– Vi voksne har for liten toleranse for at barn har det
ubehagelig, sa professor Åshild Tellefsen Håland ved Universitetet i Agder under Arendalsuka.
Hun har forsket på hva slags tilrettelegging lærere gjør for
elever som har angst.
– Det finnes en omfattende fikse- og tilretteleggingskultur
hos foreldre og lærere, sa hun.
Håland mener at engstelige elever må å lære seg å føle
ubehag.
– Vi trenger at elever får føle på angsten, ikke tilrettelegge
for at de ikke skal føle.
Mye angst på norske skoler
Angstlidelser er den mest utbredte diagnosegruppen blant
barn og unge, ifølge Folkehelseinstituttet.
Håland mener altfor mange barn og unge ikke får effektiv hjelp for disse problemene.
– Min erfaring er at kompetansen til å håndtere dette på skolene er lav.
Angst er noe av det som er mest forsket på i verden, påpekte hun. Det finnes effektiv hjelp, og hjelpen hun snakker om, er kognitiv
atferdsterapi.
Kjernen i kognitiv atferdsterapi er å utsette seg selv for
det man frykter, altså det motsatte av å unngå det.
– Dette viser seg å være svært effektivt mot angst, ifølge Håland.
Ut av klasserommet eller fritak fra muntlig
Det er derfor et paradoks at mange foreldre og lærere velger
å gjøre det motsatte av det forskningen viser, ifølge Håland, nemlig å skjerme
elevene for det de er redde for.
Et eksempel på vanlig tilrettelegging er å ta eleven ut av
klasserommet dersom de opplever angst.
Det kan også være å lage avtaler om at eleven ikke skal bli
spurt i timen, legge undervisning for enkeltelever utenfor klasserommet, gi dem
fritak for prøver og eksamener sammen med andre eller gi dem fritak fra all
muntlig aktivitet.
For mye tilrettelegging
– Det er en utfordring i skolen at engstelige elever møtes
med utrolig mye tilbud om tilrettelegging, sa Håland.
– Det samme mener lærerne, ifølge Håland.
En klar tilbakemelding fra dem er at det gjøres for mye
tilrettelegging for elever med angst som går ut på å fjerne dem fra situasjonen
som gjør dem engstelige.
– Lærere bruker utrolig mye tid på tilretteleggingen. Dette
er imidlertid ingen kritikk av lærere, dette er på systemnivå, sa Håland.
– Dette kan være gode løsninger på kort sikt, men ikke på
lang sikt.
Hun viste til studier som antyder at tilrettelegging faktisk
øker engstelse, blant annet denne studien.
Flere hundre lærere
Håland og hennes kollega Thomas Bjerregaard
Bertelsen ved Sørlandet sykehus har gjennomført en undersøkelse på grunnskolene
i Kristiansand kommune som 244 lærere besvarte.
Lærerne fikk 35 spørsmål om omfanget av
tilrettelegging for elever som slet med angst og hvilken type tilrettelegging
som skjedde i klasserommet.
– Lærere forteller at de i stor grad hjelper
elever med å unngå situasjoner de frykter. Elevene får typisk fritak fra
muntlige presentasjoner, gym, får undervisning utenfor klassen eller får gå ut
av klassen når de måtte ønske. Lærere gjør oppgaver som er elevens ansvar, og de
har også unngått å gjøre oppgaver i klasserommet på grunn av elever som sliter,
sier Håland til forskning.no.
Det er for mye å be om at lærerne skal klare å håndtere dette
på egen hånd, mener hun.
– En lærer som har 30 elever der seks av dem er engstelige, har
ikke sjanse til å følge opp på en god måte.
Da er det lettere bare å gi etter for elevenes frykt og
legge til rette for at situasjonen endrer seg.
Forskjell på psykiske plager og psykisk lidelse
Ifølge Håland er studien den første som har undersøkt
omfanget av tilrettelegging generelt for engstelige elever.
Tidligere studier har kun sett på tilrettelegging i skolen
for dem som har en angstdiagnose. De fleste som sliter med engstelse på skolen, har ikke en angstdiagnose, men engstelsen kan likevel være plagsom og
funksjonsnedsettende.
Det som elever typisk er redd for, er å rekke opp hånda i
klassen, ha muntlige framføringer og ha gym.
Studien er ennå ikke publisert i et vitenskapelig
tidsskrift.
En hjelp som virker
Den kommunen du bor i, skal gi behandling og støtte til
personer med psykiske plager.
Noen kommuner har egne psykiske helsetjenester til barn og
unge, men det er variasjon i hvordan tilbudet er, skriver Helsenorge på sine
nettsider.
Noen skoler tilbyr angstmestringskurs, som skal være et
lavterskeltilbud i skoletiden.
– Politikere sier at lavterskeltilbud
er løsningen, sa Håland.
Men hva er egentlig innholdet? spurte hun.
– Det nytter ikke å pøse på med hjelpefolk inn i skolen,
uten at man gir opplæring i verktøy.
Håland mener det som mangler, er en strategi for å redusere
uhensiktsmessig tilrettelegging for engstelige elever.
– Lavterskelgrupper for engstelse er i liten grad iverksatt
på skolen, ifølge Håland.
Ønsker å påvirke
Målet for Håland og kollegaene hennes er å gjøre hjelp
basert på kognitive atferdsterapeutiske prinsipper mer tilgjengelig for barn og
unge og forebygge alvorlig angst.
Håland har utviklet et mestringskurs som heter Mini-RISK og
et digitalt verktøy, e-RISK.no, for elever
som sliter med angst.
– Som første kommune i landet vil Kristiansand våren 2024 ha
implementert et lavterskeltilbud for engstelse som ledes av sosiallærer og
helsesykepleier på alle sine skoler, forteller hun til forskning.no.
Tilbudet skal være tilgjengelig for alle barn og unge, uavhengig av hvilken skole de går på. Elevene jobber i grupper sammen med foreldrene og folk fra skolen, forteller Håland.
Og kanskje det viktigste: Det foregår praktisk trening på
det barn og unge er mest redde for.
Øver på å rekke opp hånda og snakke foran andre
Er elevene redde for å rekke opp handa, øver de på
dette i mindre grupper.
Er de redde for å holde presentasjoner, gjør de det
sammen med andre i gruppen, og det er et poeng at de øver med andre foreldre enn sine egne.
En studie fra 2022 viser god effekt av programmet. Nesten 87 prosent av barna og ungdommene som hadde fått hjelp, ble kvitt alle sine angstdiagnoser ett år etterpå.
Gammelt nytt?
På møtet i Arendal var også psykolog og forsker Thomas
Bjerregaard Bertelsen.
Han mener eksponeringsterapi er gammel kunnskap, at vi kan gå
helt tilbake til Sigmund Freud for å finne bred enighet om at denne terapien hjelper
mot angst.
– Er det ikke litt seint å begynne å snakke om dette nå?
Burde vi ikke snakket om dette før? spurte han retorisk.
Et overordnet spørsmål ble stilt ved møtets slutt: Forstår
vi de unge i hjel?
– Kanskje har vi skapt et samfunn der vi kjenner for mye
etter og at vi unngår det som er vanskelig, svarte Dina von Heimburg, som er
forsker på Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU.
– Livet kan være vanskelig. Og
ofte må det være det, for å få de mestringsferdighetene vi trenger, sier hun.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
