Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Forbløffede forskere fant larvikittens slektning på den andre siden av kloden
– Det er første gang vi finner disse bergartene her, sier Antarktis-geolog, Øyvind Sunde.
Larvikitt, som er kåret til Norges nasjonalbergart, er en sjelden stein med blått fargespill. Bergarten ble dannet for 270 millioner år siden under kraftig vulkansk aktivitet i Oslofjorden. Larvikitt er oppkalt etter byen Larvik og finnes i Vestfold og Telemark.
I januar og februar 2022 var geolog Øyvind Sunde del av en gruppe forskere på ekspedisjon i Dronning Maud Land i Antarktis. I området nær forskningsstasjonen Tor kom forskerne over bergarter som er nært beslektet med larvikitt.
– Dette er som å være i Larvik! Ved å bytte ut kvarts med nefelin, så er bergarten klin lik. Dette var min første tanke da jeg så disse bergartene ute i felt, forteller Sunde.
Han sier at funnet er overraskende og spesielt fordi denne bergarten er typisk for helt andre geologiske miljøer enn områdene i Dronning Maud Land.

Dannet i motsatte prosesser
Larvikitt er typisk for Larvik i Vestfold, som ligger i en gammel kontinentalrift som kalles Oslo-riften. Kontinentalriften ble dannet fordi jordskorpa ble strukket utover som en strikk, og til slutt ble skorpa revet opp.
I denne riften ble det dannet bergartsmateriale som kalles smelter eller magma, som dannet bergartene vi finner på overflaten i dag.
Dronning Maud Land derimot ble til dypt nede i en gammel fjellkjede. Her ble bergartene dannet ved kompresjon i jordskorpa der to kontinentalplater ble presset sammen.
– Strekking førte til en fortynning av skorpen i Oslo-riften, mens i Dronning Maud Land førte kompresjonen til en fortykkelse av jordskorpa.
Altså er bergartene rundt Larvik og bergartene som ble undersøkt i Antarktis, dannet i to motsatte prosesser: oppriving og kompresjon, men det er mange likhetstrekk mellom bergartene likevel.
– Disse observasjonene er veldig spennende, og vi gleder oss til å analysere prøvene nærmere. Vi ønsker å forstå dannelsen av disse bergartene i Dronning Maud Land, forteller Sunde.

Blått fargespill
Larvikitt er kjent for et kraftig fargespill i blåaktige nyanser. Bergarten larvikitt dannes under høyt trykk dypt nede i jordskorpa, som fører til en spesiell sammensetning av mineralet feltspat.
Det blå fargespillet skyldes mikroskopiske lameller som dannes når atomene organiserer seg i en spesiell struktur i feltspaten. Størrelsen på lamellene er årsaken til fargespillet. Når de er 450–490 nanometer brytes lyset i et blått fargespill.
– Siden dette mineralet utgjør hovedvolumet av bergarten, så er det klart det blir en fantastisk bergart rent visuelt, sier Sunde.

Populært i bygg
Det kraftigste fargespillet kommer fram når bergarten kuttes eller sees fra en bestemt vinkel. I felt opptrer fargen mer diskret enn slik mange kjenner den fra bygninger og interiør.
Larvikitt har blitt brukt som bygningsstein siden middelalderen. I dag skiller vi mellom to typer larvikitt som brukes i bygninger: lys larvikitt og mørk larvikitt.
– Den mørke larvikitten er populær og finnes øst i Larvik. Mest kjent er Klåstad-varianten, og den finner vi for eksempel i Universitetsbiblioteket på Universitetet i Oslo, og i Tromsø sentrum finner vi den blant annet i Grønnegata 78 hvor Barneverntjenesten og Flyktningetjenesten i Tromsø kommune holder til.

Et halvt tonn stein skal til Norge
Til neste vår vil et forsyningsskip bli lastet med 500 kilo steinprøver fra iskanten i Antarktis for å levere de til Norsk Polarinstitutt i Tromsø .
Da starter de vitenskapelige undersøkelsene av blant annet Antarktis-larvikitten.
– Dette er en liten brikke i et større puslespill for å forstå prosessene som har danna berggrunnen i Dronning Maud Land. At vi fortsatt oppdager helt nye ting på feltarbeid, understreker hvor viktig det er å kartlegge naturgrunnlaget i kravområdet vårt, sier Sunde.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?
-
Ukjent polarhelt gjorde suksess under VM på ski
-
Har du sett dette? Da ønsker forskerne å høre fra deg
-
Smelterekord for Svalbards største isbré: Forskerne ble overrasket da de oppdaget årsaken
-
Denne isen er 1,2 millioner år gammel
-
Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?
-
Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?