man får gjennom nyhetene og av å se skremmende videoer.

– Det er forklaringen på at barn trenger voksen støtte. 

Schultz sier denne støtten kommer ved å hjelpe til med å begrense nyheter og filmer samt å snakke med barna. Det er gjennom samtale at foreldre kan finne ut hva barna har fått med seg slik at en kan korrigere, moderere og supplere forståelsen.

Barn på flukt

Schultz understreker at lærere også har en viktig jobb å gjøre i å snakke med barn. I tillegg har de et ekstra ansvar for en spesiell gruppe barn.

– Noen elever har opplevd krig og har vært på flukt. Da kan den massive mediedekningen bli en påminnelse om det de har opplevd. De kan få tilbake egne minner og reaksjoner. De trenger en del ekstra oppfølging fra lærere og andre nå, sier Schultz.

Pedagogikkprofessor Schultz har utviklet et program som er innført i flere land i Midtøsten, for flyktninger fra blant annet Syria og Irak. 

«Better learning program» (BLP), et samarbeidsprosjekt med Flyktninghjelpen, har i flere år hjulpet lærere å forebygge problemene barn opplever når de er i en krig, og de samme elevene til å mestre skolen – til tross for problemene.

– Programmet bidrar blant annet til å redusere stress slik at elevene får overskudd til å lære og opplever å mestre på skolen, til tross for det vonde som skjer rundt dem, sier Schultz.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Også den nordiske kolonialismen har brukt overgrep og overmakt

• 

  NAD og aldring: Dette skjer i cellene når vi blir eldre

• 

  8. mars: Derfor fungerer KI dårligere på kvinner

• 

  – Å snakke flere språk forsinker aldringen og holder deg mentalt frisk lenger

• 

  Utdanning gir bedre helse. Også når du blir eldre

• 

  Kan knøttsmå databrikker hindre at oppdrettsfisk får sår?

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER