Før Romerriket ble suverent dominerende i Middelhavsområdet, hadde bystaten flere konkurrenter.
En av de mest kjente er Kartago – en svært rik og sentral bystat i dagens Tunisia i Nord-Afrika.
Krigene mellom Kartago og Roma kalles Punerkrigene. Det var en serie kriger og slag som strakk seg mellom 200- 100-tallet f. Kr. Et stort genetisk forskningsprosjekt avdekket nylig mer om hvem punerne var, som du kan lese mer om på forskning.no.
Nå har et et direkte spor fra et av slagene mellom romerne og Karthago blitt dratt opp fra sjøbunnen utenfor Sicilia.
En romersk hjelm i svært god stand ble funnet under en dykkerekspedisjon i fjor - en av mange arkeologiske ekspedisjoner til øyene nordvest for Sicilia – kalt Egadiøyene.
Illustrasjonen viser en type romersk krigsskip kalt en Trireme.(Illustrasjon: Lutatius - Own work, CC BY 3.0)
Ifølge romerske historikere var et av de tidlige sjøslagene i den første Punerkrigen i år 241 f.Kr.
Arkeologer har funnet ekte skatter på havets bunn i en årrekke her. Flere ekspedisjoner har avdekket både romerske og kartagiske skipsvrak, ifølge Smithsonian-museet.
Spektakulære og ekstremt godt bevarte gjenstander har dukket opp her, blant annet denne romerske hjelmen, ifølge hjemmesidene til Sicilia-regionen.
Dette er altså en romersk hjelm fra før Roma ble supermakten som vi kjenner det i dag, helt fra starten av Punerkrigene. På denne tiden hadde Roma erobret mye av den italienske halvøya, men hadde til gode å utvide makten i Middelhavet.
Etruskerne var det mektige folkeslaget som bodde nord for oldtidens Roma, i området hvor dagens Toscana og Umbria er i dag. De ble etterhvert en del av det romerske riket i Italia.
Hjelmen har en karakteristisk tupp på toppen og hengslede kinnbeskyttere. Varianter av slike kinnbeskyttere var også i bruk på senere romerske hjelmer.
Den mest kjente kalles Galea. En centurion, en romersk offiser, brukte en slik hjelm med en type kam på toppen, ifølge World History Encyclopedia.
Minst seks slike hjelmer er tatt opp fra sjøbunnen uten Egadiøyene, i tillegg til rundt 30 metallgjenstander som sannsynligvis stammer fra slaget.
Annonse
Senket over 50 skip
Ifølge Smithsonian skal Romerne ha senket mer enn 50 kartagiske skip i dette slaget og nå virker det ganske sikkert at dette er stedet hvor slaget skjedde, ifølge museet.
Noe av det mest spektakulære av funnene er kanskje en romersk vedder, hentet opp fra havbunnen. Dette er en rambukk av metall som satt i baugen på krigsskip – bygget for å slå hull i skroget på andre skip.
Dette kalles et rostrum. Flere slike er hentet opp fra havbunnen, og en som ble tatt opp i fjor sommer er nå renset, ifølge Sicilianske myndigheter. Du kan se bildet i posten under.
Og da kom en latinsk inskripsjon fram fra glemselen, etter mer enn 2000 år på havbunnen:
«Servius Sulpicius, kvestor, sønn av Gaius, godkjenner», ifølge en maskinoversettelse av den italienske meldingen.
De sicilianske myndighetene peker på at det er en teoretisk mulighet for at inskripsjonen nevner Gaius Sulpicius, som var romersk leder i år 241, som altså passer med tidslinjen. Men dette er spekulasjon.
