– Jeg har fått mye mer energi! sprudler Marianne Lier Ay.

Hun har gått ned i vekt og føler seg sprekere. Siden februar har hun vært med i et forskningsprosjekt. Der knytter forskere sammen pasient, personlig trener (PT) og fastlege via en app. 

Hensikten med prosjektet er å bidra til økt aktivitet for kvinner med fedme.

Opplegget er helt i tråd med innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen på Stortinget til regjeringens Folkehelsemelding.

Lier Ay får en kombinasjon av fysiske treningstimer med PT, digital oppfølging og gode ernæringsråd.

– Målet mitt er at vanene skal sette seg så godt at jeg ikke faller tilbake til det gamle, sier Lier Ay.

Samfunnet tilrettelegger for det behagelige 

Hun vet godt at treningsopplegget hun har fått og kostholdsendringene PT-en hjelper henne med, er fornuftige.

Men én ting er å vite hva som er sunt. Noe ganske annet er å gjøre det.

– Vi har bygget et samfunn der alt er tilrettelagt for at vi skal ha det mest mulig behagelig, sier John Magne Kalhovde.

Han er forsker ved Institutt for helse og trening på Høyskolen Kristiania.

– Det krever at vi hele tida må gjøre bevisste valg i hverdagen for å være mer aktive.

Men de fleste av oss er utrolig flinke til å finne gode argumenter for å ta heisen i stedet for trappa. Vi er rett og slett ganske bedagelige.

Hverdagsaktiviteten er det viktigste

Inaktivitet har store konsekvenser for helsa vår. Vi får følgesykdommer som fedme, benskjørhet, hjerte- og karsykdommer og diabetes. 

Nylig ba Stortinget regjeringen legge til rette for økt bruk av grønn resept. De ber samtidig regjeringen utrede nye oppfølgingsmodeller til grønn resept med for eksempel mer veiledet aktivitet og kosthold.

Grønn resept er en ordning der fastlegen kan foreskrive bedre kosthold og mer fysisk aktivitet fremfor medisiner i behandling av livsstilssykdommer.

Kalhovde mener vi må forebygge mer og bruke mindre medisiner fremfor å ha et system der vi i hovedsak behandler problemer etter at de har oppstått. 

Individuelt tilpasset opplegg

Han sier at den største utfordringen for folkehelsa ligger nettopp i å få folk til å være mer aktive. Selv om han tror at folk lytter til legen sin dersom de får beskjed om å være i regelmessig aktivitet, vet han at mange opplever det som utfordrende å gjennomføre i praksis.

– For mange er trening et negativt ladet ord, sier han.

Det er her PT-ene kommer inn.

De kan lage opplegg som er individuelt tilpasset den enkelte, og de følger opp. De kan hjelpe folk i gang slik at de bruker kroppen nok til at den opprettholder normal form. 

For vekta i seg selv er ikke problemet. Det aller viktigste er at kroppssammensetningen holdes noenlunde i balanse. Forholdet mellom skjelett, muskelmasse og fettprosent er viktigere enn hvor mye du veier. Særlig viktig er det å ikke ha mye opphopet fett rundt organene i magen.

Aktivitet behøver slett ikke være vektløfting på et treningssenter. Typen aktivitet må passe for hver enkelt av oss. Noen trives med å gå turer. Andre vil gjerne svømme.

For noen av deltakerne i prosjektet kan det dreie seg om å få en fysisk treningstime med sin PT hver uke og kontakt via appen ved behov. For andre holder det at de treffer PT-en en gang i måneden.

Smertefri og bedre kondis

Marianne Lier Ay setter pris på at PT-en «henger over skulderen» på henne.

– Hun spør hvor mange skritt jeg har gått og presser meg litt. Det er veldig motiverende å se at det har effekt, sier Lier Ay.

Kondisen har blitt bedre, og smertene i kroppen er helt borte. Det gir mestringsfølelse å se at hun stadig setter nye rekorder.

– Dessuten er jeg mindre søtsugen når jeg holder meg til de riktige matvarene, sier hun.

Det er vanskelig å endre livsstil 

PT Therese Starheim har ikke bare laget et treningsopplegg Lier Ay skal følge, hun gir også solid opplæring i kosthold og ernæring. Lier Ay lærer hvordan hun skal få i seg mindre sukker og mer proteiner. Hvilke sunne produkter hun kan bytte til.

– Fordi jeg må dokumentere det jeg spiser, har jeg blitt veldig bevisst, sier hun.

Det betyr ikke at det aldri skjer en sprekk. Men det er greit fordi hun er inne i en prosess der hun endrer livsstil.

Sånt tar tid.

– Vi fagfolk må slutte å si at «det er bare å trene mer og innta færre kalorier». Vi må anerkjenne at folk synes det er vanskelig, og så må vi hjelpe dem med strategier, sier Kalhovde.

Kropp og hjerne er i utakt

PT Starheim tror det kan handle om at kroppen og hjernen ikke har utviklet seg like fort som samfunnet.

– Livsstilen vår nå er slik at vi ikke trenger å bevege oss for å overleve. Samtidig var energitett mat i tidligere tider viktig for å overleve. Belønningssystemet i hjernen trigges når vi spiser mat, så det er helt naturlig at vi forsøker å få i oss så mye vi kan. Det er en innebygd overlevelsesmekanisme, sier hun.

Løsningen ligger i å jobbe med kroppssammensetningen. Man må finne et kosthold man klarer å opprettholde over tid og aktiviteter som styrker muskler og skjelett. Slankekurer hjelper lite mot benskjørhet. Å droppe kakestykket gir ikke mer muskelmasse.

App for et sunnere liv

– En viktig suksessfaktor på veien mot et sunnere liv, er at man får veiledning underveis og kan snakke med noen som har god kompetanse innen trening og ernæring, sier Kalhovde.

I prosjektet samarbeider Kristiania med Norges idrettshøgskole og selskapet Abel technologies. Sammen skal de finne ut om tettere oppfølging kan bidra til bedre fysisk og psykisk helse for kvinner med BMI over 30.

Tanken er at leger i større grad skal foreskrive grønn resept slik at det utløses en rett til bruk av personlig trener i en periode.

For å gjøre systemet enklere for alle parter – lege, PT og pasient – kobles de gjennom en app. Der kan legen finne en PT i nærheten av der pasienten bor, og der kan pasient og PT holde kontakten.

– I begynnelsen var det mye å følge opp med den appen, innrømmer Marianne Lier Ay.

Hun tar bilder av det hun spiser og krysser av for aktiviteter PT-en har planlagt for henne.

– Men det er veldig motiverende å se at det funker. Det gir en boost å se at jeg går ned i buksestørrelse.

Hun har lært teknikker som gjør at treningen «tar» på riktig måte. Videre føler hun seg motivert for trening. Det gjorde hun ikke før. Nylig deltok hun på løpet Jentejoggen.

– Jeg har fått et annet nivå enn før og føler mestring.

Om hun noen gang jukser med appen?

– Man kan bli fristet, for det er jo flaut å sende informasjon om at man har falt for fristelser utenfor planen. Men det er til syvende og sist bare meg selv jeg lurer, sier Lier Ay.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania

Høyskolen Kristiania er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høyskolen Kristiania:

"høyskolen kristiania" AND "partner"

• 

  Offentlige anskaffelser for ufattelige 743 milliarder kroner: – Svært mange av valgene tas på intuisjon og magefølelse

• 

  Derfor blir det kaos i norsk idrett

• 

  Roboter og kroppsnær teknologi vil kunne hjelpe oss å hjelpe hverandre i fremtiden

• 

  Slik unngår du å bli tatt i fusk på eksamen

• 

  Boklesingens kår i 2023: Vi vil, men får det ikke helt til

• 

  Hvordan komponerer man musikk for teater?

Les flere saker fra Høyskolen Kristiania her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER