Strid om Salomos ettermæle

I mer enn et tiår har spørsmålet om den bibelske David og hans sønn Salomo vært et stridseple. Var grunnleggerne av Israel slike storkarer som det gamle testamentet skal ha det til?

Noen forskere har nemlig begynt å hevde at det som står om far og sønn i Bibelen ikke kan stoles så mye mer på, rent historisk, enn et visst annet far-og-sønn-team som skildres i samme skriftsamling.

Nå kan nye karbon-14-dateringer vise seg å støtte Bibelens beretninger om David og Salomo. Funnene som dateres er fra Tel Rehov, et viktig funnsted i nordlige Israel.

Viktige funn

- Dette har enorme implikasjoner for forståelsen av Israels forhistorie, sier arkeologen Lawrence Stager ved Harvard-universitetet til Science.

Amihai Mazar fra Hebrew University i Jerusalem, som har ledet utgravningene i Tel Rehov, har basert sine dateringer på funn av olivenkjerner og forkullet korn. Tel Rehov har tre arkeologiske lag fra perioder der byen har blitt brent og bygget opp igjen. C14-dateringene plasserer restene av oliven og korn mellom 940 og 900 før vår tidsregning.

Tidspunktet passer pent sammen med plyndringstoktet til den egyptiske faraoen Shoshenq. Det er lite som er mytisk ved Shoshenqs herjinger, som har god støtte i både egyptiske og bibelske kilder og arkeologiske funn, og skal ha funnet sted rundt år 925 før vår tidsregning. Desssuten forteller Bibelen at invasjonen fant sted fem år etter Salomos død.

Storkaren Salomo?

Dette gjør at hvis Mazar og hans arkeologer har rett, så gir det laget i Tel Rehov som han arbeider med, sammen med tilsvarende lag på andre funnplasser, et bedre bilde av livet i Salomos rike. Og hvordan Salomos rike var, er noe som har vært sterkt debattert de siste ti årene.

De fleste forskere mener Salomo var en stor leder som forvandlet faren Davids litt bondske Israel til et blomstrende og velorganisert kongedømme, et rike som produserte massevis av arkitektur og gjenstander som dagens arkeologer kan grave opp.

Men på 1990-tallet dukket det opp kritikere som mente at de bibelske skribentene som skildret Salomos storhet hadde smurt temmelig tykt på. En av disse er arkeologen Israel Finkelstein, som arbeider ved universitetet i Tel Aviv. Han mener de templene og palassene og praktbyggene som vanligvis tilskrives David og Salomo ikke har noe med dem å gjøre, men tilhører en senere periode. I følge Finkelstein var Salomo og co. i beste fall bare småhøvdinger. I verste fall var historiene om dem ren diktning.

Brennbare funn

I utgangspunktet skulle man tro at det å diskutere konger som levde for 3 000 år siden ikke var så interessant. Men slike arkeologiske funn som Mazar har stått for er varme rotfrukter i det politiske klimaet i dagens Israel.

Med den tilspissede konflikten mellom jøder og palestinere, kan fortiden nemlig fort bli et politisk våpen. Dermed har noen israelere følt at selve nasjonens historiske krav på landet har blitt undergravet av folk som Finkelstein. For hvis Finkelstein har rett, så la farao Shoshenq øde bare noen små bosetninger, ikke byer som var en kong Salomo verdig. Etter Finkelsteins tidsregning ville nemlig ikke disse byene vært bygget enda.

Men det Tel Rehov der Mazar har gravd frem korn og oliven var en velorganisert bykjerne på 10 hektar, og med en kultur som knytter den til Salomos ruiner. Så de nye C14-dateringene tyder på at Finkelstein tar feil.

Finkelstein gir ikke opp. Han mener at dateringer fra Megiddo og andre steder motsier dateringene fra Rehov og at hans teorier står like sterkt som før. Men de fleste bibelarkeologer mener Finkelstein er på gyngende grunn. Selv om det ikke bare er Finkelstein som mener at Bibelen kanskje kan ha vært litt for panegyrisk i sin omtale av David og sønn, er det ikke sikkert at historien trenger å omskrives helt.