Nordvestpassasjen er kjent for sine utfordrende forhold. Bare mellom 400 og 500 skip har navigert gjennom passasjen de siste 150 årene. 

Dette gjør området til en av de minst utforskede regionene i verden. 

Andreas Altenburger er en av forskerne fra UiT Norges arktiske universitet som skal delta på den planlagte seilasen med SS «Statsraad Lehmkuhl» i august/september. Toktet er i regi av UiT. 

90 prosent ukjente arter

Han forventer å finne nye arter. Spesielt innenfor det som kalles meiofauna. Disse organismene lever på havbunnen. De filtreres ut med spesialiserte nett med en maskestørrelse på mindre enn en millimeter. 

– Vi vet at det er over 90 prosent av artene som lever i havet som vi ikke kjenner til. Vi er derfor ganske sikre på at vi på denne reisen vil oppdage arter som aldri før er blitt sett, sier Altenburger. 

Se bildeserie av kinoryncher. Det er disse små dyrene Altenburger er ekspert på: 

Viktige for økosystemet 

Han skal bruke spesialutstyr for å hente opp prøver fra havbunnen. Disse skal analyseres nærmere på et laboratorium når reisen er over. 

Selv om de store oppdagelsene vil komme senere, vil han også om bord kunne undersøke noen av de små organismene direkte i mikroskopet. 

– Det er fascinerende å se hvor mange ukjente arter som finnes. Disse små organismene spiller en viktig rolle i økosystemet fordi de er viktige ledd nederst i næringskjeden, forklarer forskeren.

Han forteller at jobben deres er å bryte ned organisk materiale, men de vet fortsatt svært lite om dem. 

Tilfeldighetens vitenskap 

Altenburger synes et av de mest spennende aspektene ved reisen er at han skal samle prøver der skipet stopper, uten faste stasjoner. Det åpner for uventede funn. 

– Mange av de mest interessante oppdagelsene skjer på steder vi ikke forventer. Da kan vi også gjøre funn vi ikke hadde regnet med – eller ikke så etter, sier han. 

Kunnskap er viktig 

Altenburger understreker at kunnskap om biomangfold er avgjørende for å forstå og beskytte havets økosystemer. 

Selv om oppdagelsene kanskje ikke har umiddelbar nytteverdi, er artene viktige for å bygge en grunnleggende forståelse av livet i havet. 

– Å gi navn til arter og forstå deres rolle i økosystemet gjør det mulig for oss å snakke om biomangfold på en konkret måte. Dette er grunnleggende for å kunne ta vare på havet, sier han. 

Reisen skal også dokumenteres gjennom bilder og videoer. De skal brukes til å formidle forskningen til et bredere publikum. Andreas Altenburger håper det vil bidra til økt interesse og forståelse for havets skjulte verden: 

– Med denne seilasen tar vi et viktig skritt mot å avdekke havets hemmeligheter og bidra til en dypere forståelse av biomangfoldet i Arktis. 

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Slik kan KI bidra til raskere behandling mot lungekreft

• 

  Forskere har funnet et kostråd som er lett å følge

• 

  Nyoppdaget bakterie oppkalt etter nordlyset er resistent mot antibiotika

• 

  – Også den nordiske kolonialismen har brukt overgrep og overmakt

• 

  NAD og aldring: Dette skjer i cellene når vi blir eldre

• 

  8. mars: Derfor fungerer KI dårligere på kvinner

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER