Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Om lønna blir for lav, foretrekker mange trygd 

Hvor dårlig kan lønna være før folk ikke lenger gidder å jobbe? 

Prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe fungerer ikke hvis både minstelønn og trygd er for lave.
Publisert

Det skal lønne seg å jobbe.

Dette har du sikkert hørt før, selv i Norge. Her liker vi å tro at vi også tar vare på folk som er havnet utenfor arbeidslivet, enten det er ufrivillig eller ikke.

Roberto Iacono.

– Dette er det såkalte arbeidsinsentivprinsippet. Det sier at det alltid skal være en økonomisk fordel ved å jobbe istedenfor å ta imot trygd, sier Robert Iacono, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Han har sett på hva som skjer når både minstelønn og sosiale støtteordninger blir svært lave. 

Gjelder å finne en balanse

Flere land har en såkalt minimumslønn. Denne skal bidra til at flere velger å stå i arbeid.

En fordel med prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe, er at flere som fremdeles greier det, fortsetter i arbeidslivet. Økonomisk sett er dette bra for samfunnet som helhet.

En ulempe er at folk som rett og slett ikke greier å arbeide av helsegrunner, havner bakpå økonomisk.

For flere økonomisk utviklede land gjelder det å finne en balanse mellom det som er best for samfunnet, samtidig som vi tar vare på de sårbare.

Så hvordan finner man denne balansen? Du kan i hvert fall ikke legge minimumslønna for lavt.

For dårlig lønn får flere til å velge vekk jobben

Det kan være fristende for flere arbeidsgivere å gi så lav lønn som mulig. Gjerne minimumslønn om det går an. Men om minimumslønna er svært lav, fungerer ikke nødvendigvis det noe særlig om målet er at flest mulig skal jobbe.

Da vil mange av de mulige arbeidstakerne simpelthen ikke se at det er bryet verdt.

– Prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe, fungerer ikke lenger når både minimumslønna og trygdeordningene blir så dårlige at det økonomiske utbyttet av begge deler nærmer seg eksistensminimum, sier Iacono.

Forskeren har brukt såkalte nyttefunksjoner. Det er en vanlig teoretisk metode for å analysere hvordan forbrukere reagerer. Han finner at det må lønne seg nok å jobbe sammenlignet med det å motta trygd. 

I hvert fall om både lønn og trygd er svært lav.

Det holder ikke at folk som kan stå i arbeid, får akkurat det de trenger for å overleve av jobben. Da velger de en dårlig trygd isteden.

– For at prinsippet skal gjelde, må minimumslønna konsekvent ligge over eksistensminimum, påpeker Iacono.

Viktig bidrag

I land som Italia, USA og Storbritannia er er minimumslønna nå så lav at det nærmest ikke lønner seg å jobbe.

Iaconos funn viser altså at dette neppe er en bærekraftig vei å gå. Ikke om målet er å sørge for at flest mulig bidrar i arbeidslivet.

– Jeg mener funnene gir et viktig bidrag til debatten om minimumslønn i utviklede land som også har sosiale støtteordninger, sier Iacono.

Referanse: 

Roberto Iacono: The Welfare versus Work Paradox. PLOS ONE, 2025. Doi.org/10.1371/journal.pone.0321564

Powered by Labrador CMS