Saken er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse - les mer.

Dimensjonering dreier seg også om hvordan og hvor utdanning skal gis.
Dimensjonering dreier seg også om hvordan og hvor utdanning skal gis.

Ti anbefalinger for bedre dimensjonering av høyere utdanning

Dimensjonering handler om hvilken kompetanse det faktisk er behov for – for enkeltpersoner, for nye og eksisterende bransjer og for samfunnet som helhet.

Dimensjonering av studietilbudet i høyere utdanning blir stadig mer viktig. Økt fokus på samfunnets behov for kompetanse for å være bedre rustet til å møte nåværende og framtidige utfordringer bidrar til dette. 

Dimensjonering av høyere utdanning handler ikke bare om størrelse på eksisterende utdanningstilbud. Mottakerne er heller ikke bare eksisterende arbeidsgivere og yrkesfelt. 

Dimensjonering handler også om hvilken kompetanse det faktisk er behov for, for enkeltpersonene, for nye og eksisterende bransjer og for samfunnet som helhet. 

I tillegg dreier det seg om hvordan og hvor utdanning skal gis.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har undersøkt hva ulike institusjoner trenger for å kunne dimensjonere bedre.

Et komplekst felt

– I rapportenen har vi sett på hvilke faktorer som påvirker universiteter og høyskolers arbeid med dimensjonering i dag, sier prosjektleder Merethe Anker-Nilssen. 

Hun forteller de også har sett på hva slags kunnskap sektoren legger til grunn for sitt dimensjoneringsarbeid og på hvilke områder man har behov for mer kunnskap. 

Dette har resultert i ti anbefalinger. 

Samtalene med institusjonene viser at dimensjonering av studietilbud er et komplekst felt.

– For institusjonene handler det om mer enn søkertall og arbeidslivets kompetansebehov. Det handler blant annet om forskningsmiljøer, om institusjonenes regionale rolle, om opptakskrav og finansiering, sier Anker-Nilssen.

Felles kunnskapsgrunnlag og erfaringsdeling

Flere av innspillene fra institusjonene kan knyttes direkte til HK-dirs rolle som fagdirektorat.

Tiltakene direktoratet foreslår, dreier seg om hvordan de der kan bidra til kunnskap gjennom gode analyser og datagrunnlag. Videre kan de tilrettelegge for koordinering og erfaringsdeling.

– For å lykkes med dimensjoneringsarbeidet må institusjonene få anledning til å lære av hverandre. De må få bedre forståelse av det nasjonale dimensjoneringsarbeid. Dette kan bidra til samarbeid, særlig i de små fagene, sier Anker-Nilssen.

Ønsker å ta en aktiv rolle

Direktør Sveinung Skule i HK-dir understreker at dimensjonering av studietilbud er et viktig felt for direktoratet fremover.

– Vi ønsker å utvikle og formidle relevant kunnskap til sektoren. Da må vi fortsette den gode dialogen, både om grunnlaget i rapporten og om oppfølging av anbefalinger og tiltak, sier Skule.

Anbefalinger

HK-dir har kartlagt universitets- og høgskolesektorens behov for kunnskap ved  dimensjonering av høyere utdanning. I rapporten sammenfattes innspillene fra institusjonene og HK-dirs vurderinger i ti anbefalinger:

  1. Bedre tilrettelagt og samlet informasjon.
  2. Mer koordinering og erfaringsdeling på sektornivå.
  3. Bedre tilpasning av den nasjonale kandidatundersøkelsen til lokale behov.
  4. Mer kunnskap om rekrutteringsgrunnlaget.
  5. Sammenstilte analyser for de store profesjonsutdanningene.
  6. Mer kunnskap om fleksible studietilbud.
  7. Gode tjenester for karriereveiledning.
  8. Vurdere effekten av spesielle opptakskrav.
  9. Bedre tilgjengeliggjøring og kobling av data.
  10. Se til erfaringer fra andre land.

Referanse:

Merethe Anker-Nilssen mfl.:  Dimensjonering av høyere utdanning:  Kartlegging av kunnskapsbehov og anbefalinger for dimensjoneringDirektoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2023.

Powered by Labrador CMS