– Mange irriterer seg over lyden av fottrinn. Stemmer og latter ligger også høyt på lista over lyder som plager oss. Pluss høy musikk og lyder fra toalettet, sier NTNU-forsker  Ayca Sentop Dumen.

Dumen er ekspert på bygningsakustikk, altså hvordan lyd beveger seg i forskjellige rom og omgivelser. 

Sammen med professor Birgit Rasmussen ved Ålborg Universitet i Danmark har hun analysert hvordan folk som bor i leiligheter opplever nabostøy. 

Vil ha støymerking av boliger

De to mener vi trenger merkeordning for boligakustikk, og at det, akkurat som energimerking, bør inn i tilstandsrapportene ved boligsalg.

– Det handler om å beskytte forbrukere som skal kjøpe eller leie bolig, sier Dumen, som er forsker ved NTNU Institutt for bygg og miljøteknikk.

Bygger oss inn i støyproblemer

Støyproblemer er særlig vanlig i eldre leiligheter, spesielt i trebygg med trinnlyd i gulvene. Men også i nye bygg er det flere som sier at de er mer plaget av nabostøy enn trafikkstøy.

– Samtidig favoriserer den norske arkitekturstrategien fortetting. Vi kan forvente flere problemer fremover om vi ikke legger mer vekt på kvaliteten ved akustikken, advarer lydeksperten.

Støy skaper stress og press

Nabostøy er en stresskilde som kan påvirke følelser, privatliv og forholdet vårt til andre. Forskning viser også at det kan kobles til økt risiko for angst, stress, depresjon, søvnvansker, hodepine og andre helseproblemer.

Naboer imellom kan det være vanskelig å løse konflikter rundt støy. Akustisk merking kan beskytte særlig sårbare grupper, ikke bare mot naboens lyder, men også mot belastningen det er å selv å bli overhørt.

Full fyr på Facebook

Nabostøy-studien startet med avisoppslag i danske Politiken og Jyllandsposten. Tema var mangelen på informasjon om lydforhold i leiligheter. 

Det tok full fyr i avisenes kommentarfelt og på Facebook, da det ble anbefalt en merkeordning som ville gjøre støy mer synlig ved boligkjøp. 

Da tallet på kommentarer passerte 700, bestemte de to bygningsakustikerne seg for å undersøke hvordan folk opplever nabostøy.

Dette er noen av funnene:

• Nabostøy er uønsket deling av informasjon om privatliv, samtaleformer og barneoppdragelse.
• Informasjonsdelingen kan oppleves ukomfortabel – begge veier.
• Lyder kan vekke irritasjon hos den som hører, og engstelse hos den som blir hørt.
• Klager som ikke fører frem, kan ende i desperasjon, sinne og trakassering.
• Nabostøy kan splitte generasjoner og etniske grupper.
• Dårlig lydisolering rammer skjevt, særlig sårbare lavinntektsfamilier, skiftarbeidere og barnefamilier.
• Mange ønsket en merkeordning med inndeling i lydklasser, slik at de kunne gjøre informerte valg når de kjøper bolig.

Humor og info vi ikke vil ha

Diskusjonene gikk særlig varme om dypt private lyder fra soverom eller toaletter. Både med humor, men også bekymring. 

For eksempel: «Hvis jeg hører naboene mine, betyr det at de også hører meg». 

En person mente det hørtes ut som naboen i etasjen over bygde om kjøkkenet sitt hver kveld.

Noen skrev at de kan tåle babyer, men at større barn må kunne dempes. Slik sår de indirekte tvil om foreldres evne til oppdragelse, ifølge Dumen.

– Mye handler om informasjon vi ikke vil ha, som gjør at vi forestiller oss hvordan de andre er basert på hva vi hører. Men vi har selv rett til å bestemme hvor mye privat informasjon vi vil dele, og hvordan vi ønsker å fremstå overfor naboene våre, sier hun.

Mangler kontrollordning 

Lyd sprer seg som bølger i luft og materialer. Lydbølgene finner alltid en vei. Ikke bare rett gjennom veggen, men også via gulv, tak og rør, eller gjennom hull og sprekker. Bor du vegg-i-vegg, under, eller over noen, deler dere bygningsdeler som lett kan føre lyden videre hvis ikke alle detaljer stemmer.

Enten du går, spyler ned på do, eller snakker: Materialene settes i svingninger og forplanter seg gjennom rommene. 

Ayca Sentop Dumen sier problemet er at det ikke finnes en streng kontrollordning som sikrer at kravene faktisk er oppfylt. Hverken underveis i byggingen eller ved målinger etterpå.

Bildekk og vaskemaskin er merket

Å kjøpe en leilighet er for mange den største investeringen i livet. Skjeve fliser og dårlig malerarbeid er lett å se. 

Men at bygget ikke er godt nok støyisolert, merker du kanskje ikke før den stille naboen flytter og den nye elsker høy punkmusikk.

Dumen viser til at vi ellers er veldig bevisste på rettighetene vi har som forbrukere.

– Har en ny T-skjorte mangler, kan vi returnere den og få igjen pengene. Kjøper vi nye bildekk eller en oppvaskmaskin, kommer de med støymerking. Sånn er det ikke med leiligheter, påpeker hun.

Bygger med minimumskrav

Forskeren mener Norge har gode reguleringer og standarder. Norsk standard NS fra 2019 omhandler lydforhold i bygninger og lydklasser for ulike bygningstyper. 

Én utfordring er at dagens byggtekniske forskrift (TEK17) fortsatt viser til den eldre standarden fra 2012. Den reviderte standarden tar bedre hensyn til lave frekvenser – lyder som er særlig framtredende ved for eksempel fottrinn eller musikk med bass.

Hver bygningstype har fire lydklasser. A gir best lydforhold og D dårligst.

– Likevel bygges de fleste bygg med C-klasse, som er minimumskravet for nye bygninger. Forklaringen er nok at mange utbyggere ikke bryr seg om å legge ekstra penger i en A-klasse. Det er jo uansett ikke synlig, sier Dumen.

Det koster å måtte rive

Lydeksperten sier at djevelen sitter i detaljene, fra bygget er på tegnebordet til det står ferdig. Det er viktig å huske at det koster mye mer å endre et ferdig bygg enn å gjøre jobben skikkelig med én gang. Dårlig akustikk trylles ikke vekk.

Hun oppfordrer oss til å tenke oss om neste gang vi får lyst til å dundre i veggen når vi synes naboen bråker. Hun minner om at å finne gode måter å snakke sammen på, alltid er bra.

Og det viktigste?

– At du hører lyden av oppvask eller snorking, er ikke naboens feil. Det er boligen, som er bygget for å beskytte dere, som svikter.

Referanse:

Ayça Şentop Dümen og Birgit Rasmussen: Neighbour noise in multi-storey housing: Public experiences, attitudes and the need for acoustic labelling to ensure consumer protection. Building Acoustics, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Denne soppen trivst i barnehagen

• 

  Disse forskerne vil ha kvantedatamaskiner som fungerer skikkelig

• 

  Se den nye versjonen av Midt-Norges første høysete siden vikingtiden

• 

  Slik kan elbilbatterier få et lengre liv

• 

  Forskere ble overrasket over gigantiske mengder karbon i havet

• 

  Hvorfor kommer ikke folk tilbake i jobb når de får hjelp for psykiske problemer?

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER