– Vi tenker fort på skiføre når vi snakker om at det blir mindre snø. Men snøen har en veldig viktig avkjølende effekt. Hele klimasystemet påvirkes av mangelen på snø, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.

Sammen med høye temperaturer og hetebølger kan lite snø på senvinteren lettere gi tørke.

Forsterker den globale oppvarmingen

Mai og juni er statistisk sett måneder med høy solinnstråling. Mye av energien går til å smelte snøen som ligger igjen etter vinteren. 

– På grunn av klimaendringene er mye mindre av jordens landområder dekket av snø på denne årstiden sammenliknet med tidligere, sier Isaksen. 

De siste tiårene har vi hatt en global reduksjon i snødekke for mai og juni på størrelse med Australia.

– Det betyr at mye større områder på jorden tar opp varmen fra solinstrålingen, som igjen resulterer i at den globale oppvarmingen forsterkes.

Global temperaturøkning er ikke den eneste konsekvensen av mindre snødekke, men også risiko for tørke lokalt.

Rekordlite snø i Sør-Norge 

Vintersesongen var preget av lite snø i hele Sør-Norge. Dette ble forsterket utover våren, der siste halvdel av mars, hele april og første del av mai hadde svært lite snø. 

Sammen med lite nedbør, bidro snømangelen og høye temperaturer til tørke. 

– Vi så også tydelige tegn på at temperaturen ved mange av målestasjonene i Sør-Norge var unormalt høy der snøen forsvant tidlig. Når snømengdene er små, snøen smelter tidligere, temperaturen er høy og nedbøren uteblir, kan det bli ekstremt tørt i bakken, sier Isaksen.

Situasjonen i år har allerede hatt stor påvirkning på landbruket, blant annet i områdene rundt Mjøsa. 

Tidligere i mai ga Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) derfor tillatelse til å redusere vannføringen ut av Mjøsa.

Mindre plantevekst ved kortvarig ekstremtørke

Særlig ekstremtørke har store konsekvenser for landbruket. Disse har vært betydelig undervurdert. Det kom frem i et internasjonalt tørkeeksperiment initiert av Universitetet i Michigan i USA. 

Pål Thorvaldsen fra NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) er en av forskerne som deltok i eksperimentet. 170 lokaliteter i hele verden ble undersøkt, der seks av dem var i Norge. 

Studien viste blant annet at planteveksten ble redusert med 60 prosent ved kortvarig ekstremtørke i grasmark, sammenliknet med områder med moderat tørke.

– Det er alvor når vi ser en så drastisk reduksjon i plantevekst i økosystemer som har så stor betydning for matproduksjon, sier Thorvaldsen. 

I Norge er det sjelden ekstremtørke i alle de viktigste jordbruksregionene samtidig. Tilgang til vanningsanlegg kan likevel bli en viktig del av beredskapen for å sikre matforsyningen fremover. 

– Det er viktig for verdens matproduksjon å hindre uttørking av de grasdominerte økosystemene. Å forstå hvordan planter og økosystemer responderer på klimaendringene blir svært viktig fremover.

Norge er avhengig av snømagasiner til vannlagring

Ved middels utslippsscenario kan de fleste områder i Norge miste en måned med snødekke mot slutten av århundret. Noen områder vil miste så mye som 3 til 4 måneder. 

– Hvis vi skal holde oss innenfor middels utslippsscenario, innebærer det at vi fortsatt må kutte ganske mye i utslippene av drivhusgasser, sier Anita Verpe Dyrrdal. Hun er klimaforsker og leder for Norsk klimaservicesenter. 

Reduksjon i snødekket påvirker hvordan Norge må jobbe med klimatilpasning i dag og i fremtiden, påpeker Dyrrdal. 

– Vi må ta høyde for dette når det gjelder vanntilførsel. Vi har ikke lenger et sikkert snømagasin til vannlagring gjennom vintermånedene.

I de årene det er mye snø i fjellet, vil rask snøsmelting som følge av høye temperaturer også øke risikoen for flom og skred. 

– Raskere og tidligere snøsmelting påvirker også vekstsesongen for planter. Det vil kunne endre årssyklusen og bevegelsesmønsteret for dyr, sier Isaksen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.