Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole - les mer.

Mange arbeidstakere på hjemmekontor sliter med å finne en balanse mellom arbeid og fritid.
Mange arbeidstakere på hjemmekontor sliter med å finne en balanse mellom arbeid og fritid.

Hjemmekontoret – tre år etter pandemien

I 2020 ble arbeidsplasser stengt ned på grunn av koronapandemien. Nå kan forskere se effektene av hjemmekontor.

Da arbeidsgivere måtte gå over til fjernarbeid under koronapandemien 2020, ønsket økonomer, psykologer og sosiologer å forske på effektene:

Hva mener arbeidsgiverne og de ansatte om hjemmekontoret – og hvilke konsekvenser får det for økonomien generelt?

Tomme kontorlokaler

– Nå, tre år etter, begynner et bilde å avtegne seg, sier professor Tor Wallin Andreassen ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Det er spesielt tre forhold som er interessante, mener han. 

For det første: De som eier eller leier ut kontorer, har blitt nødt til å se etter nye måter å jobbe på.

– Mange kontorlokaler står tomme. Det utfordrer forretningsmodellen til eiendomsselskapene. Det betyr at de må finne nye måter å tiltrekke seg leietakere på eller selge eiendommene sine.

Isolert eller positivt med fleksibilitet?

Et annet forhold, og for de fleste det aller viktigste, er hva forskningen forteller om hvordan arbeidstakerne opplever hjemmekontor.

Svaret er ikke entydig, mener Andreassen, men flere studier viser at mange arbeidstakere sliter med å finne en balanse mellom arbeid og fritid. 

I tillegg føler en del seg ofte isolerte, stressede eller utbrente.

– Så langt står vi overfor en interessekonflikt mellom arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke har funnet sin endelige løsning, sier professor Tor Wallin Andreassen.
– Så langt står vi overfor en interessekonflikt mellom arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke har funnet sin endelige løsning, sier professor Tor Wallin Andreassen.

– Ansatte som hadde sterke grenser mellom arbeid og fritid før pandemien, opplevde at de ble uklare under overgangen til fjernarbeid. Samtidig viser andre studier at noen arbeidstakere har opplevd økt produktivitet, lavere kostnader og bedre livskvalitet ved å jobbe hjemmefra.

Krav fra arbeidsgiver

Et tredje forskningsområde som har vært kartlagt i etterkant av pandemien, er hvordan arbeidsgivere håndterer hjemmekontor. 

Ulike rapporter og studier viser at ledere og arbeidsgivere har innført forskjellige strategier for å få arbeidstakere tilbake på kontoret – fra strenge krav til fleksible ordninger.

– Noen arbeidstakere krever at de ansatte skal være på kontoret så ofte og så lenge som mulig. Når de innfører krav om fysisk tilstedeværelse, har det naturlig nok oppstått interessekonflikter. 

Ledere opplever at det er utfordrende å lede mennesker som ikke er på kontoret. Videre trekker de fram at hjemmekontor skaper svakere organisasjonskultur – og at det rammer innovasjoner, det som skal sikre virksomhetens fremtid.

Interessekonflikt

– Så langt står vi overfor en interessekonflikt mellom arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke har funnet sin endelige løsning, sier Andreassen og legger til:

– Fjernarbeid har noen fordeler. De viktigste er økt produktivitet, lavere kostnader og bedre tilgang til talenter fordi folk kan jobbe der de bor. Jeg mener arbeidsgivere, fagforeninger og politikere må ta hensyn til ulike arbeidsgruppers behov – som barnefamilier og godt voksne arbeidstakere – når de utformer og iverksetter ordninger med fjernarbeid.

Referanser:

Laura Amico: The Realities of Remote WorkWork-life boundaries are blurring and managers worry about productivity. What can be done? Harvard Business Review, 2021.

Hailley Griffis: Key Insights from The 2023 State of Remote Work. Blogg-innlegg på Buffer, 2023.

Powered by Labrador CMS