Et elleve eller tolv år gammelt neandertalerbarn mistet kanskje denne tannen i en hule for mellom 45 000 og 48 000 år siden, og der ble den liggende fram til for kort siden.

En langvarig arkeologisk utgravning i en hule i dagens Italia har avdekket en svært godt bevart hjørnetann fra en ung neandertaler. For 48 000 år siden var det nesten ikke moderne mennesker i Europa, men det skulle endre seg i løpet av noen årtusener.

For litt over 40 000 år siden begynte Homo sapiens og spre seg over store deler av Europa, og neandertalerne forsvant fra kontinentet rundt den samme tiden.

Da hadde det vært neandertalere i Europa i flere hundre tusen år, og denne tannen stammer fra en neandertaler som levde mot slutten av deres europeiske dominans.

Men hva kan denne tannen og funnstedet fortelle om neandertalerne som levde her?

En leveplass

Den lille hulen tannen ble funnet i ligger i en åsside, rundt 135 meter over havet, er rundt seks meter dyp, og ble brukt av mennesker i mange tusen år.

De arkeologiske lagene i hulen har vært undersøkt siden 1990-tallet, og det er avdekket mange spor etter de som levde her. Forskerne har funnet rester etter mange forskjellige dyr i de arkeologiske lagene, som kan være spor etter menyen til de som levde her.

Da snakker vi om elg, forskjellig typer hjort, villsvin, geiter og bever. De fant også restene etter noen fisk og skjell. En forskergruppe har tidligere dokumentert hvordan visse neandertalere lærte seg å utnytte ressurser som finnes på grunt vann, for eksempel skjell.

Det var også bruk av ild inne i hulen. I tiden neandertalerne brukte denne hulen, besto landskapet her av tette skoger, og det var sannsynligvis et fuktig og kjølig klima, ifølge forskningen, som er publisert i tidsskriftet Journal of Human Evolution.

På kartet kan du se hvor i Italia denne hulen befinner seg.

DNA-analyser

Forskerne har gjort mange forskjellige analyser av denne melketannen som ble funnet i hulen, kalt Riparo Broion.

Karakteristikkene ved tannen tydet på at den tilhørte en neandertaler, men forskerne fikk også trukket ut mitokondrielt DNA (mtDNA). Dette er DNA fra mitokondriene i cellen, og de arves kun fra mor til barn.

Dette DNA-et passet med neandertaler-mtDNA fra denne perioden, og forskerne slår fast at det er snakk om en neandertaler.

Tanna ble datert ved hjelp av radiokarbondatering av blant annet knokler som ble funnet sammen med tanna. Du kan lese mer om hvordan dette fungerer på forskning.no.

Det finnes nyere spor etter neandertalere i Italia, blant annet en 45 000 år gammel tann, men det er få funn, ifølge forskerne. Samtidig er det klart at det var moderne mennesker i dette området for rundt 45 000 år siden.

Forskerne mener funn fra tidsperioden mellom 50 000 og 46 000 år siden kan være viktige for å avdekke hva slags forhold det var mellom neandertalere og moderne mennesker i området.

Referanse:

Romandini mfl: A late Neanderthal tooth from northeastern Italy. Journal of Human Evolution, 2020. DOI: 10.1016/j.jhevol.2020.102867 . Sammendrag

Les også

Hvorfor forsvant neandertalerne?

KOMMENTAR: Svaret er kanskje at de var klokere enn oss, men vi hadde noe de ikke hadde: Et mer sammenknyttet samfunn.