Biologiske forandringer i hjernen begynner sannsynligvis allerede 20 til 30 år før hukommelsen svikter og andre symptomer dukker opp.
(Foto: Shutterstock/NTB)
Forskere oppdaget tegn på demens opptil ni år før symptomene dukket opp
Ved hjelp av kunstig intelligens har de utviklet en modell som med stor sannsynlighet kan påvise sykdommen.
– Vi har lenge visst at noen funksjoner i hjernen begynner å endre seg mange år før symptomene på demens viser seg.
Det sier Charles Marshall, professor ved Queen Mary University i London, til avisa The Guardian.
Han har ledet en forskergruppe som har utviklet en ny metode for å forutsi demens.
I en studie viser forskerne at modellen er nøyaktig i over 80 prosent av tilfellene.
Studerte hvilende hjerner
Forskerne har brukt funksjonelle MR-skanninger (fMRI) fra 1.100 frivillige briter fra den store databasen UK Biobank.
Hjerneskanningen ble utført da personene hvilte og ikke fokuserte på en bestemt oppgave.
Målet var å undersøke endringer i det som kalles hjernens hvilenettverk. Dette nettverket viser hvor effektivt ulike områder kommuniserer med hverandre. Dette er kjent for å være spesielt utsatt ved Alzheimers sykdom.
Hver deltaker fikk tildelt en sannsynlighet for å utvikle demens, basert på mønstrene i hjernen. Den ble sammenliknet en hjerne som hadde utviklet demens og en frisk kontrollhjerne.
Kunstig intelligens
Av de 1.100 deltakerne utviklet 81 demens i tiden etter skanningen.
Modellen de utviklet ved hjelp av kunstig intelligens, klarte å identifisere dem med 80 prosents nøyaktighet opptil ni år før diagnosen.
Forskerteamet mener at en enkel hjerneskanning som tar ti minutter, kan bli et effektivt verktøy for å oppdage Alzheimer tidlig.
Dette kan brukes sammen med en blodprøver som finner proteiner i hjernen som forårsaker Alzheimer sykdom, sier Charles Marshall til The Guardian.
Litt tvilende
Avisa The Guardian har intervjuet den britiske demensforskeren Sebastian Walsh ved Cambridge University om studien på MR-skanning av hjernen.
Han mener at resultatene spennende, men at det er mye som må undersøkes videre før man kan slå fast at dette er en god metode for å diagnostisere Alzheimer.
Han påpeker at gjennomsnittstiden mellom skanningen og diagnosen for de som utviklet demens i denne studien var diagnose var 3,7 år.
Gitt den lange tiden det tar før folk får diagnosen i Storbritannia, kan noen av deltakerne allerede ha hatt kognitive svekkelser da de ble skannet, selv om de ikke hadde merket det selv, mener han.
Det er veldig viktig å se om funnene holder seg i en større studie der det er lengre tid mellom skanning og starten på kognitive symptomer, påpeker Walsh.
Utvikler seg over mange år
Alzheimers sykdom kan utvikle seg over mange år.
Biologiske forandringer i hjernen begynner sannsynligvis allerede 20 til 30 år før hukommelsen svikter og andre symptomer dukker opp. Jo tidligere pasienten får den riktige diagnosen, jo bedre.
De siste årene har det skjedd mye forskning på å utvikle slike tester for å finne Alzheimer tidlig.
Svenske forskere har nå utviklet en test som kan diagnostisere pasienter tidlig i sykdomsforløpet.
Nytt legemiddel om hjørnet?
Det finnes allerede medisiner som kan hjelpe på symptomene, men ikke stoppe sykdommen.
Et nytt legemiddel utviklet av svenske forskere, lecanemab, er nå til vurdering av det europeiske legemiddelbyrået (EMA).
De er ventet å ta en beslutning i løpet av første halvår i år. Hvis det blir godkjent, er det sannsynlig at det vil bli tilgjengelig også i Norge.
Beskjedne forskjeller
I en ny, stor studie finner forskere ved University of Georgia i USA beskjedne forskjeller mellom pasienter som brukte den nye medisinen og pasienter med Alzheimer som ikke brukte det. Dette skrev forskning.no om nylig.
Det er mulig at effekten av disse medikamentene er bedre hvis behandlingen starter tidligere, sa Geir Selbæk. Han er forskningssjef og professor ved Nasjonalt senter for aldring og helse og professor i geriatri ved Universitetet i Oslo.
Det vil kreve at vi diagnostiserer Alzheimers sykdom flere år før folk får klare symptomer.
Legene må først påvise om det er amyloid i hjernen. Deretter, etter å ha startet med medisinen, må pasientene ta regelmessig MR-undersøkelse av hjernen.
– I dag har vi ikke gode rutiner for dette, sier Selbæk.
