På bildet ser vi fossilert avføring øverst, og gjenstander fra to urbefolknings-grupper i Puerto Rico.

1.500 år gammel avføring viser hva urfolk i Amerika spiste 

Folk som levde i Karibia, spiste blant annet mais og peanøtter. 

– Hvem skulle trodd at noe vi helst unngår å se på, ville inneholde så mye informasjon? sier Gary A. Toranzos i en pressemelding. 

Han og kolleger har nemlig studert gammel avføring. 

Forskerne har funnet fossilert avføring på en arkeologisk utgravingsplass i Puerto Rico. Puerto Rico er en øy i Karibia i Amerika.  

Fant DNA fra planter

Forskerne har undersøkt hva slags DNA som fantes i avføringen. DNA er koden for hvordan alt levende er bygget opp. Alle dyr og planter har sin egen kode. 

Forskerne fant DNA fra en rekke planter. Det forteller om hva urbefolkningen på øya spiste for lenge siden. 

– Det er spesielt utrolig at det er mulig etter tusener av år, sier Toranzos om funnet. 

Han er forsker ved University of Puerto Rico. 

Søtpotet og chili

Ved å grave frem gamle spor etter mennesker i Amerika kan forskere få vite mer hvordan folk der levde for mange hundre år siden. 

1.500 år siden er lenge før Columbus dro til Amerika, og europeere begynte å flytte dit. 

DNA-undersøkelser av ti klumper med avføring viste at folk i Puerto Rico spiste nokså variert for 1.500 år siden. 

De hadde spist mais, søtpotet, chili, peanøtter, papaya og tomat. 

I tillegg fant forskerne spor av bomull og tobakk. 

Mais, squash og bønner er blant matplantene som ble dyrket av urbefolkning i Amerika for europeerne kom, ifølge en tidligere artikkel på forskning.no. Folk brukte også nøtter, bær og planter som vokste vilt. 

Søtpotet var noe av det folk hadde spist i Puerto Rico for 1.500 år siden.

Gamle matplanter 

Mais, chili og søtpotet er matplanter som har sin opprinnelse i Amerika. 

Det har også tomat. Det var litt uventet å finne DNA fra tomat, skriver forskerne. Men tomat kan ha blitt brakt fra fastlandet til Karibia sammen med andre matplanter.

Folk i Mexico begynte å dyrke chilipepper for 6.500 år siden. Chili ble trolig brukt som smakstilsetning og medisin, skriver forskerne. 

Forskerne fant også DNA fra tobakk-planter. Folk kan ha tygget på plantene eller brukt det i form av pulver, spekulerer forskerne. 

Det var litt overraskende at folk hadde fått i seg bomullsplante, siden det ikke er en matplante. Planten brukes til å lage klær.

Kanskje ble bomullsfrø brukt i mat. Eller kanskje skyldes det at folk vætet bomulls-tråd med munnen under veving. 

To folkegrupper

Fossilert bæsj kalles koprolitt på fagspråket. 

Korpolittene i studien er fra to grupper av urbefolkning i Amerika, kalt Huecoid og Saladoid. 

Saladoid-gruppen kom til de Karibiske øyene 500 til 600 år f.Kr. De drev med jordbruk, laget keramikk og hadde faste bosetninger, ifølge Wikipedia.

Spor etter denne kulturen kan blant annet ses på stilen på keramikken de laget. 

Huecoid-gruppen kom til Puerto Rico rundt 200 til 300 år f.Kr. 

Gruppene holdt til på Vieques, en øy som hører til Puerto Rico, i rundt 1.000 år. Dette var lenge før Columbus ankom Amerika i 1492. 

Finner svar i do

Det er ikke første gang det forskes på gammel avføring. 

For eksempel har forskere undersøkt rester i en 500 år gammel do i Danmark. Da fant de ut at dansker spiste rabarbra og agurk allerede på 1500-tallet.  

Parasitter i gammelt do-avfall kan fortelle om viking-kosthold, skrev forskning.no om tidligere. 

Det er ikke bare avføring som er undersøkt, men også gammelt oppkast. I 2022 mente forskere å se hva en fisk hadde spist basert på 150 millioner år gammelt oppkast.

Referanse: 

Jelissa Reynoso-García, m. fl.:« Edible flora in pre-Columbian Caribbean coprolites: Expected and unexpected data», PLOS One, 11. oktober 2023. 

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS