Ungdommens alkoholbruk: Tall fra 1968 og frem til i dag viser tydelig hvem som drakk mest.
Ungdommens alkoholbruk: Tall fra 1968 og frem til i dag viser tydelig hvem som drakk mest.

Synes du dagens ungdom ruser seg mye? Det er en helt annen generasjon som har drukket og festet mest

Ungdommers bruk av alkohol og narkotika nådde en topp et helt bestemt tiår.

Bør vi bekymre oss for ungdommens rus- og alkoholvaner i dag?

For å nærme oss et svar, må vi se bakover på hva ungdommene gjorde før. Og det har forsker Anders Bakken gjort. 

Han har sett på tall fra egne og andres undersøkelser blant ungdom i Oslo helt siden 1968. Tallene er hentet fra Ungdata-undersøkelser, men også fra det som før het Statens institutt for alkoholforskning og Statens institutt for rusmiddelforskning. Sistnevnte er nå innlemmet i Folkehelseinstituttet.

Tallene er basert på hva ungdom i midten og slutten av tenårene selv rapporterer om bruk av rusmidler.

Det viser seg at all rusbruk, inkludert alkohol, nådde en topp nærmest på samme tid i historien. Og det er fremdeles et lite mysterium hva som skjedde akkurat da.

Ned, opp og så ned igjen

– Ser vi på alkohol- og narkotikabruken til ungdom i et 50-årsperspektiv, er det 90-tallet som skiller seg ut, sier Bakken.

I løpet av det tiåret økte bruken av alle rusmidlene som er inkludert i undersøkelsen, nemlig kokain, amfetamin, ecstasy, cannabis og alkohol.

Etter 2000 går all bruk ned igjen.

– Vi ser en ganske tydelig nedgang de første 10–15 årene etter årtusenskiftet. Alkoholbruken har holdt seg stabil fram til i dag, sier Anders Bakken.

Hva betyr dette?

Så hva skjedde på 1990-tallet?

Det er fremdeles et lite mysterium for forskerne. For det var ikke bare i Norge at dette skjedde, tallene viste samme tendens i andre land.

– Det å prøve å forklare dette, er komplisert, sier Bakken. 

– Og veldig sammensatt.

Både norske og internasjonale forskere har forsøkt, og det finnes flere teorier.

Noen mente den nye bruken skyldtes at det ble lettere å få tak i rusmidler. Det ble også påstått at holdningene til narkotika endret seg og at det ble større aksept for å prøve ulike stoffer.

– En oppfatning var at narkotikabruk gikk fra å være en risikofaktor til at det var helt vanlige ungdommer som begynte å bruke rusmidler, sier Bakken.

Rap og hiphop

Andre knyttet bruken til nye, musikkbaserte ungdomskulturer som fikk stort gjennomslag i den generelle kulturen. En av disse var hiphop og gangsterrap, ifølge Bakken.

– Her er mye av kulturen preget av dop, vold og kvinnefiendtlige holdninger, sier han.

Også ravepartyene og housemusikk ble assosiert med høyere rusbruk.

Samfunnet på 90-tallet ble mer åpent enn før. NRK-monopolet forsvant, og ungdom fikk tilgang til alle verdens TV-kanaler, deriblant MTV.

– Globalisering skjøt fart på en måte man ikke hadde sett tidligere, sier Bakken.

Anders Bakken snakket om ungdommens rusbruk på årets Ungdata-konferanse 15. november.
Anders Bakken snakket om ungdommens rusbruk på årets Ungdata-konferanse 15. november.

Det spesielle 90-tallet

Som ungdomsforsker på 90-tallet ser Anders Bakken rusbruken i sammenheng med hvordan det var å være ung akkurat da.

– Rusmiddelbruk hadde på mange måter vært en måte for ungdom å bryte normer og regler på, som en slags kommentar til voksensamfunnet, sier han.

– For eksempel var det å stå og røyke foran voksne et sterkt symbol. Det viste en opposisjonell oppførsel.

Forholdet til foreldrene ble et mysterium

Det Bakken undrer seg over, er at ungdommenes forhold til foreldrene endrer seg akkurat i denne perioden.

– Mens rusmiddelbruken på 80-tallet ble sett på som et tegn på løsrivelse fra foreldrene, ble ungdom mot slutten av 90-tallet i større grad venner med foreldrene sine.

– Voksne begynte å kle seg som ungdom, og de hørte ofte på samme musikk, sier han.

Forholdet mellom ungdom og foreldre ble altså tettere.

Så hvorfor økte rus- og alkoholbruken samtidig med at ungdommene fikk en nærere relasjon til foreldrene sine, når rusmiddelbruk tidligere hadde vært en måte å opponere mot de voksne?

Det er fortsatt et lite mysterium, ifølge Bakken.

Anders Bakken er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.
Anders Bakken er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

Hvorfor sluttet ungdommen?

Det er altså de som er født rundt 1980 som drakk mest alkohol, røyket hasj og hadde erfaring med stoffer som amfetamin, ecstasy og kokain.

Men hvorfor gikk bruken ned etter årtusenskiftet?

Bakken mener hovedforklaringen er at ungdomsrommet ble et mye mer populært sted for ungdom å være enn å henge ute om kveldene.

– Det første tiåret etter årtusenskiftet hadde ungdom mobiltelefoner, men disse var ikke smarte. De aller fleste ungdommer hadde en svær, feit PC på rommet som de kunne surfe på internett med. Det fantes mobilnett, men det var veldig tregt og dyrt å bruke, så hvis ungdom skulle surfe og chatte, måtte de være hjemme.

Det var derfor langt færre ungdommer som brukte tid ute sammen med andre ungdommer.

– Dette er den største forandringen vi har sett i denne perioden, sier Bakken.

Ungdommene ble skikkelige

Bakken og kollegaene hans så også en såkalt skikkelighetstrend etter årtusenskiftet.

– På 2000-tallet ble det mer trendy å være skikkelig, sier han.

– Vi ser noen av de samme trendene i dag, sier Bakken.

Det skjer derimot noe med bruken av kokain i Oslo.

Kokain øker igjen

Når det gjelder kokain, har forskerne tall fra 1987 og frem til i dag. Disse tallene følger samme tendens som de andre rusmidlene, en oppgang rundt årtusenskiftet og deretter en nedgang.

Det som er unikt, er at vi ser en økning igjen nå.

Andelen som sier de har brukt kokain, er nesten tredoblet siden 2018, ifølge Ung i Oslo-undersøkelsen for 2023.

– Vi må helt tilbake til starten av 1970-tallet for å se en like rask økning i hvor mange ungdommer i slutten av tenårene som har prøvd narkotika, sier Bakken.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Powered by Labrador CMS