Regimer i Iran, Kina, Myanmar, Nord-Korea, Afghanistan og Cuba begrenser folks tilgang til visse nettsider, apper, mobilnett, Wi-Fi – eller i verste fall hele internett.

Hvordan kan et land stenge helt eller delvis for digital kommunikasjon? Og hva gjør folk for likevel å finne veien til nettet?

Den danske forskningsavisen Videnskab.dk har spurt to forskere:

• Signe Sophus Lai ved Institut for Kommunikation ved Københavns Universitet, hvor hun forsker på internetts politiske økonomi.
• Jens Myrup Pedersen, professor ved Institut for Elektroniske Systemer ved Aalborg Universitet, hvor han blant annet forsker på cybersikkerhet.

Her er tre måter å stenge internett på i det forskerne kaller digitale diktaturer:

1. Slå av hovedforbindelsen til verden utenfor 

Det er lett å tenke på internett som en slags sky. I virkeligheten er det mer som en rekke fysiske knutepunkter for all informasjon til og fra et land, forklarer Signe Sophus Lai. 

Hun peker på fysisk infrastruktur som kabler, datasentre, nettverk og internet exchange points.

– Man må forestille seg en fysisk bygning med en ruter som all internettrafikken går gjennom.

I land med mange internettleverandører med ulike knutepunkter ville det vært vanskelig å stenge ned samtidig. I Iran er det bare én leverandør, og internett kommer inn i landet gjennom to knutepunkter – gateways – som landets regime kontrollerer.

Dermed er det mulig å begrense fordelingen av internett internt i landet, sier Jens Myrup Pedersen:

– Det er egentlig ikke så vanskelig, sier han.

– Hvis et land bare har få fysiske steder hvor trafikken forlater landet, og dette er punkter som staten har kontroll over, så kan man lett filtrere forbindelsen eller slå den helt av.

Det er dette flere mener mener at skjedde i Iran under de folkelige protestene mot regimet i januar 2026: Regimet slo av eller begrenset sine internet exchange points.

Dette blokkerer tilgangen til sosiale medier og utenlandske nyhetssider. 

Styret kan også stenge VPN-forbindelser, som for 90 prosent av iranerne er et av de viktigste redskapene mot sensur under de folkelige protestene.

2. Kontrollere «det parallelle internett» 

For de autoritære regimene er det kostnader knyttet til å blokkere all kommunikasjon via internett i et land.

– Bedrifter kan ikke kommunisere med hverandre, det er vanskelig å sende betalinger inn og ut av landet, sier Jens Myrup Pedersen.

Derfor er det i flere land bygget opp et parallelt internett med egne apper og tjenester – for å kunne opprettholde de viktigste måtene å kommunisere på ved en stenging av forbindelsen til utlandet.

I Kina går dette under navnet The Great Firewall, mens det i Iran har betegnelsen halal-internett med henvisning til hva som er tillatt innenfor islam.

– Så snart regimet (det iranske, red.anm.) opplever en trussel, kan de stenge det eksterne internettet, mens de kan beholde forskjellige kommunale tjenester og meldingstjenester i bruk innenriks, sier Hesam Nourooz Pour, iransk gjesteforsker ved Københavns Universitet, til nyhetssiden Radar.

Det vil si statlige nettsider, betalingssystemer og meldingsapper som sikrer at folk fortsatt kan betale regninger, overføre penger og kommunisere med hverandre. 

Samtidig sikrer de streng kontroll med hva som blir kommunisert, sier Signe Sophus Lai.

– Der internett tidligere ble oppfattet som en trussel mot autoritære regimer, er det i økende grad blitt et maktinstrument.

Hun viser til egne og andre forskeres studier av hvordan militæret i Myanmar stengte tilgangen til internett under et militærkupp i 2021.

3. Bekjempe satellittbasert internett 

Når regimene blokkerer, leter noen etter nye smutthull. Her er satellittbasert internett, som Starlink, et av de nye verktøyene.

Starlink eies av Elon Musk og trenger ikke fysiske kabler. Forbindelsen til internett går direkte fra en mottaker på jorda og ut til satellitter i verdensrommet. Brukerne omgår knutepunkter og det nasjonale internettet. I teorien står teknologien sterkere imot forsøk på sensur og nedstenging.

Men også her slår de digitale diktaturene tilbake.

I krigen mot Ukraina skal Russland ha brukt ulike systemer til å blokkere ukrainernes forbindelse til Starlink, spesielt øst i landet.

I Iran er det rapporter om lignende GPS- og signalforstyrrelser, også kalt «jamming». Det sies også at iranske myndigheter aktivt leter etter Starlink-mottakere på hustakene i de store iranske byene og at de straffer alle som har slikt utstyr.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

5 typer teknologi: Slik kan ulovlige droner tas ned

Svensk professor: «Apokalypse» for Europa hvis USA kobler ut teknologien

Opptatt av teknologi?

Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på