Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Hvis dine foreldre ble utsatt for mye luftforurensing i oppveksten, kan det gi deg astma, selv om du selv vokste opp med ren luft.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Luftforurensingen du utsettes for kan påvirke genene dine, som bringes videre til dine barn
Selv lave nivåer av luftforurensing i oppveksten gir større risiko for at neste generasjon utvikler astma og høysnue, viser en ny studie.
Forskere har sett på sammenhengen mellom foreldres eksponering for forurenset luft og grønne områder og forekomst av astma og allergi i deres barn.
At langvarig eksponering for høye nivåer av forurenset luft gir økt risiko for lungesykdom, er godt kjent.
Forskerne har derimot lite kunnskap om hvordan eksponering for lave nivåer av forurenset luft påvirker astma og allergi i neste generasjon. Slike lave nivåer av forurenset luft er godkjent som trygge av myndigheter som EU og WHO,
De siste tjue årene har man sett en dobling i antall barn som har astma og høysnue, viser tall fra Folkehelseinstituttet.
Ingrid Nordeide Kuiper har undersøkt om noe av forklaringen kan ligge i foreldrenes oppvekst. Hun forsker på dette som en del av sin doktorgrad ved Senter for internasjonal helse på Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen.
Luftforurensing gjennom oppveksten
Utgangspunktet for studien er en stor internasjonal undersøkelse om lungehelse på tvers av generasjoner, RHINESSA-studien.
Ved hjelp av opplysninger om deltagernes bostedsadresser gjennom livsløpet har hun beregnet hvor mye luftforurensing hver enkelt deltager har blitt utsatt for i oppveksten, fra null til 18 år.
Dette er så koblet opp mot barnas lungehelse fra de var null til de var ti år.
– Kort sagt ser vi en tendens til at foreldrenes eksponering for luftforurensing i barndommen gir økt risiko for at deres fremtidige barn får astma og høysnue, forteller Kuiper.
Retningslinjene bør bli strengere
Hun har sett på hvor mye luftforurensing deltagerne har vært eksponert for over tid.
Studien viser at alle deltagerne var eksponert for forurensingsverdier som er lavere enn nivåene som er godkjent av myndighetene. Kuiper fant at til og med disse nivåene av luftforurensing hadde en negativ påvirkning på lungehelsen i neste generasjon.
– Dette indikerer at de aksepterte nivåene av luftforurensing faktisk er for høye, og at retningslinjene burde være enda strengere, mener forskeren.
Beskytter nærhet til natur mot astma?
Kuiper har i studien også sett på om nærhet til grøntarealer, som parker, skog og lignende, i deltagernes oppvekst kan ha en beskyttende effekt på neste generasjons lungehelse.
Nærhet til grøntområder ble beregnet ved hjelp av satellittbilder og deltagernes bostedsadresser.
Først undersøkte hun om grøntområder mindre enn 300 meter fra hjemadressen hadde en positiv effekt:
– Da fant vi ingenting, forteller Kuiper.
Men da de utvidet omkretsen til én kilometer vekk fra hjemstedsadressen, så de at barna til de som hadde vokst opp mer enn tusen meter fra grøntareal, hadde høyere risiko for å utvikle astma.
Disse barna så imidlertid ut til å være noe mer beskyttet mot høysnue.
– Noe som kanskje skyldes at foreldrene utenfor en-kilometers-omkretsen har vært lite eksponert for pollen selv, og dermed i liten grad utviklet allergi mot dette, foreslår Kuiper.
Egen oppvekst beskytter lite
Forskerne fant også at barns egen oppvekst i liten grad påvirket barnas risiko for å utvikle astma. Det vil si at hvis dine foreldre ble utsatt for mye luftforurensing i oppveksten, kan det gi deg astma, selv om du selv vokste opp med ren luft.
Kuiper mener det kan skyldes epigenetikk.
– Luftforurensingen du utsettes for kan påvirke genene dine, som bringes videre til dine barn, forklarer hun.
For høysnue så forurensing i graviditet og under barnas egen oppvekst ut til å være viktigere, noe som kan tyde på en mer direkte påvirkning.
Fedrenes eksponering for luftforurensing hadde en mindre påvirkning på barna enn mødrenes eksponering, viser studien. Ingrid Nordeide Kuiper mener det ikke nødvendigvis betyr at fedrenes eksponering ikke har effekt.
Det kan skyldes at færre fedre enn mødre var inkludert i studien, slik at resultatene ikke ble like tydelige for fedrene.
– Populasjonen av fedre var relativt liten i denne studien, så det må flere studier til for å undersøke fars rolle nærmere, sier hun.
Referanse:
Ingrid Nordeide Kuiper mfl: Associations of preconception exposure to air pollution and greenness with offspring asthma and hay fever. International Journal of Environmental Research and Public Health, 2020. DOI: 10.3390/ijerph17165828
Les også disse sakene fra UiB:
