Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Ny rapport: Nettverk ga 225 flyktninger jobb
Kommuner som deltok i et nasjonalt samarbeid, fikk flere flyktninger i arbeid.
– 225 flere flyktninger er i jobb fordi kommunen de er bosatt i, deltok i KS-nettverket Flyktninger i jobb, sier Trine Myrvold, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
Hun er ansvarlig for evalueringen av KS-nettverket. Der har 42 kommuner delt erfaringer om hvordan de jobber for å få flyktninger i arbeid.
KS er en interesseorganisasjon, arbeidsgiverorganisasjon og utviklingspartner for alle kommuner og fylkeskommuner.
Forskerne har fulgt arbeidet til kommunene i ett og et halvt år. Samtidig har de fulgt mer enn 50.000 nye, voksne flyktninger bosatt i Norge siden mars 2022 og deres vei inn på arbeidsmarkedet.
Tydelig resultat
Det er ikke ofte forskerne ser så klare sammenhenger. Men resultatet av nettverket er tydelig.
– Det er nettverket som virker. Kommunene som deltok, fikk flere flyktninger i jobb, sammenlignet med dem som ikke deltok, sier Myrvold.
Kommunegruppene har bestått av folk fra flyktningtjenesten, Nav og kommunalt HR, som har samarbeidet tett gjennom nettverksperioden.
En viktig del av nettverket har vært inspirasjonssamlingene. I dem har kommunene delt erfaringer fra konkrete integrerings- og kvalifiseringstiltak med hverandre.
Det har særlig gitt effekt i små distriktskommuner.
– Små kommuner med begrensede fagmiljøer har særlig mye å hente på å samarbeide med andre kommuner, sier Myrvold.
Kommunene er selv flaskehalsen
Nettverket startet sommeren 2024. Likevel var det først fra nyttår et halvt år senere at sysselsettingstallene for deltakerkommunene begynte å skille seg fra resten av landet.
– Det er ikke så overraskende. Bransjekurs, praksisplasser og nye samarbeidsstrukturer tar tid å etablere, sier Myrvold.
Deltakerne er gjennomgående fornøyde med opplegget.
De trekker frem bedre samarbeid mellom flyktningtjenesten, Nav og kommunal HR, nye ideer til tiltak og et nettverk av kontakter i andre kommuner som blant de viktigste gevinstene.
– Men mange peker også på hindringer i egen kommune. For lite tid, manglende støtte fra ledelsen og vanskeligheter med å samle alle relevante aktører, er gjengangere, sier Myrvold.
Tre anbefalinger til kommuner
Annonse
I tillegg til å evaluere hvordan nettverket har fungert, kommer forskerne også med noen anbefalinger for videre samarbeid.
– KS har lagt godt til rette. Men kommunene må forstå at deltakelse i nettverket krever aktiv innsats. De må sikre at ledelsen forplikter seg til arbeidet og organisere sin interne gruppe med tydelig fordeling av roller og ansvar, sier Myrvold.
Hun mener KS' nettverksmodell er et velfungerende virkemiddel i situasjoner der kommuner raskt møter nye og krevende oppgaver.
– Nettverksmodellen mener vi også er overførbar til andre situasjoner. Særlig distriktskommuner med små fagmiljøer har mye å hente på denne typen samarbeid, sier Myrvold.
Referanse:
Trine Myrvold mfl.: Utviklingsnettverket ‘Flyktninger i jobb’. Hvilke resultater gir nettverksdeltakelse?. Rapport fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR på oppdrag fra KS, IMDi og Arbeids- og velferdsdirektoratet, 2026.
Les også disse sakene fra OsloMet:
-
Ansatte i barnevernet som skal hjelpe ungdom som ruser seg: – De føler seg litt sjakk matt
-
Ny rapport: Navs digitalisering kan få store konsekvenser for folks rettssikkerhet
-
Slik har barn og unge det i Oslo
-
– Helseinformasjon på nett er ikke god nok til at du kan ta gode valg om helsen din
-
Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser: – Man blir så utslitt at man til slutt bare gir opp
-
Nav-ansatte bekymret for fremtiden til ukrainske flyktninger
