– Nok en vinter i Barentshavet har vært preget av åpent hav der det normalt ligger sjøis, sier Signe Aaboe, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Vinterens utbredelse av sjøis i Arktis har ikke vært like dramatisk og rekordlav som vintersjøisen var i Antarktis året før. Det kan du lese mer om i denne artikkelen: Rekordlite sjøis i Antarktis etter vinteren

Satellittdata fra EUMETSAT OSI SAF viser at det årlige maksimum denne vinteren passerte 11. mars 2024. Tallene viser 15.05 millioner kvadratkilometer med sjøis. Det er en halv million kvadratkilometer mindre enn normalen. 

Nå minker isen sakte i areal fram mot sommeren. 

– Utbredelsen av is har for det meste vært lavere enn normalt denne vinteren. Isen har trukket seg tilbake overalt – særlig i Barentshavet, forklarer Aaboe.

Rekordvarmt i Barentshavet

Forskere har lenge observert at vinterisen minker raskere i Barentshavet enn noe annet sted. 

Det er fordi luftmassene er varmere og at området også har fått tilført mer varme fra den Atlantiske havstrømmen. 

Havisen i Barentshavet er først og fremst nyis. Det gjør den sårbar for klimaendringer.

Det atlantiske vannet strømmer inn i Barentshavet nord for Norge. Det krysser Barentshavet mens det avgir varme til omgivelsene. En del varme strømmer videre ut gjennom passasjen mellom Frans Josef Land og Novaja Semlja helt i øst. Dette bidrar til isfrie områder langs hele hovedveien for de varmere havstrømmene (se kartet over).

Vind og bølger spiller også en viktig rolle, spesielt for drivisens bevegelser i Barentshavet. 

I 2023 og videre i 2024 ble det målt rekordhøye temperaturer i havoverflaten i Atlanterhavet mellom 60 grader sør og 60 grader nord. 

– Vi forventer at dette avviket i temperatur vil forplante seg videre nordover inn i de nordiske hav og Barentshavet. Dette bekymrer meg, sier Aaboe.

De nordiske hav inkluderer Norskehavet, Grønlandshavet og Islandshavet.

Oppvarmingen forsterkes

Oppvarmingen over det nordlige Barentshavet de siste 30–35 årene er større enn noe annet sted vi kjenner til på kloden. For året som helhet viser en nylig studie at det nordlige Barentsområdet varmes opp fem til syv ganger mer enn det globale gjennomsnittet.

– I tillegg til å gi oss ny kunnskap om hvor stor oppvarmingen i Barentsområdet faktisk er, gir studien også ny innsikt i hvordan de store endringene i sjøisdekket forsterker oppvarmingen i dette området av Arktis, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Ketil Isaksen.

Når utbredelsen av is blir mindre, vil mer solvarme bli absorbert om sommeren og varme opp havoverflaten. Dette vil forsinke eller forhindre dannelsen av ny is.

Om vinteren er transporten av varme motsatt. Da er det mørketid og ingen tilførsel  av energi fra sola. Isen fungerer som et isolerende lokk mellom det varme sjøvannet og den kalde polarlufta. Når det er isfritt eller at sjøisen smelter, avgir havet store mengder varme til den kalde polarlufta over.

– Den nye kunnskapen kan overføres til resten av Arktis for bedre å forstå sjøisens rolle for forsterket oppvarming i nordområdene, forklarer Isaksen.

Ekstraordinær temperaturøkning på Svalbard 

Vintertemperaturen målt ved lokale værstasjoner på Svalbard har steget markant de siste tiårene. Spesielt stor er økningen lengst nord på Svalbard. Der er det normalt kaldest. 

– Årets vinter nord på Svalbard føyer seg inn i rekken av vintre der gjennomsnittstemperaturen bare er mellom -10 og -5 grader. Med tanke på at disse områdene ligger på rundt 80 grader nord, er dette urovekkende mildt, sier Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Verlegenhuken er det nordligste punktet på Svalbards største øy Spitsbergen. Der har vintertemperaturen i gjennomsnitt steget med hele 10 grader siden 1991/1992. Lenger nordøst, på Karl XII-øya og Kvitøya, er temperaturøkningen enda større.

– Temperaturøkningen vi observerer i dette området, er sterkt koblet til den store reduksjonen av sjøis, spesielt om vinteren, forklarer han. 

Varmere vann fra Vestspitsbergenstrømmen

Endringene samsvarer godt med den økte varmetransporten av atlantisk vann fra Vestspitsbergenstrømmen. Det er en varm og salt havstrøm som strømmer nordover langs kontinentalsokkelen vest for Svalbard. Havstrømmen har stor innvirkning på reduksjonen av havis nord for Svalbard om vinteren. 

Den økte tilførselen av varmere vann gir nok energi til å holde området isfritt i lengre perioder om vinteren. De siste årene har dette utvidet den isfrie regionen østover forbi Nordaustlandet og Kvitøya, og videre mot Frans Josef Land. 

– Dette fører til at havet avgir store mengder varme til den kalde polarlufta. Det gjenspeiles i de økte vintertemperaturene vi registrerer på Meteorologisk institutts stasjoner på Verlegenhuken, Karl XII-øya og Kvitøya, sier Isaksen.

Usedvanlig lite is nord for Svalbard

I vinter har det nok en gang vært usedvanlig lite is nord for Svalbard. Dette er den eneste plassen vi finner åpent isfritt hav så langt nord på denne årstiden.

Åpne havområder nord for Svalbard har blitt observert i flere århundrer. Men som følge av økt hav- og lufttemperatur de siste tiårene har havområdene her holdt seg lenger isfrie utover høsten og vinteren. 

De isfrie områdene har gradvis blitt større og større. De strekker seg nå ofte lenger øst mot de nordøstlige øyene på Svalbard og Frans Josefs Land.

Mye is i Framstredet

Framstredet er havstrekningen mellom Grønland og Svalbard. Framstredet er den største porten som forbinder Polhavet med resten av verdenshavene.

Fra mars i fjor til slutten av juni var mengden sjøis mye større enn normalt i Framstredet og i Grønlandshavet lenger sør, ifølge istjenesten ved Meteorologisk institutt. 

I sommermånedene var den tilbake til normale forhold før den igjen økte markant sent i september og holdt seg høy videre inn i starten av 2024

Økningen i sjøis skyldtes i all hovedsak at været over Grønland var stabilt og kaldt med jevn nordlig vind over Framstredet. Dette gav gunstige forhold for både dannelsen av ny is og for økt drift av is fra polhavet. 

– Mye is i Framstredet er ikke nødvendigvis et tegn på at det er mye is i polhavet. Tvert imot kan mye is i Framstredet bety at mye is forsvinner fra polhavet. Det er gjennom her sjøisen hovedsakelig forlater Arktis, forklarer Signe Aaboe.

Jevnt over lite sjøis i Antarktis

Utviklingen av sjøisen i Antarktis gjennom vintersesongen i fjor ble av klimaforskere over hele verden karakterisert som svært urovekkende. Sammenlignet med den rekordhøye isutbredelsen på vinteren i 2014 manglet det i 2023 sjøis nesten på størrelse med India. 

Nå er sommeren på hell på den sørlige halvkule. 

– Den 20. februar i år nådde sjøisen i Antarktis sin minimum utbredelse på 2.23 millioner kvadratkilometer. Den skal nå gradvis vokse igjen mot kommende vintersesong. Dette er ikke en rekordlav utbredelse, men er fortsatt hva vi definerer som ekstremt lav, sier Signe Aaboe. 

2024 ser ut til å bli det fjerde laveste årlige minimum rett bak rekordårene 2023, 2022 og 2017.

Sørishavet rundt det Antarktiske kontinent er kolossalt stort. Det har vært vanlig at vi kunne se mindre is i ett område – mens et annet område hadde mer is enn normalt. 

– Men i år ser vi en generell tilbaketrekning av iskanten i stort sett alle regioner rundt hele kontinentet, sier Aaboe. 

Derfor rapporterer MET om sjøis i Arktisk og Antarktis

Havis er en viktig indikator for klimaendringer. Reduksjon av sjøis kan akselerere den globale oppvarmingen. Derfor overvåker sjøis- og klimaforskerne sjøisens tilstand både i Arktis og i Antarktis.

På grunn av sjøisens lyse overflate reflekteres store deler av sollysets energi tilbake til atmosfæren. Når sjøisen smelter, blir overflaten mørkere. Havet kan da absorbere mer varme. Dette kalles albedoeffekten.

Når isutbredelsen blir mindre, vil mer solvarme bli absorbert og varme opp havoverflaten. Det igjen vil forsinke eller forhindre dannelsen av ny is. Et isdekket hav fungerer derfor som en varmeregulerende beskyttelse mot oppvarming.

Maksimum- og minimumutbredelser skjer i forbindelse med sesongskifte. Når det er vinter i Arktis, er det sommer i Antarktis. Derfor inntreffer tidspunktene for maksimum- og minimumutbredelse på hver hemisfære stort sett samtidig.

Sjøisens minimumutbredelse er særlig viktig å rapportere om fordi den sier noe om hvor mye flerårsis som blir igjen. Flerårsisen er normalt ett til fem år gammel og til vanlig tykkere. Ny is som oppstår gjennom vinteren er tynnere og dermed mer utsatt den påfølgende sommeren. 

OSI SAF: MET overvåker den globale sjøisutbredelsen med satellittobservasjoner som en del av den europeiske Ocean and Sea Ice Sattelite Application Facility (OSI SAF) -tjenesten. Tjenesten er tilknyttet EUMETSAT (eumetsat.int) som Norge er medlem av – og er et samarbeid blant annet med det danske meteorologiske institutt DMI. Følg med på sjøisutbredelsen her. 

Normalperioder: 30-årsperioder som brukes som en referansebasis man kan sammenligne nyere data mot. OSI SAF benytter normalperioden 1981–2010 for overvåking av sjøisen. Forøvrig benytter instituttet 1991–2020 som normalperiode, som følger den internasjonale definisjonen på gjeldende normalperiode 

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.