Når arkeologene graver opp skjeletter av mennesker og dyr, gir de ofte svar på mange ting om fortiden. Men noen ganger starter de også et mysterium.

Da levningene fra flere elger i 1999 ble gravd ut fra Lundby Mose på Syd-Sjælland, daterte arkeologene noen av dyrene til å være fra 9400–9300 f.Kr.

Men nylig har arkeologene foretatt nye karbon 14-dateringer på noen av de andre knoklene, og de viser seg å være fra 9873–9676 f.Kr.

Myren har altså blitt brukt gjennom flere hundre år – og det synes arkeologene er merkelig.

– Noen må ha bodd her, men vi har ikke funnet boplasser som er så gamle. Det er litt et mysterium, sier Kristoffer Buck Pedersen, som er arkeolog ved Museum Sydøstdanmark.

Han har vært med på å analysere knokkelrestene. I myren ble det funnet seks deponeringer med elgknokler fra i alt 13 individer.

Rituell plassering

Det spesielle ved knoklene er at de var pakket inn i et skinn da de ble plassert i myren. Det var ikke bare én av elgene som lå slik, men flere av dem. Det er ifølge Kristoffer Buck Pedersen et tegn på at stedet har vært hellig.

– Den gang besjelte menneskene alt mulig, og for å opprettholde balanse samlet man knoklene fra de dyrene man spiste – og ofret dem. Vi kan ikke finne noen annen praktisk forklaring, sier han og legger til at folkene trodde at dyret senere ville gjenoppstå fra myren.

Førsteamanuensis Mikkel Sørensen, som ikke har vært en del av undersøkelsen, er enig i denne tolkningen.

– Det er et bestemt utvalg av knokler som legges i myren, og det kan helt klart tolkes som en rituell handling. Elgene har hatt en bestemt status for disse menneskene, de blir behandlet på en bestemt måte, sier Sørensen, som er førsteamanuensis ved Saxo-instituttet i Danmark.

Leter etter boplassene

Arkeologene vet fortsatt ikke hvem som har plassert knoklene i myren. Det kan være folk som har bodd i nærheten, eller som har passert igjennom området.

Et viktig spor er en elgtakkøks som ifølge arkeologene bare er kjent fra Maglemosekulturen (om lag 9000–6400 f.Kr). Men den er ikke kjent fra så tidlig som elgene i myren.

– I dette området er det en rekke bosetninger fra eldre steinalder, men ingen av dem er så gamle som knoklene. Vi har ikke funnet noen boplasser, men vi går ut fra at de er her et sted, sier Kristoffer Buck Pedersen.

Han forklarer at de kan være skjult av nyere boplasser samme sted.

Mikkel Sørensen tror heller ikke at knoklene stammer fra «tilfeldig forbipasserende».

–  Det er ikke tilfeldig, for landskapet har gode muligheter for både bosetning og jakt, sier Sørensen. 

Kunne ligget der i 11 000 år til

Knoklene fra Lundby Mose var utrolig godt bevart, da de ble gravd opp. Det skyldes at de knoklene har ligget på bunnen av myra, hvor det raskt har blitt oksygenfattig.

Kristoffer Buck Pedersen mener nye utgravninger kan avdekke flere godt bevarte levninger fra fortiden.

– 99,9 prosent av alle utgravinger finner sted på tørt land. Det er sjelden noen som graver ut myrområder, hvor det er gode bevaringsforhold. Knoklene lå i myren i 11 000 år, og de kunne godt ligget der 11 000 år der, sier Pedersen.

Referanse:

Catherine A. Jessen m. fl.:Early Maglemosian culture in the Preboreal landscape: Archaeology and vegetation from the earliest Mesolithic site in Denmark at Lundby Mose, Sjaelland,Quaternary International (2014), DOI:10.1016/j.quaint.2014.03.056

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.