Slik lokkes unge inn i organisert kriminalitet: – Hvem som helst kan få det opp i feeden sin
– For noen handler det om å ligne på karakterene de ser på film, sier professor.
Forskere forklarer at det er mer enn ønsket om raske penger som motivere unge til la seg rekruttere inn i kriminalitet.Illustrasjonsfoto: Rajdeep8484 / Shutterstock
– Det finnes profiler og lukkede grupper, men også kontoer der innhold legges ut åpent slik at hvem som helst kan få det opp i feeden sin, sier Line Ruud Vollebæk.
Hun er spesialrådgiver hos RVTS Øst og har lang erfaring med ungdom involvert i kriminalitet.
Hun forklarer at rekruttering av unge ofte starter på helt åpne plattformer og at innholdet ofte spiller på luksus og raske penger.
– Det kan være musikkvideoer eller korte klipp der personer poserer med penger og våpen eller snakker om «oppdrag» og muligheter for å tjene raske penger. Budskapet er ofte at dette er tilgjengelig og attraktivt.
Dersom noen viser interesse, flyttes samtalen videre, forklarer hun.
– Da flyttes kontakten raskt over på krypterte apper, der den mer konkrete dialogen og eventuelle avtaler skjer, sier Vollebæk.
– Stemmer nok ikke helt
Selv om sosiale medier spiller en rolle, sier Sveinung Sandberg, professor ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) at ikke all rekruttering foregår digitalt.
– Den nye fortellingen om at rekrutteringen hovedsakelig skjer via sosiale medier, stemmer nok ikke helt med hvordan kriminelle nettverk og miljø fungerer, sier han til forskning.no.
Han peker på at å kontakte helt fremmede på sosiale medier innebærer større risiko og lavere tillit.
– Derfor ser vi at de tradisjonelle, tette nettverkene – venner, bekjente of folk i samme miljø – fortsatt dominerer, sier Sandberg.
Line Ruud Vollebæk fra RVTS Øst har lang erfaring fra oppsøkende sosialt arbeid og oppfølgingsarbeid med ungdom og voksne.(Foto: RVTS Øst)
Bruk og kast
Ifølge Paul Larsson fra Politihøgskolen går de kriminelle gruppene ofte etter sårbare ungdommer til å gjøre risikofylte oppdrag for seg – uten at de nødvendigvis blir en del av organisasjonen.
– En gruppe som Foxtrot har en ganske solid kjerne, mens mange av ungdommene som brukes til oppdrag aldri blir en del av denne. De er mer «bruk og kast», sier han til forskning.no.
Fenomenet omtales ofte som crime as a service eller violence as a service.
Larsson forklarer at dette ikke er noe helt nytt.
– Organisert kriminalitet har alltid brukt folk utenfra til ulike oppgaver – alt fra å kreve inn penger til hvitvasking eller transport.
– Det som er annerledes i dag, er at internett gjør det enklere å nå ut til flere.
Organisert kriminalitet er ett av Paul Larsson fra Politihøgskolen sine spesialområder.(Foto: Politihøgskolen)
Selvoppfyllende profeti
Larsson forteller at mange av historiene bak ungdommene som rekrutteres er ganske triste, med vanskelig oppvekst, fravær av stabile voksenpersoner og andre utfordringer.
Ifølge han kan de kriminelle miljøene fremstå som attraktive.
– For eksempel har Foxtrot vært flinke til å bygge en merkevare rundt seg selv – med luksus, penger, dyre klokker og rapmusikk som bygger rundt gangster-stilen. For en ungdom ser det betydelig bedre ut enn å føle seg som en skoletaper.
– Hadde man selv vært i en lignende situasjon, er det ikke sikkert man hadde valgt så annerledes, sier Larsson.
Sandberg fra UiO forklarer at motivasjonen kan forstås gjennom det som kalles push og pull.
Push-faktorer handler om det forskerne kaller sårbarhetsfaktorene hos ungdommene.
– For eksempel utenforskap, fattigdom, vold i hjemmet eller foreldre med rusproblemer, sier Sandberg.
Videre forklarer han at pull-faktorer handler om spenning, raske penger og påvirkning fra populærkultur som gangsterfilmer og musikk.
– For noen handler det også om å ligne på karakterene de ser på film eller i sosiale medier.
Han peker på at det alltid har vært flest gutter som rekrutteres til kriminelle nettverk.
– Det kan delvis forklares biologisk, blant annet gjennom testosteron som kan bidra til aggressivitet og risikotaking. Men den sosiale konstruksjonen av maskulinitet spiller også en stor rolle.
Sandberg nevner blant annet forventninger om å teste grenser, evne til å forsvare seg selv og det å være mot autoriteter.
– Sosiale forventninger kan forsterke de biologiske tendensene og skape en slags selvoppfyllende profeti hvor gutter går i de sporene vi forventer.
Sveinung Sanberg er medforfatter på boken «Gatekapital» som tar for seg temaer som rus, kriminalitet, marginalisering, etnisitet og integrering.(Foto: UiO)
– Sprer seg ikke som en franchise
Ifølge Larsson fra Politihøgskolen er det flere som trekker en direkte linje fra utviklingen i Sverige til Norge. Det mener han vi skal være forsiktig med.
– Situasjonen i Sverige og Norge kan vanskelig sammenlignes, sier han.
– Kriminelle miljøer sprer seg ikke som en franchise, slik kjeder som McDonald’s eller H&M gjør. Omsetningen er gatenær og av lokale grupper. Narkotikamarkedene er vanligvis grunnlaget for mye av virksomheten, sier Larsson.
Det betyr likevel ikke at det finnes forbindelser mellom miljøer i Sverige og Norge.
– Det har det alltid vært, for eksempel gjennom handel med narkotika eller andre tjenester. Men det er noe annet enn at grupper faktisk etablerer seg i Norge, forklarer Larsson.
