Se for deg at du har et barn som ofte slutter å puste om natten. Barnet er urolig og våkner ofte. Om dagen er barnet i dårlig humør, og etter hvert er det tydelig at det henger etter i utviklingen. Legene finner ikke noe galt. Slik er situasjonen for mange foreldre til barn med søvnproblemer.

Nå går forskere og leger sammen i et stort, tverrfaglig prosjekt for å finne verktøy som kan gjøre det mindre ressurskrevende å sette diagnosen.

Pustestopp feiltolkes som astma

– Hele familien blir påvirket av et barn som sover dårlig, sier dr. Britt Øverland ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Når barn puster dårlig, blir foreldrene veldig bekymret.

Ifølge henne har mange familier ofte slitt lenge før diagnosen blir stilt.

– Et problem er at fastlegen ikke skjønner at det er søvnapné, legger professor ved Universitetet i Oslo, Harriet Akre til. 

Barnet kan ha en pipelyd i pusten som mange forbinder med astma. Derfor gir legen astmamedisiner, men det virker ikke mot pustestopp om natten.

Akre forteller at snorking er et vanlig, lett, stadium av pustestopp som kan utvikle seg til søvnapné.

– Men at barn snorker innimellom når det er forkjølet er normalt, legger hun til.

Likevel er dette noe hun mener foreldre bør være oppmerksomme på. Særlig hvis det opptrer sammen med andre symptomer:

– Hvis barnet snorker, og du ser at det har problemer med å puste. Og at det snur masse på seg, er varm og svett og våkner hyppig, da kan det være lurt å følge med, sier hun.

Det er ikke unormalt at små barn tar pustepauser. Særlig hvis de er veldig små. Det kan være naturlig for de aller minste, særlig for de premature. Men det kan også skyldes at det er et eller annet galt i respirasjonssenteret, ifølge Øverland:

– Da er det viktig å kontrollere om det er naturlig, eller om det skjer fordi barnet er umodent. Eller om det skyldes trange forhold i hodet som presser på respirasjonssenteret. Det kan være ulike årsaker som kan gi sentrale apnéer, som må behandles, sier hun.

Nattlig pustestopp kan hindre barns utvikling

Det er svært viktig for barnets utvikling å få satt diagnosen.

– Hva skjer hvis barn har pustestopp og ikke blir behandlet?

– I alvorlige tilfeller får de noe som heter «failure to thrive». Det betyr at de ikke utvikler seg som de skal. De faller fra vektkurven sin, forteller Akre.

Hun forteller videre at lav vektutvikling kan skyldes at små barn ikke får til å puste og spise samtidig, eller at de bruker mye energi på å puste. Pusteproblemene kan gi høyere blodtrykk og forstørret hjertekammer.

– Dårlig søvnkvalitet og pustestopp kan sannsynligvis påvirke hjernens modning og evne til kognitiv utvikling. Det forstyrrer konsentrasjon og innlæring, og ikke minst humør. Barna kan bli veldig sinte, og få problemer i barnehagen. Noen kan mistolkes å være hyperaktive, sier Akre.

Til tross for konsekvensene, er det få som utredes for søvnapné i Norge:

– Det mangler undersøkelser av barn med søvnapné. Veldig mange barn blir ikke undersøkt i det hele tatt, sier Akre.

– Det er flere eksempler på at foreldrene gråter når de endelig kommer fram til oss og det viser seg at barnet har pustet dårlig i flere år, legger hun til.

Dette er søvnapné hos barn

Søvnapné hos barn kan ha flere årsaker. Som oftest er det en form for såkalt obstruktiv søvnapné. 

Det betyr at det er hindre i luftveiene som gjør det vanskelig å puste. En form for dette er laryngomalasi. Akre forteller at dette er en tilstand som skyldes at strukturer i strupen klapper sammen og hindrer luften å komme ned i lungene.

– Om lag tre prosent av alle barn har obstruktiv søvnapné. Når det gjelder laryngomalasi, så er forekomsten om lag én prosent. Det finnes ikke norske data på dette, men det er viktig for oss å se hvor mange barn dette dreier seg om. Det er bare de sykeste barna som har kommet til oss, sier Akre.

Når diagnosen er stilt, finnes det ofte behandling. Å få stilt riktig diagnose er imidlertid en ressurskrevende prosess.

– Problemet er at det er mangel på sykehusplass, det koster mye penger å legge barn inn på sykehuset en hel natt, og det er mye jobb å analysere resultatene, sier Akre.

Slik stilles diagnosen

– Det første vi må gjøre er å se innvendig i halsen til disse barna hos en øre-, nese-, halsspesialist, forteller Akre. Deretter må vi gjøre en søvnundersøkelse. Da må barnet komme hit, til Rikshospitalet, eller til Lovisenberg.

Akre forteller at barna og foreldrene må komme til sykehuset og sove der en natt.

– Slik undersøkelsene gjøres nå, får barna påmontert utstyr på kroppen som måler pustestans og oksygenmetningen i blodet. Disse dataene blir tatt opp av et spesielt søvnprogram. Deretter må vi gå gjennom ni timer med registrering. Gjennomgangen tar noen timer hver gang.

Akre forteller at ledningene er lange fordi barn ofte er urolige om natten. I tillegg hender det at de våkner og må ha mat eller skiftes på.

Varierer pustestoppene fra natt til natt? 

Akre peker på en graf:

– Den grønne og den røde kurven viser hvordan omkretsen rundt brystet og magen endrer seg. I den røde boksen ser vi at barnet tar en pustepause, sier hun.

Alle opptakene gjøres også med videoregistrering. Da kan legene se om barnet våkner underveis. Ved Lovisenberg sykehus måler de i tillegg søvnkvaliteten ved hjelp av EEG-målinger.

– Vi får bare registrert én natt. Vi vet ikke så mye om hvordan pustestoppene varierer fra natt til natt. Det hadde vært til stor hjelp om vi hadde fått enklere utstyr som barna kunne hatt med seg hjem slik at vi kunne registrere flere netter, sukker Akre.

For barn som får diagnosen laryngomalasi kan det ofte hjelpe med en operasjon for å åpne luftveiene. Akre skulle gjerne ha fulgt dem opp bedre etter operasjonen:

– Vi ønsker å se om vi kan finne et verktøy som kan hjelpe oss å si noe om hvor dårlig pasienten er, og for å se om operasjonen var tilfredsstillende i etterkant. Det er nyttig å kunne ha et objektivt mål på det. Ikke at man bare synes at barnet har blitt bedre, sier hun.

Kanskje er det mulig å gjøre det på en annen måte?

– Det krever enormt mye arbeid å tolke disse søvnundersøkelsene, sier Akre. Det må gjøres manuelt og det er ikke så mange som er eksperter på dette.

Derfor samarbeider hun og flere andre for å finne ut om det er bedre måter å gjøre det på.

Det hele begynte med søvnundersøkelser av voksne pasienter med hjerteflimmer. Kunne søvnapné forklare hjerteflimmer hos noen av pasientene? 

Sammen med forskerne Thomas Plagemann og Vera Goebel ved Universitetet i Oslo, så Akre og andre leger på om de kunne bruke maskinlæring og kunstig intelligens (KI) til å gjøre tolkninger av søvnregistrene. 

Undersøkelser viste at maskinlæring var et svært nyttig verktøy for å gjøre analysene raskere. Det banet vei for flere prosjekter.

– Hvis vi kunne lære maskiner å tolke resultatene så ville det være en veldig stor hjelp for oss i det daglige, sier Akre. Det vil spare oss for mye tid.

I tillegg til maskinlæring har forskerne også begynt å undersøke om det finnes andre måter å registrere pustestoppene på. Nå tester de en radar-teknologi som kan måle pusten kontaktløst.

– Nå har vi som ambisjon å kunne bruke utstyr som vi kan sende med hjem for langtidsovervåkning av søvn hjemme. Med automatisk tolkning av dataene kan dette avlaste oss mye, sier hun.

Slik virker radaren

Selskapet Vitalthings har utviklet en radar som kan måle pusten hos voksne. Ved hjelp av denne kontaktløse sensoren kan forskerne måle bevegelser i mage- og brystregionen. Kan dette erstatte det omfattende utstyres som må monteres på sykehuset?

Det kan gjøre det mulig å registrere søvnapné hos barn hjemmefra. Det vil også bedre forskningen, da man i større grad vil kunne undersøke hvor utbredt søvnapné er hos barn. I tillegg vil det gjøre det mulig å finne ut hvor stor variasjonen er fra natt til natt.

Foreløpig gjøres målingene i tillegg til det forskerne allerede gjør. Det er for å kunne sammenlikne dataene.

– Produktet fra Vitalthings som vi skal bruke heter Somnofy. Generelt sett kan vi automatisk sammenlikne og kontrollere det med det profesjonelle utstyret og bruke maskinlæring, sier professor Thomas Plagemann ved Universitetet i Oslo.

– Måleren er trådløs og bitte liten. Den krever ikke den samme tekniske kunnskapen som utstyret som monteres på barnet, sier han.

Medisinsk teknologi krever samarbeid med jus- og etikkfag

I flere år har Plagemann og Goebel samarbeidet med leger og forskere ved sykehusene for å utvikle teknologi knyttet til søvnapné. Registrering av data via private selskaper, slik som Vitalthings, er en utfordring fordi det kan være strid om hvem som eier dataene. 

I tillegg er det utfordringer knyttet til maskinlæring. GDPR-reglene krever nemlig at alle har rett til å trekke sine data tilbake når som helst. Det er vanskelig når maskinen allerede har «lært» av et datasett. 

Et annet problem oppstår dersom noe er feil, eller ikke stemmer. Hvem kan lastes for det? Og hva skjer dersom kritiske beslutninger for pasienten blir tatt på feil grunnlag?

– Det er en stor utfordring å få lov til å bruke maskinlæring på disse dataene. Derfor har vi også jurister og etikkeksperter med på laget. Hvor etisk forsvarlig er det hvis man får feil resultat fra en maskinlæringsalgoritme? undrer professor Vera Goebel ved Universitetet i Oslo.

Veien til en medisinsk nyvinning er svært lang – selv når behovet er stort

Forskerne sukker. Selv om verktøyene de forsker på kan komme mange mennesker til gode, tar nyvinning i medisin lang tid. For å få godkjenning til å gjøre undersøkelsene med bruk av maskinlæring har de jobbet i nær ett år allerede. Det er før det er samlet noe som helst av datamateriale til forskningen.

Neste steg er å samle data og se hvorvidt det som registreres med radaren samsvarer med det de finner med de andre måleinstrumentene. Det samme gjelder maskinlæringen: Vil maskinene være like gode til å finne pustestopp som ekspertene?

Dersom de gjør det, har de et grunnlag for å søke om å undersøke dette for medisinsk diagnostikk.

– Hvis vi kan bruke maskinlæring til å analysere dataene og en trådløs radar, så vil det hjelpe mange. For ordens skyld: Den er ikke noe vi kan bruke for hjemmeregistrering nå, men vi må legge et grunnlag før det er mulig å gå til neste steg, sier Plagemann.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  1500 nordmenn har sykdommen, men ingen behandling finnes: Ny medisin gir håp

• 

  Drektige rotter fekk heroin-erstatningar. To generasjonar avkom fekk sosiale vanskar

• 

  Hva kjennetegner bedrifter som ansetter personer med utviklingshemming?

• 

  Dette molekylet kan være nøkkelen til å bremse tidlig aldring

• 

  Professor: Derfor trenger vi Stoltenberg nå

• 

  Ti dagar på feltøving endra bakterie­floraen på huda til soldatane

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER