23. juni 2024 kunne en SpaceX-rakett skimtes på kveldshimmelen i California. På lasset hadde den 20 nye StarLink-satellitter som skal gå i bane rundt jorda.(Foto: Mike Blake/Reuters/NTB)
Ozonlaget var nesten friskmeldt. Elon Musks satellitter kan true det på nytt
Konklusjonen kommer fra én enkelt studie. Likevel bør vi ta en fot i bakken, mener klimaforsker Øivind Hodnebrog.
Tusenvis av små satellitter sirkler allerede rundt jorda. Med planene om å gi internett til hele kloden, ledet an av Elon Musks SpaceX,
kommer antallet til å eksplodere de nærmeste årene.
De kan også skade ozonlaget. Det viser en ny studie i det
vitenskapelige tidsskriftet Geophysical Research Letters.
Simulerte hva som kan skje
Satellittene inneholder nemlig mye aluminium.
Fordi disse minisatellittene
har kortere levetid enn vanlig, hoper romsøppel seg opp rundt jorda. Og metall
fra de ødelagte maskinene vil kollidere med atmosfæren.
Da dannes nanopartikler av aluminium, viser forskerne ved
University of Southern California.
Disse kan gjøre mye ugagn.
Ved hjelp av forsøk på laboratoriet og datamodeller har forskerne
simulert hva som kan skje. Hvordan de ørsmå partiklene dannes. Og hva som skjer
når de treffer ozonlaget.
Ozonlaget beskytter alle mennesker, dyr og planter
som lever på jorda fra farlig UV-stråling.
Det tynnslitte gasslaget 20–30 kilometer
over bakken har stabilisert seg etter at det ble forbudt å slippe ut
ozonødeleggende stoffer.
Men hvis aluminium fra satellittene synker ned til
ozonlaget, kan det trues på nytt.
Da vil nanopartiklene nemlig kunne virke som en slags
katalysator. Altså vil de kunne få nedbrytingen av ozonlaget til å skyte fart, ifølge
simuleringene i den nye studien.
– Hvis dette stemmer, er det jo absolutt ikke bra. Det
fremhever viktigheten av hele tiden å overvåke ozonlaget, sier Øivind Hodnebrog
ved Cicero Senter for klimaforskning.
30 års forsinkelse
Men effekten kan bli vanskelig å oppdage.
– Det som er litt bekymringsverdig, er at det vil ta lang
tid før en ser effekten, fordi det tar tid før aluminium kommer ned til
ozonlaget, sier Hodnebrog.
Annonse
Fra satellittene krasjer inn i atmosfæren til det skadelige
støvet legger seg i ozonlaget, kan det ta hele 30 år.
Det anslår forskerne ved det amerikanske universitetet.
De har også regnet ut hvor mye mer skadelig aluminium det vil bli i atmosfæren i fremtiden. Svaret er hele 650 prosent mer enn naturlige nivåer, anslår
forskerne.
Gitt at planene om å skyte opp enorme mengder satellitter står seg.
– Det må nok målinger til for å dokumentere
Studien er samtidig en av de første på dette området. Antagelser som ligger
i bunnen, kan påvirke konklusjonen.
– Vi må ta forbehold om at andre modeller og andre
fremgangsmåter kan vise andre resultater, sier Hodnebrog.
Professor Fred Sigernes har tidligere forsket på
ozon, men er nå sjef for UNIS’ nordlyslaboratorium på Svalbard.
Han vil ikke uttale seg om kvaliteten på selve
studien, bortsett fra at tidsskriftet har et veldig godt renommé. Men han
påpeker at studien er basert på simuleringer.
– Det må nok målinger til for å dokumentere effekten, skriver han til forskning.no
Amerikansk forsker er kritisk til studien
Satellitter er heller ikke det eneste som krasjer inn i
atmosfæren vår, påpeker Sigernes.
– Jeg vil tro at meteorittnedbør på opptil 50 tonn per dag
også avsetter metaller, skriver UNIS-forskeren.
Hvor stor skade metall fra satellitter gjør sammenlignet med
meteorittene, er et relevant spørsmål, som han selv ikke har svar på.
Professor Daniel Cziczo ved Purdue University har derimot forsket på hvordan aluminium fra meteoritter og satellitter kan feste seg til
gasser og partikler i atmosfæren.
Antagelsene om partiklene og kjemien i atmosfæren er ikke riktige,
mener forskeren.
– Musk kommer nok til å kjøre på
Så hva er fasiten? Å bekrefte eller avkrefte om
svermen av nye satellitter virkelig vil skade ozonlaget, kan ta årevis.
Skaden kan da allerede ha skjedd.
– Dette er nok et eksempel på at vi kjører på uten å vite
konsekvensene av det vi gjør. Det er viktig å ha god forskning på feltet før vi
gjør ting i stor skala, sier Hodnebrog.