Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Ny rapport om rasisme i Oslo:
«En eldre dame likte ikke at jeg og datteren min svømte i samme svømmebasseng som henne»
En fersk kartlegging avdekker at mange innvandrere i Oslo opplever diskriminering på jobb, skole, gaten og i helsevesenet.
Mange innvandrere i Oslo opplever diskriminering på grunn av sin bakgrunn. Enten på arbeidsplassen, skolen, i helsevesenet eller på gaten. 1 av 4 forteller at de har opplevd rasisme.
Dette kommer fram i en ny kartlegging av opplevd rasisme og diskriminering i Oslo kommune.
Kartleggingen er utført av Proba samfunnsanalyse i samarbeid med By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.
Jeg jobbet 10 år i samme firma, men fikk aldri 100 prosent kontrakt. Jeg ble nektet lederstillingen og tre ganger har den blitt gitt til folk som nettopp har begynt å jobbe, og som jeg har utdannet.
Deltaker i kartleggingen
For å kunne motvirke og forebygge rasisme og diskriminering, trengs det kunnskap om opplevelser av rasisme og diskriminering, hvor ofte det skjer og på hvilke arenaer.
Kartlegger opplevd rasisme
Kartleggingen av opplevd rasisme og diskriminering er en del av et større prosjekt. Proba samfunnsanalyse, i samarbeid med NIBR, har utviklet et opplegg for å kartlegge opplevd rasisme og diskriminering i norske kommuner.
Kartleggingen og utprøving av opplegget har vært gjennomført i kommunene Oslo, Tromsø, Kristiansand, Bærum og Frøya.
– I spørreundersøkelsen ser vi at flest opplever diskriminering og rasisme på arbeidsplassen. Det gjelder alle de fem kommunene, sier Åsne Danielsen, forsker ved NIBR.
Mellom 23 og 29 prosent av deltakerne sier de har opplevd diskriminering på jobben.
– Vi har også spurt om slike opplevelser på en rekke andre samfunnsarenaer. Selv om det er noen mindre forskjeller mellom kommunene, er resultatene generelt ganske like, sier Danielsen.
Kartleggingen og utprøvingen har vært gjort i tett samarbeid med kommunene.
Styrker kommunens arbeid
Opplegget til NIBR og Proba er en forbedring av kommunens egen kartlegging, sier Toralv Moe, spesialrådgiver i Oslo kommune.
– Oslo kommune har stor nytte av at staten lager et opplegg for å kartlegge opplevd rasisme og diskriminering regelmessig.
Det var en eldre dame som ikke likte at jeg og datteren min svømte i samme svømmebasseng som henne, sa stygge ting og gjorde grimaser. Vi skjønte ingenting, vi var helt paffe, datteren min ble lei seg. Personen hadde kjøpt årskort i svømmehallen til seg og datteren, men på grunn av denne hendelsen dro de aldri tilbake.
Deltaker i kartleggingen
Oslo kommune og flere andre kommuner har handlingsplaner for å forebygge rasisme og diskriminering. Og mange kommuner ønsker å arbeide med forebygging lokalt.
Formålet med prosjektet til NIBR og Proba er å utvikle metoder for å kartlegge opplevd rasisme og diskriminering i kommuner.
Dette skal støtte opp om kommunenes arbeid med å forebygge rasisme og diskriminering. Det skal også oppmuntre til styrket innsats på feltet.
Øker deltakelsen i samfunnet
Metodene skal gjøre det lettere for kommunene å kartlegge rasisme og diskriminering. Kunnskapen kommunen samler inn, skal brukes til å lage målrettede tiltak for å forhindre og bekjempe rasisme.
– NIBRs kartlegging av diskriminering er viktig for Oslo kommunes tiltak for å styrke diskrimineringsvernet. Dette gjelder spesielt i møte med kommunens tjenester, sier Moe.
Forskerne har knyttet metodene til aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP).
– Denne plikten betyr at kommuner må jobbe aktivt og systematisk for å fremme likestilling og hindre diskriminering, sier Danielsen.
Moe sier at styrket diskrimineringsvern vil øke deltakelsen i samfunnslivet for innvandrere og deres barn.
– Diskriminering og rasistiske ytringer kan ha svært negative konsekvenser for arbeidssøkere og arbeidstakere. Det kan også påvirke selvtilliten deres og tilknytning til arbeidslivet, sier Danielsen.
Viktige tiltak
I kartleggingen til Proba og NIBR blir det også foreslått flere tiltak mot diskriminering og rasisme.
– Holdningsskapende arbeid, kompetanseheving i utdanningssektoren og tiltak rettet mot arbeidslivet. Det er noen av de viktigste og vanligste forslagene til tiltak som kommer, sier Danielsen.
Å lage møteplasser mellom ulike kulturer blir også trukket fram som viktig. Det kan skape samhold, respekt og åpenhet.
– I tillegg kan gode tiltak være holdningskampanjer som spres på sosiale medier og i lokalaviser. De må rettes mot mennesker i alle aldre og fra ulike miljøer, sier Danielsen.
Referanser:
Rasisme og diskriminering. Samleside for rapporter fra Proba og NIBR, Proba, 2025.
