Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
Ikke alle som har psykiske plager får likt tilbud. Hva skal til for at terapeuter tar i bruk nye metoder?
Opplæring er ikke nok.
Opplever ansatte i det psykiske helsevernet i Norge at bruken av en ny behandlingsmetode er forventet, støttet og verdsatt på arbeidsplassen?
(Foto: Vitaly Gariev / Unsplash)
– Å lykkes med å innføre nye metoder for behandling krever mer enn opplæring og gode intensjoner.
Det sier Karin Bugge Vatne. Hun er leder av studien og assisterende klinikksjef ved Nic Waals institutt på Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Hvor trykker skoen?
Opplever ansatte i det psykiske helsevernet i Norge at bruken av en ny behandlingsmetode er forventet, støttet og verdsatt på arbeidsplassen?
Det har Vatne og kollegaer ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) undersøkt.
Opplever terapeutene at de har rom for å jobbe på nye måter?
– Undersøkelse av terapeutenes inntrykk av hva som forventes, støttes og verdsettes ved arbeidsplassen kan være til stor hjelp for å forstå hvor skoen trykker, sier Vatne.
I studien deltok terapeuter og ledere ved 16 distriktspsykiatriske poliklinikker (DPS).
Alle var med på et ni måneder langt program for å innføre traumebehandling.
Metodene som ble innført, var EMDR og kognitiv terapi for PTSD.
Begge har et solid forskningsgrunnlag og høy aksept blant behandlerne.
Om metodene
EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) er en psykoterapeutisk tilnærming for å håndtere ettervirkninger av traumatiske belastninger. Målet er å redusere ubehag knyttet til vonde opplevelser i fortiden.
Kognitiv terapi, eller kognitiv atferdsterapi, er en strukturert psykologisk samtalebehandling. Den bygger på innsikten om at våre tanker, følelser og handlinger henger tett sammen. Målet er å identifisere, forstå og endre uhensiktsmessige tankemønstre som skaper psykiske plager.
Kilder: Store medisinske leksikon og Oslo universitetssykehus.
Moderat klima, men store forskjeller
– Kort oppsummert rapporterte terapeutene et moderat klima for implementering, sier Vatne.
De opplevde at traumebehandling var et tydelig satsingsområde, og at de ble anerkjent for arbeidet med innføringen og bruken av metodene.
Men terapeutene opplevde mindre støtte til videre kompetanseutvikling.
De rapporterte også om lite bruk av resultatmål for å evaluere innføringen, samt at nye metoder ikke var godt nok innarbeidet i den daglige driften.
Lederne var mer optimistiske
– Et viktig funn var forskjellen mellom ledere og terapeuter, sier forskeren.
Særlig tidlig i programmet vurderte lederne klimaet for innføring av nye metoder å være høyere enn terapeutene, forklarer hun.
– Lederne mente altså at rammene lå godt til rette, mens terapeutene opplevde det annerledes. Slike misforståelser kan svekke implementeringen, påpeker Vatne.
Mot slutten av programmet for innføring av nye metoder hadde forskjellen jevnet seg ut.
Det kan tyde på at lederne fikk et mer realistisk bilde av hverdagen til terapeutene underveis.
Disse tre områdene må forbedres
Studien peker på tre viktige forbedringsområder.
For det første bør klinikkene sette seg konkrete mål for implementeringen. Målet bør være at alle pasienter som kan ha nytte av behandlingen, faktisk får tilbud om den.
For det andre trengs enklere dataverktøy. Slik kan klinikkene følge med på om tilbudet er likt for alle pasienter.
For det tredje må klinikkene satse på videre kompetanseutvikling. Slik kan de tilby god behandling over tid.
– Mye godt arbeid gjøres lokalt. Men for at alle pasienter med PTSD skal få et likt tilbud, må aktørene på systemnivå samordne seg bedre, påpeker Vatne.
Referanse:
Karin Bugge Vatne mfl.: Implementering i psykisk helsevern for voksne – en studie av klima, ledelse og organisasjonsstrategier. Psykologtidsskriftet, 2026. Doi.org/10.52734/MBPO1639
Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
