– Det kan være vanskelig å snakke om sinne, både for barn og voksne. Å lese bøker sammen kan være en fin måte å ta opp slike følelser på, sier Kaja Mjelstad. Hun er universitetslektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning på OsloMet.
Både skolens læreplan og barnehagens rammeplan har et søkelys på psykisk helse.
– Det å kunne sette ord på følelser er viktig i skolens og barnehagens arbeid, sier Mjelstad.
Lang tradisjon med oppdragende litteratur
– Barnelitteraturen kan gjerne være skummel, trist eller grotesk slik at barn kan erfare dette i trygge omgivelser. Det kan for eksempel være på fanget til en ansatt i barnehagen.
Hun har skrevet et kapittel om sinne i nyere barnelyrikk i boka Barn og dei sju dødssyndene.
Hun forteller at det finnes en lang tradisjon for dikt, rim og regler om sinte og uskikkelige barn.
Mye av den eldre litteraturen om disse temaene, hadde som formål å oppdra barna. De små skulle lære noe om hva som var rett og galt og om hvordan man skal oppføre seg sammen med andre.
– Nyere barnelitteratur tar sikte på å fortelle barns historier på barnas vilkår, sier Kaja Mjelstad.(Foto: Siv Tonje S. Håkensen / OsloMet)
I Margrethe Munthes dikt Griner du? fra 1946 heter det for eksempel «Du vet da, når du er sint og lei / så kan jo ingen bli glad i deg!».
Ved siden av denne tradisjonen finnes det også en humoristisk tradisjon.
Et sentralt eksempel er Den store Bastian av tyske Heinrich Hoffmann fra midten av 1800-tallet, som parodierer de oppdragende bøkene, med overdrivelser og morsomme illustrasjoner.
Denne tradisjonen har holdt seg fram til i dag, for eksempel med barske barn-serien til Anne Østgaard.
Krevende og flertydig eller overdrevent pedagogisk?
I dag er litteraturen for barn mindre moraliserende og oppdragende, forteller Mjelstad.
– Nyere barnelitteratur tar sikte på å fortelle barns historier på barnas vilkår. Barnas følelser er ikke lenger noe som skal temmes og undertrykkes. De ses som et uttrykk for barnets individualitet.
Dette har gjort litteraturen mer åpen og flertydig. Mjelstad mener dette er positivt. Samtidig påpeker hun at det er ikke sikkert at bøkene passer for alle.
– En del av den nye norske barnelitteraturen er kompleks. Men når litteraturen blir åpen for tolking, krever det også mer av leseren.
Det finnes også mer pedagogiske bøker, som for eksempel lærer barn å håndtere følelsene sine.
Annonse
– Slike bøker kan presentere teknikker for følelsesregulering. Det kan være pusteteknikker eller å telle til ti.
Mjelstad mener slike bøker gjerne grenser over i sakprosa.
– Det blir noe annet enn skjønnlitteratur. Det er ikke et problem i seg selv, men vi mister noe når litteraturen handler om å følge en oppskrift heller enn å lære om opplevelsen av følelsene. Man kan spørre seg om slike bøker er skrevet mer for de voksnes del.
Trenger vi oppdragende litteratur i dag også?
Selv om mye av dagens barnelitteratur om følelser er veldig god, undrer Mjelstad også på om den oppdragende funksjonen som vi så tidligere, også trengs i dag.
– Som Torgeir Haugen, en av redaktørene bak boka, er inne på, er det mye lærdom i eldre litteratur som viser barn hva som skjer når man oppfører seg på en måte man ikke bør.
– Hvis den oppdragende funksjonen til litteraturen blir borte, mister man kanskje noe av muligheten til å lære seg hvordan man skal være et medmenneske.
Forskerens anbefalinger
Kaja Mjelstad trekker fram noen eksempler på god nyere barnelitteratur om følelser. Bøkene har til felles at de tar opp vanskelige følelser. Likevel viser de en vei ut av det og at livet går videre.
– Om man skal tenke dannelse og livsmot, så tror jeg at vi må vise barn, også gjennom litteraturen, at vonde situasjoner er relativt alminnelig og at det stort sett vil gå fint, sier hun.
Tone av Ane Barmen og Skinkeape: Sjalusi, tristhet, sinne, avvisning. Boka tar opp søskenkrangling og -sjalusi og ekskludering.
Åse-bøkene, for eksempel Åse får besøk av Lina Raknes: Sjalusi og sinne. Bøkene speiler de yngste barnas hverdag og opplevelser.
Hun som kalles søster av Kaia Dahle Nyhus: Lengsel, sorg, avvisning. Boka tar opp søskenkrangling, samt avstand mellom familiemedlemmer. Den tematiserer også det å ønske at noe var annerledes.
Borte av Janne-Camilla Lyster og Annette Saugestad Helland: Sorg. Boka tematiserer død i nær familie og tar utgangspunkt i hva det egentlig betyr når vi sier at noen «er borte».
Lykketanna av Anja Dahle Øverby: Ensomhet, å grue seg, redsel. Boka handler om vennskap og skolestart.
Hvordan-serien av Anna Fiske. Bøkene handler ikke direkte om følelser, men tar opp temaer som kan være litt vanskelig å snakke om. De handler på et overordnet plan om hvordan det er å være menneske.
Ulf er uvel av Rebecca Wexelsen og Camilla Kuhn: Depresjon og ensomhet. Boka tematiserer på humoristisk vis ensomhet og død.
Referanse:
Annonse
Kaja Mjelstad: Sinte dikt og uskikkelige barn. Sinne i et utvalg nyere norsk barnelyrikk. Kapittel i boka Barn og dei sju dødssyndene. Refleksjonar over dygder og laster av Torgeir Haugen og Nils Gilje. Solum bokvennen, 2025. Sammendrag.
Barn og dei sju dødssyndene
Hvilken relevans har de syv tradisjonelle dødssyndene, kjent fra katolsk teologi, i kulturen som barn møter i dag? I den vitenskapelige antologien Barn og dei sju dødssyndene ser forskerne på fråtsing, begjær, grådighet, latskap, vrede, misunnelse og hovmod fra forskjellige faglige synsvinkler.
Redaktørene undret seg over hvordan det som tidligere ble kalt dødssynder, i dag gjerne kan framstilles som noe positivt. I boka sees dette i sammenheng med hvordan oppdragelse er blitt erstattet av dannelse i rammeplanene for barnehage og skole.
I boka trekker de fram eksempler på hvordan litteratur og kunst kan gi barn gode eksempler på hvordan de bør oppføre seg.
