Leif Christian Stige var tre uker på tokt med forskningsfartøyet Kronprins Haakon for å undersøke marinbiologien i de nordlige områdene i Barentshavet.
(Foto: Leif Christian Stige)
Klimaendringene forstyrrer økobalansen i Barentshavet
Når klimaet blir varmere i det nordlige Barentshavet, kan det gå ut over samspillet mellom dyreplankton, lodde og polartorsk.
Klimaendringene har gjort sitt inntog i det nordlige Barentshavet. Vannet blir varmere, og isen trekker seg nordover. Forskere frykter store ringvirkninger i økosystemet.
– For å kunne forvalte disse havområdene på en god måte trenger vi bedre kunnskap om økosystemet, forteller Leif Christian Stige. Han er forsker på Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Universitetet i Oslo og har tatt et dypdykk i hvordan klimaendringene påvirker samspillet mellom artene i det nordlige Barentshavet.
Leif Christian Stige har laget en statistisk modell der han ser på hvordan det økologiske samspillet endrer seg i et varmere klima. Her har han matet inn lange tidsserier over en rekke arter helt tilbake til 1980.
– Denne modellen forklarer godt hva som har skjedd i Barentshavet, men ettersom vi fortsatt er usikre på mekanismene, må vi være forsiktige med å bruke tallene til å fremskrive hva som vil skje i fremtiden.
For å unngå at resultatene hans bare skyldes statistiske tilfeldigheter, trenger han et langt større datagrunnlag. Takket være det nye, isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon kan marinbiologene nå komme mye lenger nord i isen enn tidligere. Dette havområdet har tidligere vært utilgjengelig for norske forskerne. Nå samler forskerne inn mye data for å få et bedre statistisk grunnlag for å slå fast hva som kan skje med øko- systemet i nord.
– Vi trenger disse resultatene for å kunne beregne hvor mye som kan fiskes opp av havet uten at det går ut over økosystemet når klimaet endrer seg.
Intrikat samspill
De to viktigste fiskeartene i det økologiske samspillet er lodde og polartorsk, som begge blir omtrent 25 centimeter lange. De konkurrerer til dels om den samme føden. Begge liker dyreplanktonet hoppekreps. Det mest kjente av dem er raudåte. To andre viktige dyreplankton i det nordlige Barentshavet er krill og frittsvømmende tanglopper.
Krill og hoppekreps er havets vegetarianere. De lever av planteplankton, mens tangloppene er kjøttetere. De spiser hoppekreps.
– Krillen er viktig for lodden, mens tangloppene er viktige for polartorsken.
Forskeren må også ta hensyn til silden. Selv om silden ikke holder til i dette havområdet, kan sildebestanden lenger sør likevel påvirke økosystemet i nord. Forklaringen er enkel: Lodden vandrer sørover og ned til norskekysten for å gyte. Når eggene har klekket, driver larvene nordover igjen. Larvene er et deilig koldtbord for silden. Silden lever først og fremst av hoppekreps og krill, men fråtser gjerne i loddelarver når den får muligheten til det.
– Loddebestanden har kollapset fire ganger de siste 40 årene. De fleste av disse kollapsene kan skyldes silden.
Leif Christian Stige må heller ikke glemme torsken. Torsk har både lodde og polartorsk på menyen.
Når klimaet endrer seg
I modellen sin har han beregnet hvordan både kaldere og varmere klima påvirker samspillet mellom alle disse artene i nord.
– Lodden er en nøkkelart for å skjønne hva som skjer med dyreplanktonet i Barentshavet.
Jo mindre sjøis, desto mer krill. Det er bra for lodden, men når loddebestanden øker, går det ut over krillen.
– Økningen av krillmengden er derfor kortvarig. Samtidig går issmeltingen ut over hoppekrepsen og tangloppene.
– Jo mer lodde, desto mer vil de spise hoppekreps, noe som igjen forsterker nedgangen i antall hoppekreps.
Hvis alt dette hørtes forvirrende ut, kan Apollon oppsummere det med noen få setninger: Hvis det blir varmere i havet og sjøisen smelter, øker loddebestanden, noe som går ut over bestanden av hoppekreps. Samtidig kan bestanden av torsk øke, noe som går utover lodden. Hvis det blir kaldere i havet, øker bestanden av hoppekreps og tanglopper. Lodde har negativ effekt på hoppekreps og krill, mens polartorsk har negativ effekt på tanglopper.
Det er et sinnrikt samspill. Det er med andre ord ikke nok å se på en enkelt art. Man må se alt i sammenheng.
– Det er likevel for tidlig å si hvordan det går med lodden, for loddebestanden er også avhengig av hvordan torsken forvaltes. Beregningene er usikre, fordi dagens tall ene og alene er basert på biomassen på slutten av sesongen. Med forskningsskipet kan vi nå undersøke biomassen igjennom hele året, fremhever Leif Christian Stige.
Men en ting er sikkert.
– Endring av havisen vil påvirke økosystemet. Ringvirkningene kan bli store i mange år fremover.
Denne saken ble først publisert i Apollon.
