Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Selv etter pandemien reiser færre av oss kollektivt enn før. Hjemmekontor og digitale møter er blant det som påvirker reisevanene våre.

Hjemmekontor påvirker fortsatt reisevanene våre

Da landet stengte ned under pandemien, erstattet mange gamle vaner med nye. Noen av de nye vanene varer ennå. Reisemønsteret er endret. Vi reiser mindre kollektivt.

Hjemmekontor og digitale møter ble den nye normalen for mange av oss under pandemien. Fra 12. mars 2020 ble vi sittende hjemme mye av tida. Vi fikk nye vaner.

Måtte vi noe sted, valgte vi gjerne vekk kollektive transportmidler fordi vi ville unngå folkemengder.

For noen av oss er hjemmekontor noe vi mest sannsynlig også vil fortsette med i tida framover også. Det viser en undersøkelse fra NTNU gjennomført i juni 2021. Det får følger for kollektivtransporten.

– En av fem sa de kommer til å bruke kollektive transportmidler mindre i framtida enn det de gjorde før pandemien, sier Winnie Ma.

Hun er forsker ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU.

Dette stemmer godt med passasjertallene for kollektivtransporten i 2022. De ligger på 78 til 85 prosent av tallene for 2018.

– Men det er fortsatt ikke lenge siden vi var midt i pandemien, så det blir interessant å se utviklingen i kollektivbruk de neste årene, sier Ma.

Undersøkte vaner i mellomstor by

Det er altså halvannet år siden forskerne spurte 360 personer i en mellomstor by i Norge. Da hadde mange fått sine første vaksinedoser. Livet var så smått begynt å vende tilbake til normalen.

Dette var noen måneder før den første gjenåpningen i september 2021.

Deltakerne skulle oppgi hvor enige eller uenige de var i en rekke påstander for aktivitetsnivået deres under pandemien. De ble også spurt om hvilket nivå de ventet å ligge på etter pandemien.

Slik ville forskerne finne ut hvordan visse aktiviteter ble erstattet. De ville også vite om reisevanene vil endre seg i fremtiden når folk hadde prøvd ut de nye vanene.

Noen av endringene kunne se ut til å bli varige.

De som hadde muligheter for det, så for seg at hjemmekontor og digitale møter ble en del av den nye normalen også i tida etter pandemien. Derfor kunne vi vente færre arbeidsreiser i tida etterpå.

– Det blir interessant å se om bruken av hjemmekontor også framover vil gi en betydelig effekt på utflating av trafikktopper i morgen- og ettermiddagsrushet, sier Trude Tørset, professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU.

For mange er det sosiale aspektet ved arbeidsplassen viktig. Mange savnet dette under pandemien.

Undersøkelsen viser at arbeidstakere som deltok i digitale kaffepauser og lignende, så for seg å bruke hjemmekontor oftere også i fremtiden.

Ah! Hjemmekontor! Aldri mer stå opp før hanen for å rekke bussen til jobben i snøføyka.

Utendørsaktiviteter endret seg

Både i jobbsammenheng og på fritiden ble noen av de fysiske arenaene byttet ut med digitale alternativ og med mer tid utendørs under pandemien. Noen utendørsaktiviteter ble redusert eller avlyst, mens andre uorganiserte aktiviteter økte i omfang.

– Det er flere tvetydige resultater slik som i dette tilfellet. Vi kan tolke det som at ulike folk hadde svært ulike vaner, eller at spørsmålet ble tolket ulikt. Med både mer og mindre tid brukt utendørs kan det tenkes at de som var mindre ute, hadde opplevd at organiserte aktiviteter ble utsatt. Samtidig økte de individuelle utendørsaktivitetene, som gåturer, joggeturer og egentrening, sier Ma.

De ulike gruppene opplevde at tiden brukt utendørs endret seg ulikt under nedstengningen. De som reduserte tiden mest, var pensjonister og de med fysiske funksjonsnedsettelser.

Dette gjør det tydelig at pandemien hadde ulike konsekvenser for ulike grupper i samfunnet.

Hjemlevering og nye butikkvaner

Hvordan vi valgte å handle da Norge stengte ned, kan også ha endret på reisemønsteret vårt.

Nærmere fire av fem av de spurte dro mindre til shoppingsentre. Dette var i tråd med statens smitteråd. Omtrent 60 prosent svarte at de hadde valgt å dra på butikken på tider da det var mindre trykk.

Like mange svarte at de handlet mer på nett under pandemien sammenlignet med før.

– Hjemlevering av matvarer ble ikke så populært som hjemlevering av andre, ikke-spiselige varer, sier professor Tørset.

– Uten at vi ba om utdyping fra deltakerne, virket det som om ulike nettshoppingvaner for forskjellige typer varer, var avhengig av hvor travelt det var med å få en vare.

Forskeren spekulerer i at det kan tenkes at vi fint kan vente en uke på at en trenings-tights kommer i posten, men at vi ikke ønsker å vente to dager på ingrediensene til en middag vi umiddelbart vil lage.

– Det vil i så fall kreve mer planlegging for folk, vil jeg tro, sier han.

Flere la ferien innenlands under pandemien. Noen vil fortsette med det i større grad enn før. Her fra Låtefossen.

Så hva nå?

Men dette gjaldt altså for sommeren 2021. Så hva kan vi vente oss i tida fremover? Vil de nye vanene henge igjen?

Noen aktiviteter var tydelig mer populære enn andre. Ser vi bort fra videre bruk av hjemmekontor og digitale møter, var det størst oppslutning rundt det å være utendørs og dra på ferie innenlands. Dette var altså aktiviteter de spurte mente de ville fortsette med etter pandemien.

En større andel sa de ville dra mindre på shoppingsenter enn før. Samtidig var det også en gruppe som sa de ville dra oftere dit etter pandemien enn de gjorde før.

Hele sju av ti svarte at de kommer til å gjøre mye av det samme som før pandemien. Dette gjaldt transportvalg, handlevaner og bruk av digitale plattformer i fritid og trening.

– Vi har noe tidligere erfaring etter store hendelser som endret folks vaner. Den viser at folk går tilbake til normalen etter en stund, selv om de ikke har hatt planer om det, sier forsker Fredrik Solvi Hoen ved Institutt for bygg- og miljøteknikk.

– Vi tror det kan ha noe med hvor praktisk det er å gjennomføre den gjeldende aktiviteten.

Hvis det viser seg å være mer praktisk å bruke kollektivt, ønsker folk å gå tilbake til det. Og om det skulle være mer praktisk å ha hjemmekontor noen dager i uka, kan det være en ny vane folk tar opp.

– Resultatene viser at en av fire kan tenke seg å sykle eller gå mer til jobb. Det er det interessant å følge opp videre, sier Hoen.

Referanse:

Winnie Ma mfl.: No way back? A survey on changes in travel demand post-pandemic in Norway, Case Stud Transp Policy, 2023. DOI: 10.1016/j.cstp.2022.100942

Powered by Labrador CMS