Det er det samme senteret av hjernen som styrer både aggresjon og sexlyst i mus. Det er hensiktsmessig at sexdriften kan slå av aggresjonen, slik at hannmusen parer seg med hunnmus i stedet for å angripe dem. (Foto: Colourbox)
Bakgrunn: Fakta om musepest
Musepest (Nephropathia epidemica) smitter, som navnet indikerer, fra viltlevende smågnagere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Sykdommen opptrer derfor oftest hos mennesker i smågnagerår og er mest vanlig i vinterhalvåret, når både mennesker og mus oftere befinner seg innendørs.
Smittede smågnagere virker friske, men har trolig livslang evne til å skille ut viruset i urin og avføring. Det er ikke helt klart hvordan mennesker blir smittet, men sannsynligvis skjer dette gjennom innånding av støv som inneholder virus fra muselort og -urin.
Musepest skyldes et virus i hantavirusfamilien. Den skandinaviske varianten gir først og fremst symptomer på nyresykdom, mens Hantavirus i andre deler av verden oftest gir lungesykdom.
Smittestoff
Puumalavirus, som tilhører hantavirusfamilien.
Forekomst
Mest utbredt i Skandinavia og Øst-Europa. Andre typer hantavirus, som også gir sykdom hos mennesker, finnes over hele verden.
Symptomer hos menneske
Sykdommen har vanligvis to faser. Først opptrer influensalignende symptomer med oppkast og diaré, og etter en kort periode kan tegn på nyreskader inntreffe. I sjeldne tilfeller også hjernehinnebetennelse. Infeksjoner uten, eller med milde symptomer, er sannsynligvis det vanligste.
Inkubasjonstid
2–6 uker.
Smittekilder
Smågnagere. Klatremus i Sør-Norge og sannsynligvis rødmus i Nord-Norge.
Smittemåte
Sannsynligvis ved innånding av støvpartikler, eller inntak av vann, med ekskrementer fra smittede smågnagere.
Forebygging
Ved rengjøring der det er eller har vært gnagere bør en bruke våt klut og eventuelt hansker og munnbind. Vær også oppmerksom ved vedstabling, og beskytt matvarer mot musegnag.
Behandling
Ingen spesifikk behandling. Ved alvorlige tilfeller av nyresvikt kan dialyse være aktuelt.