Annonse

Denne viktige europeiske kulturen har havnet litt i skyggen av de gamle grekerne, ifølge professor

De hadde både skriftspråk og vannklosetter før grekerne og romerne.

Historien til palasset i Knossos på Kreta er eldre enn historien om Romerriket.
Publisert

– Tradisjonelt har de gamle grekerne blitt sett på som kilden til europeisk sivilisasjon. Men den minoiske kulturen blomstret flere hundre år tidligere.

Det skriver professor i klassisk arkeologi, Ellen Adams i The Conversation. Adams jobber ved King’s College i London.

Hun har skrevet bok om den minoiske kulturen med sin arkitektur, religion, skrifter og økonomi. Der tar hun leseren med til Kreta – om lag 3.000 til 1.200 år før Kristus.

Et annet palass lå på Faistos i Kreta.

– Påvirket nyere kulturer

– Disse pionerene i europeisk sivilisasjon har påvirket vestlig kultur, skriver Adams.

Den minoiske kulturen eksisterte på øya Kreta noen hundre år før de gamle grekerne. Men det var likevel en slags utveksling mellom dem, forklarer Adams.

– Minoerne påvirket mykenerne som var tidlige grekere. De senere grekerne beholdt et slags minne av minoerne. Det vises i mytene deres.

For eksempel var oksen et sentralt symbol i den minoiske kulturen. De var overalt, ifølge Adams. Okser finnes for eksempel i veggkunst, som skulpturer og som motiver på store gullringer.

– I nyere gresk mytologi er Kreta nært koblet til okser.

Men det er ikke bare okser og innflytelsen på de gamle grekerne som gjør den minoiske kulturen spennende.

På innsiden av palasset i Knossos.

Opptil fem etasjer

Den minoiske kulturen var ganske så raffinert.

De hadde flotte palasser, som palasset i Knossos. Oldtidsbyen på Kretas nordkyst kan ha huset så mange som 100.000 mennesker, ifølge Store norske leksikon.

Palasset bestod av flere bygninger på opptil fem etasjer, og de hadde en grunnflate på til sammen 20.000 kvadratmeter.

Til og med innlagt vann og vannklosetter hadde minoerne. Dermed var de først ute med dette i Europa.

Et skriftspråk som ikke er avkodet

Vi vet ikke hva minoerne kalte seg selv eller hvordan de snakket. Vi vet imidlertid at de hadde et skriftspråk. 

Det finnes det rester etter, men ingen har ennå klart å tolke det, ifølge Oxford Classical Dictionary.

Men kulturen lever videre som små biter i moderne samfunn som har blitt inspirert av kunsten og arkeologien derfra, fastslår Adams. Derfor syns hun det er viktig at flere lærer litt om den.

LES OGSÅ

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS