Hodeskaller kom opp fra sanden og endrer teorier om tidligere menneskeart
Da det ble laget kunstige øyer utenfor Java i Indonesia, dukket overraskelser fra fortiden opp.
I sand fra havbunnen ved Javas kyst har forskere funnet massevis av fossiler.(Foto: Universiteit Leiden)
Sara Oline MartiniJørgensenJournalist i Videnskab.dk
Publisert
For å lage de kunstige øyene utenfor Java, ble det gravd opp store mengder sand fra havbunnen. Sanden viste seg å gjemme på hemmeligheter om hvordan den tidligere menneskearten Homo erectus levde for 140.000 år siden.
I sanden har arkeologer funnet 6.700 fossiler av fisk, krypdyr og pattedyr. Men også rester av to kranier fra Homo erectus.
Det skriver nederlandske Universiteit Leiden i en pressemelding.
Til venstre: En av hodeskalle-restene som er funnet. Til høyre ser du en hel Homo erectus-hodeskalle, til sammenligning.(Illustrasjon: Berghuis et al.)
Homo erectus
Levde fra cirka to millioner år siden til for om lag 250.000 år siden.
Skiller seg fra tidligere medlemmer av menneskefamilien gjennom stadig større hjernevolum, bedre steinredskaper og at de brukte ild. De anses for å ha vært de første som levde i familiegrupper av typen jeger- og samler-kultur.
Dette er første gang det er funnet menneskelige fossiler mellom Indonesias øyer. Til nå har man trodd at Homo erectus levde isolert på øya Java.
Men det nye funnet har altså endret på den teorien.
For mer enn 130.000 år siden var havnivået 100 meter lavere enn i dag. Det ser ut til at Homo erectus forlot Java for å leve i dalene og slettene i det nå sunkne Sundaland. Forskerne tror at de har spredd seg langs de store elvene.
– Her hadde de vann, skalldyr, fisk, spiselige planter, frø og frukt året rundt, sier Harold Berghuis, som er arkeolog på Universiteit Leiden.
Blant funnene var også en mengde knekte bein fra kveg, som tyder på at Homo erectus har jaktet på dem og spist beinmargen.
Harold Berghuis mener at de kan ha kopiert denne praksisen fra andre befolkninger.
– Vi fant ikke dette i den tidligere Homo erectus-populasjonen på Java, men kjenner det fra mer moderne menneskearter på det asiatiske fastlandet, forteller han.
– Det tyder på at det kan ha vært kontakt mellom disse gruppene, eller til og med genetisk utveksling, sier Berghuis.