Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
En brutal felttur ga forskerne ny innsikt i artkiske vintre
Feltturen på Svalbard ble den hardeste forskerne noen gang hadde opplevd.
– Vi undervurderte turen fullstendig, spesielt med mengden utstyr vi måtte bære. Folk var utmattet, sier professor Willem van der Bilt ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.
Han forteller om den svært krevende feltturen til det nordlige Svalbard sommeren 2022.
Forskerne tilbrakte mer enn 24 timer i felt, uten overnatting, før de vendte tilbake til båten med sedimentprøver fra innsjøen Stuptjørna.
Totalt ble det 9 kilometer gange med høydeforskjell på 400 meter, bærende på tungt utstyr.
Og Stuptjørna levde opp til sitt navn.
Terrenget var bratt og til tider nesten ufremkommelig.
Den hvite flekken i det fjerne
Alexandra Rouillard fra Umeå Universitet var også med i teamet. Det var hennes første tur til Svalbard.
Det som startet som en naturskjønn fottur, utviklet seg til en krevende ekspedisjon i bratt terreng, ustabile steinurer og lange stigninger med tungt utstyr – alt med konstant bevissthet om at isbjørner ferdes i området.
– Jeg begynte seriøst å stille spørsmål ved mine prioriteringer i livet. På et tidspunkt fremsto det å leve som en sterk konkurrent til vitenskapen, sier hun.
Etter mer enn 24 timer vendte de tilbake til bredden av Wijdefjorden med sedimentkjerner og vått utstyr.
Sedimentkjerner er sylinderformet prøve av bunnmasser hentet opp fra innsjøer, havbunn eller myrer. De fungerer som tidskapsler for landskapet.
– Vi tok alle et nødvendig bad, og brukte en mindre båt for å komme oss fram og tilbake mellom stranda og seilbåten for å få alt av utstyr og folk ombord. Da alle var ombord var det pur glede. Minutter senere la vi merke til en hvit flekk på stranden vi nettopp hadde forlatt, forteller Rouillard.
På bildet nedenfor kan du se hva det var.
Mineraler dannet under spesielle forhold
Innsjøen Stuptjørna ble valgt på grunn av sin høye beliggenhet.
Målet var å få en bedre forståelse av tidligere arktisk vinterklima og de naturlige mekanismene som styrer det, ved å bruke innsjøen som et arkiv over vinterforhold.
– Jo høyere innsjøen ligger, desto lengre varer vinteren, sier van der Bilt.
Annonse
De hentet opp en sedimentkjerne fra innsjøen som inneholdt 7.000 år med klimahistorie, og under laboratorieanalyser oppdaget de noe overraskende.
– Vi fant ut at disse små lagene vi allerede hadde sett i felt, besto av mineraler som dannes i innsjøen under svært spesifikke forhold, når det ikke er oksygen i vannet, sier forskeren.
Jo lengre innsjøen er dekket av is, desto mindre oksygen finnes i vannet, noe som er direkte knyttet til vinterklimaet, forklarer van der Bilt.
I studien kombinerte forskerne etablerte laboratoriemetoder med nye skanningsteknikker.
Forskerne fant variasjoner i vinterklima
Medisinske CT-skanninger ble brukt for å finne mineraler som ofte er usynlige. Deretter ble innholdet undersøkt nærmere med mikroskopiske analyser.
I tillegg brukte forskerne hyperspektral avbildning, en metode som kan kjenne igjen ulike materialer ut fra lysspekteret deres.
Her brukte de metoden til å finne pigmenter fra bakterier som levde i innsjøen da det var lite oksygen. Resultatet viste variasjoner i vinterklima som følger en klimasyklus på 1.500 år.
– Du kan tenke på det som hjerteslaget til det naturlige klimaet i dette området. Men vi er de første som viser at det også påvirker vinterklimaet på land, sier van der Bilt.
– Avhengig av hvor man befinner seg i denne syklusen i en fremtid som også er preget av menneskeskapt oppvarming, kan syklusen enten forsterke eller dempe effektene av klimaendringene, legger han til.
Vulkanutbrudd kan føre til kald vinter
Det neste viktige funnet er at nesten hver ekstreme vinter som ble identifisert i innsjøen ser ut til å ha skjedd like etter flere vulkanutbrudd som har oppstått over en kort periode.
Annonse
Vulkanutbrudd sender nemlig store skyer av partikler og gasser opp i atmosfæren, noe som kan blokkere innkommende sollys i alt fra år til tiår.
Ved å kombinere avanserte skanne‑ og mikroskopiteknikker ser vi at disse ekstreme vulkanske vintrene har skjedd gjennom de siste 8.000 årene, uavhengig av den overordnede klimatiske tilstanden, forteller forskeren.
– Dette betyr at de har skjedd både under varme og kalde forhold. Dette viser at ekstremt kalde vulkanske vintre også kan forekomme i den varmere fremtiden som regionen står overfor, sier van der Bilt.
Referanse:
Willem G. M. van der Bilt, Alexandra Rouillard et.al.: Siderite Concretions in Svalbard Lake Sediments Capture 7,000 Years of Extreme Arctic Cold Season Climate Change. Geophysical Research Letters, 2026. Doi.org/10.1029/2026GL122061
