Annonse
Saken er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse - les mer.
Ny analyse: Kunstig intelligens er ikke lenger bare for teknologer
Antall ledige stillinger relatert til KI økte kraftig i 2024, etter flere år med lav vekst. Nå lyses det ut like mange slike jobber utenfor teknologiyrkene som innenfor.
Samtidig tror VG sin redaksjonssjef for kunstig intelligens (KI) at vi kommer til å oppleve større KI-endringer de neste tre årene enn vi har hatt de ti siste.
Mer om akkurat det om litt.
– Lanseringen av ChatGPT høsten 2022 skapte forventninger om raske og omfattende endringer i arbeidslivet. Kunstig intelligens skulle nærmest over natten ryste måten vi jobber på. Slik har det foreløpig ikke gått, men i 2024 begynte det å skje noe.
Det sier Sveinung Skule. Han er leder for det regjeringsoppnevnte Kompetansebehovsutvalget og direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Veksten fortsetter
– I 2024 fant vi rundt 4.500 ledige stillinger der slike begreper var omtalt. Året før var tallet om lag 2.300. Det gir altså nesten en dobling på ett år, sier Skule.
Tallene for hele 2025 forelå ikke da analysen ble gjort, men tall for første halvår i 2025 tyder på at veksten fortsetter.
Fra spesialfelt til hele arbeidslivet
Det mest markante funnet i analysen er likevel ikke bare at antallet KI-jobber øker, men hvor de dukker opp.
– Teknologimiljøene var tidlig ute med å ta i bruk og videreutvikle KI-løsninger. Andelen KI-utlysninger innen IKT-yrker økte allerede i 2023, ett år før resten av arbeidsmarkedet fulgte etter, sier Skule.
I 2024 derimot finner vi ledige KI-relaterte stillinger innen undervisning, akademiske yrker, media, konsulentvirksomhet, ledelse, kontorarbeid og helse- og omsorgstjenester.
Ikke krav til dyp teknologisk ekspertise
Samlet sett var det omtrent like mange slike stillinger i disse yrkene som innen ingeniør- og IKT-fagene.
– KI er ikke lenger forbeholdt dem som utvikler teknologien. Nå handler det i økende grad om å bruke KI som en del av yrkesutøvelsen i bredden av arbeidslivet, sier Skule.
Han peker på ledere som innfører KI-verktøy i virksomheten, eller helsepersonell som bruker KI i diagnostikk og beslutningsstøtte.
– Det stilles ikke nødvendigvis krav om dyp teknologisk ekspertise, men om forståelse for hvordan teknologien kan tas i bruk på en ansvarlig og effektiv måte innen faget som utøves. Det betyr også å forstå hvordan teknologien ikke bør brukes, sier Skule.
Hvordan KI ble normalen i VG
Annonse
Høsten 2022, da ChatGPT skylte over verden, hadde ikke VG noen redaksjonssjef for kunstig intelligens.
– Vi opplevde da at mange tech-folk i randsonen av redaksjonen gjorde mye på KI, men at vi ikke fikk nok fart inn i redaksjonen. Vi klarte ikke å effektivisere nok, heller ikke å bruke KI aktivt til graving eller til å utvikle nye produkter og tjenester, sier Marcus Husby.
På det tidspunktet var Husby sjef for VG Rampelys. Veldig snart tok han steget til å bli VGs redaksjonssjef for kunstig intelligens, først i en prosjektlederstilling, etter hvert i en fast stilling.
– I dag prøver vi å bruke KI på alle områder av journalistikken, og da spesielt innenfor underholdning og sport. Men det er viktig å påpeke at KI-utkast ikke publiseres direkte, de må alltid kvalitetsikres av journalister eller nyhetssjefer før publisering, sier Husby.
Større KI-endringer de neste tre årene
VG-journalister bruker videre KI til transkribering, å få tilbakemelding på noe de har skrevet, sitater på sport og underholdning, og mer.
Det er likevel ikke slik at VG aktivt rekrutterer journalister med KI-kompetanse. Akkurat det skyldes først og fremst at VG og mediebransjen generelt er i en presset tid mer preget av sluttpakker enn nyansettelser.
– For de aller fleste VG-journalister er KI-kompetanse en naturlig del av yrket og hverdagen. Alle våre journalister har hatt KI-kurs. Kompetanseheving innen KI er viktig, sier Husby.
Vil få personlig tilpassede nyheter
Men det er ennå mye å gå på, forsikrer Husby, ikke minst når det gjelder gravejournalistikk.
Han viser riktignok til en større VG-sak om adopsjon, hvor KI gikk gjennom over 600 pdf-er på jakt etter spor. Han viser også til fuskesakene med de tidligere ministrene Sandra Borch og Ingvild Kjerkol.
– Vi kommer til å oppleve større KI-endringer de neste tre årene enn vi har hatt de siste ti årene. Kunstig intelligens kommer til å treffe både samfunn og alle deler av arbeidslivet mye sterkere enn i dag, er Husbys klare spådom.
Annonse
– Enn så lenge oppsøker lesere vg.no, men om få år vil vi alle ha våre personaliserte nyheter. Det er bare én av mange endringer vi har i vente, sier Marcus Husby.
KI som grunnleggende digital kompetanse
Selv om KI-relaterte stillinger fortsatt utgjør en liten andel av alle utlysninger, knapt én prosent, mener Kompetansebehovsutvalget at utviklingen peker i en klar retning.
– Vi ser konturene av et skifte der KI går fra å være et spesialfelt til å bli en del av den grunnleggende digitale kompetansen i stadig flere yrker, sier Sveinung Skule.
Samtidig understreker han at stillingsannonser bare gir et delvis bilde av hvordan KI påvirker arbeidslivet.
– Mesteparten av KI-bruken skjer blant ansatte som allerede er i jobb, slik som vi ser i VG, og kommer ikke nødvendigvis til uttrykk i nye utlysninger. Men stillingsannonsene gir oss et viktig signal om hvor arbeidslivet er på vei, sier Skule.
Ledere og staten går foran
Blant yrkesgruppene med tydeligst vekst finner vi lederstillinger. Antallet ledige KI-relaterte lederjobber har firedoblet seg siden 2018.
– Ledere spiller en nøkkelrolle i å ta ny teknologi i bruk. Økt KI-relevans i lederyrker er et tydelig signal om at KI nå blir tatt i bruk i bred skala i virksomhetene. At VG har opprettet en egen redaksjonssjef for kunstig intelligens, er et godt eksempel, sier Skule.
Analysen viser også at statlig forvaltning har en relativt høy andel KI-relaterte stillinger, noe som blant annet kan knyttes til regjeringens mål om økt bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.
Ikke bare et moteord
Men brukes KI bare som et trendy buzzord i stillingsannonsene?
Annonse
For å undersøke dette gikk utvalget manuelt gjennom et variert utvalg KI-relaterte annonser. Resultatet viser at begrepene i svært liten grad brukes uten reell relevans.
I bare 2,4 prosent av tilfellene var KI-begrepene svakt knyttet til stillingen eller virksomheten.
– Dette gir oss større trygghet for at tallene faktisk reflekterer reelle endringer i kompetansebehovene, sier Skule.
Språket avslører endringen
Språket i stillingsannonsene har endret seg markant over tid.
I 2018 var KI-annonsene dominert av spesialiserte teknologibegreper, særlig «maskinlæring», og var tydelig rettet mot IKT- og ingeniørmiljøer.
I 2024 er bildet et annet. Nå dominerer mer generelle uttrykk orientert mot anvendelse, som som «KI-drevet», «KI-basert», «KI-teknologi» og «KI-verktøy».
– Dette tyder på at KI i større grad er bygget inn i ferdige løsninger og tjenester. Når teknologien blir mer tilgjengelig, blir den også relevant for langt flere yrker, sier Sveinung Skule, leder for Kompetansebehovsutvalget.
Formålet med Kompetansebehovsutvalget er å frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov.
Referanser:
KI-relaterte ord i stillingsutlysninger. Omfang og utvikling. Analysenotat fra Kompetansebehovsutvalget 2024–2025.
Seks kompetansegrep for å lykkes med digital omstilling i Norge. Nettside hos HKdir om rapport fra Kompetansebehovsutvalget: «Framtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling».
Artikkelen er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
HK-dir er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.
