Annonse
En lysende stripe går skrått oppover mot himmelen i skumringen over havet. I forgrunnen ser vi silhuettene av en strand med palmer.
23. juni 2024 kunne en SpaceX-rakett skimtes på kveldshimmelen i California. På lasset hadde den 20 nye StarLink-satellitter som skal gå i bane rundt jorda.

Ozonlaget var nesten friskmeldt. Elon Musks satellitter kan true det på nytt

Konklusjonen kommer fra én enkelt studie. Likevel bør vi ta en fot i bakken, mener klimaforsker Øivind Hodnebrog.

Publisert

Tusenvis av små satellitter sirkler allerede rundt jorda. Med planene om å gi internett til hele kloden, ledet an av Elon Musks SpaceX, kommer antallet til å eksplodere de nærmeste årene.

Men ikke bare kan titusenvis av nye satellitter skape problemer for astronomene

De kan også skade ozonlaget. Det viser en ny studie i det vitenskapelige tidsskriftet Geophysical Research Letters.

Simulerte hva som kan skje

Satellittene inneholder nemlig mye aluminium. 

Fordi disse minisatellittene har kortere levetid enn vanlig, hoper romsøppel seg opp rundt jorda. Og metall fra de ødelagte maskinene vil kollidere med atmosfæren.

Da dannes nanopartikler av aluminium, viser forskerne ved University of Southern California.

Disse kan gjøre mye ugagn.

Ved hjelp av forsøk på laboratoriet og datamodeller har forskerne simulert hva som kan skje. Hvordan de ørsmå partiklene dannes. Og hva som skjer når de treffer ozonlaget.

Aluminium kan skyte fart på nedbrytingen

Ozonlaget beskytter alle mennesker, dyr og planter som lever på jorda fra farlig UV-stråling. 

Det tynnslitte gasslaget 20–30 kilometer over bakken har stabilisert seg etter at det ble forbudt å slippe ut ozonødeleggende stoffer.

Men hvis aluminium fra satellittene synker ned til ozonlaget, kan det trues på nytt.

Da vil nanopartiklene nemlig kunne virke som en slags katalysator. Altså vil de kunne få nedbrytingen av ozonlaget til å skyte fart, ifølge simuleringene i den nye studien.

– Hvis dette stemmer, er det jo absolutt ikke bra. Det fremhever viktigheten av hele tiden å overvåke ozonlaget, sier Øivind Hodnebrog ved Cicero Senter for klimaforskning.

30 års forsinkelse

Men effekten kan bli vanskelig å oppdage.

– Det som er litt bekymringsverdig, er at det vil ta lang tid før en ser effekten, fordi det tar tid før aluminium kommer ned til ozonlaget, sier Hodnebrog.

Mann med svart allværsjakke smiler til kamera.
Øivind Hodnebrog forsket selv på ozon da han tok doktorgraden sin ved Universitetet i Oslo. Nå er han klimaforsker ved Cicero.

Fra satellittene krasjer inn i atmosfæren til det skadelige støvet legger seg i ozonlaget, kan det ta hele 30 år.

Det anslår forskerne ved det amerikanske universitetet. 

De har også regnet ut hvor mye mer skadelig aluminium det vil bli i atmosfæren i fremtiden. Svaret er hele 650 prosent mer enn naturlige nivåer, anslår forskerne. 

Gitt at planene om å skyte opp enorme mengder satellitter står seg.

– Det må nok målinger til for å dokumentere

Studien er samtidig en av de første på dette området. Antagelser som ligger i bunnen, kan påvirke konklusjonen.

– Vi må ta forbehold om at andre modeller og andre fremgangsmåter kan vise andre resultater, sier Hodnebrog. 

Professor Fred Sigernes har tidligere forsket på ozon, men er nå sjef for UNIS’ nordlyslaboratorium på Svalbard.

Han vil ikke uttale seg om kvaliteten på selve studien, bortsett fra at tidsskriftet har et veldig godt renommé. Men han påpeker at studien er basert på simuleringer.

– Det må nok målinger til for å dokumentere effekten, skriver han til forskning.no

Amerikansk forsker er kritisk til studien

Satellitter er heller ikke det eneste som krasjer inn i atmosfæren vår, påpeker Sigernes. 

– Jeg vil tro at meteorittnedbør på opptil 50 tonn per dag også avsetter metaller, skriver UNIS-forskeren.

Hvor stor skade metall fra satellitter gjør sammenlignet med meteorittene, er et relevant spørsmål, som han selv ikke har svar på.

Professor Daniel Cziczo ved Purdue University har derimot forsket på hvordan aluminium fra meteoritter og satellitter kan feste seg til gasser og partikler i atmosfæren.

Han uttaler seg kritisk til New York Times om den nye studien.

Antagelsene om partiklene og kjemien i atmosfæren er ikke riktige, mener forskeren.

–  Musk kommer nok til å kjøre på

Så hva er fasiten? Å bekrefte eller avkrefte om svermen av nye satellitter virkelig vil skade ozonlaget, kan ta årevis.

Skaden kan da allerede ha skjedd.

– Dette er nok et eksempel på at vi kjører på uten å vite konsekvensene av det vi gjør. Det er viktig å ha god forskning på feltet før vi gjør ting i stor skala, sier Hodnebrog.

Referanse

J.P. Ferreira mfl:  Potential Ozone Depletion From Satellite Demise During Atmospheric Reentry in the Era of Mega-Constellations, Geophysical Research Letters, juni 2024.

Få med deg ny forskning:

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS