På Europa-toppen i sysselsetting
Norge har flere kvinner, eldre og unge i arbeid enn andre europeiske land. Ni av ti norske arbeidstakere er stort sett fornøyd med jobben sin, selv om en økende andel opplever dårlig forhold mellom ansatte og ledelse.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Andelen yrkesaktive i befolkningen er hele 10 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i EU.
En av de viktigste årsakene til dette er at kvinner deltar i arbeidslivet i mye høyere grad i Norge enn ellers i Europa.
Foreldrepermisjon, gode omsorgsordninger, barnehager og så videre gjør det enklere å kombinere yrkesaktivitet og barn. Yrkesfrekvensen for kvinner ligger så mye som 13 prosentpoeng høyere i Norge enn gjennomsnittet i EU.
En annen viktig årsak er at unge og eldre er mer inkludert i arbeidsstyrken, særlig i aldersgruppene 15-24 år og 55-64 år.
Mest deltid i helse og sosial
Men selv om mange norske kvinner er yrkesaktive, jobber de ikke like mye som menn. Andelen deltidssysselsatte var mye høyere blant kvinner enn blant menn i 2007, henholdsvis 42 og 13 prosent.
Disse andelene har vært relativt stabile de siste 4-5 årene, men den mer langsiktige trenden har likevel vært en svak nedgang for menn på heltid og en svak økning for kvinner på heltid.
Blant kvinner som jobbet deltid, var ansatte i helse- og sosialnæringen den desidert største gruppen (190 000 av 490 000 totalt). Blant menn jobbet flest deltid i varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (47 000 av 164 000 totalt).
Flere eldre kvinner i jobb
Yrkesdeltakelsen blant kvinner i alderen 55-66 år har økt markant de siste ti årene, mens yrkesdeltakelsen blant menn i samme alder har vært stabil.
Yrkesfrekvensen for menn i denne aldersgruppen har ligget rundt 69-70 prosent siden 1997. For kvinner har den økt fra 54 prosent i 1997 til i underkant av 61 prosent i 2007.
Arbeidsstyrken gikk opp med om lag 61 000 personer fra 2006. Det var vekst i alle aldersgruppene, men prosentvis var den størst blant personer i alderen 55-66 år. Andelen yrkesaktive her gikk opp fra 63,5 til 65,5 prosent.
Ni av ti fornøyd med jobben
Like mange er fornøyd med forholdene på jobben i 2006 som i 2000. Kvinner og menn er like fornøyd, og det er små variasjoner mellom ulike yrker.
Ni av ti oppgir også at mange av oppgavene de har, gir arbeidsglede, og enda litt flere at mange av oppgavene gir en følelse av mestring. Dette er noe av det vi finner i arbeidsmiljødataene fra Levekårsundersøkelsen 2006 (LKU), som er de ferskeste dataene på arbeidsmiljø.
Det har også vært en generell positiv utvikling i enkelte forhold innenfor det psykososiale arbeidsmiljø de siste årene. Selv om 27 prosent av alle ansatte rapporterte at de sjelden eller aldri får tilbakemelding fra overordnet, er dette en betydelig lavere andel enn tre år tidligere, da 37 prosent svarte det samme.
Det er også færre enn tidligere som ikke får tilbakemelding fra kolleger. Stadig flere mener også at de har gode muligheter til å utvikle seg gjennom jobben.
Økende misnøye med ledelsen
Annonse
Utviklingen når det gjelder andre psykososiale faktorer har ikke vært like god. De senere årene har det vært en økning i andelen som opplever dårlige forhold mellom ansatte og ledelse.
Det har vært en tilsvarende utvikling i andelen som opplever dårlige forhold mellom ansatte. Økningen gjelder begge kjønn og alle aldersgrupper, selv om det er yrkesaktive over 45 år som står for den største økningen fra 2003 til 2006.
Sykepleiere og pedagoger er de yrkesgruppene der flest svarer at de opplever dårlige forhold både mellom ansatte og ledelsen, og mellom ansatte.
Lenke:
Horgen og Rønning: Norsk sysselsetting på “Europa-toppen”, i Samfunnsspeilet nr. 5-6 2008.
