Stiver opp antikken
Hvordan skal man redde jordskjelvutsatte kulturskatter fra å gå med i neste storskjelv? Det er spørsmålet sikringsnettverket Prohitech jobber med. De 12 landene i nettverket bruker blant annet bjelker for å stive opp antikke bygninger.
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Særlig i området rundt middelhavet er det mange verneverdige bygninger som er utsatt for jordskjelv. Utfordringen ligger ikke bare i hvordan man skal redde bygningene fra skjelvene - det kan være temmelig enkelt i seg selv - men hvordan man skal sikre dem uten å gjøre for store inngrep i bygningenes kulturelle verdi.
Hvem vil vel se et gresk tempel som drukner i stålbjelker og betong?
Skal sikre kulturarv
Forkortelsen Prohitech står for Earthquake Protection of Historical Buildings by Reversable Mixed Technologies og er et internasjonalt nettverk som ble dratt i gang i 2004. Prosjektet består av 16 universitetspartnere fra 12 land, både utenfor og innenfor EU, som Italia, Hellas, Portugal, Romania, Israel, Egypt, Marokko og Makedonia.
Prosjektet arbeider med å sikre bygninger fra antikken og frem til midten av forrige århundre. Dette er bygninger som regnes som deler av vår felles kulturarv.
- Det er et spørsmål om å komme med varige løsninger i ni konkrete tilfeller der bygninger er truet, sier Jean-Pierre Jaspart fra Universitetet i Liege i Belgia, der Prohitech-nettverket samles denne uken.
Bevare uten å endre
Lista over bygninger omfatter Parthenon i Aten, det kongelige palasset i Napoli, katolske og ortodokse kirker i nord-Italia og Makedonia og et palass i Istanbul.
Jaspart understreker at det viktige er å stabilisere bygningene uten å forandre deres fremtoning. Samtidig er det viktig at prosessen skal kunne reverseres enkelt - endringene som gjøres for å stive opp bygningene skal raskt og enkelt kunne gjøres om slik at skattene framstår i sin opprinnelige form.
