Medikamentene reverserer eller kurerer ikke Alzheimers sykdom. Men forverringen går litt saktere enn i gruppen som får placebo-medisin. Dessverre er ikke dette noe pasientenselv eller deres nærmeste merker noe til.(Foto: Shutterstock/NTB)
De nye medisinene mot Alzheimers har beskjeden effekt, ifølge ny studie
Et av disse medikamentene kan bli godkjent i Norge i år. – Den moderate effekten må veies opp mot risikoen for bivirkninger, mener Geir Selbæk.
På kort tid har det kommet nye legemidler mot Alzheimers sykdom. Men en ny studie fra USA antyder at vi ikke bør ha altfor store forhåpninger til dem.
– Studien viser at den kliniske effekten er lavere enn det man i mange sammenhenger forlanger for godkjenning av en behandling, sier Geir Selbæk.
Han er forskningssjef og professor ved Nasjonalt senter for aldring og helse og professor i geriatri ved Universitetet i Oslo.
Likevel har et av medikamentene, lecanemab, fått full godkjenning av det amerikanske legemiddelverket (FDA) og er også godkjent i Japan og i Kina.
Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) er ventet å ta en avgjørelse i løpet av første halvår 2024.
– Hvis EMA godkjenner medikamentet, er det sannsynlig at det vil bli gjort tilgjengelig i Norge også, sier Selbæk.
– De nye legemidlene mot Alzheimer er et viktig vitenskapelig gjennombrudd. Men det er usikkert hvilken klinisk betydning de vil ha, sier Geir Selbæk.(Foto: UiO)
Skal bremse sykdommen
De nye legemidlene består av såkalte monoklonale antistoffer.
Stoffet som først er godkjent i USA kalles lecanemab. Det er utviklet av svenske forskere.
Alzheimers kjennetegnes av unormale opphopninger av et protein i hjernen. Dette kalles beta-amyloid.
De nye legemidlene retter seg mot dette proteinet. Beta-amyloid danner plakk i hjernen til Alzheimers-pasientene. Medisinen skal gå løs på dette plakket og skal dermed bremse sykdommen.
Men virker det?
– Dette er et viktig vitenskapelig gjennombrudd, sier Selbæk.
Likevel mener han det er usikkert hvilken betydning det vil ha for pasientene.
I en ny, stor studie finner forskere ved University of Georgia i USA beskjedne forskjeller mellom pasienter som brukte medisinen og pasienter med Alzheimer som ikke brukte det.
De har studert resultatene fra til sammen 19 studier som er gjort på bruk av slike antistoffer. Totalt var over 23.000 deltakere med i studiene. Når forskere ser på mange studier under ett på denne måten, kalles det en metastudie.
Beskjeden effekt
Etter 18 til 24 måneders behandling, kunne forskene se at det var små forskjeller i pasientenes funksjon og kognisjon når de ble sammenlignet med placebo-gruppen. Verken de selv eller deres nærmeste merket noen vesentlig forskjell.
Annonse
Det betyr ikke at det ikke hadde effekt. Forskerne fant ut at de som brukte legemiddelet fikk mindre beta-amyloid i hjernen. Men effekten på pasientenes hukommelse og funksjon var altså beskjeden.
Denne studien viser at den kliniske effekten er lavere enn det man i mange sammenhenger forlanger for godkjenning av en behandling, sier Selbæk.
Likevel har altså et av medikamentene, lecanemab, fått full godkjenning av de amerikanske legemiddelmyndighetene.
Når medisinen nå viser seg å ha så liten effekt og gi pasientene så lite fordeler, er det kanskje ikke verdt å ta dette i bruk, mener de amerikanske forskerne.
De viser til at det er store kostnadene og potensielle bivirkninger forbundet med å godkjenne legemidlet.
Også Geir Selbæk mener at den moderate effekten må veies opp mot risikoen for bivirkninger.
– Så langt er det ikke snakk om at medikamentene reverserer eller kurerer Alzheimers sykdom, men forverringen går litt saktere enn i gruppen som får placebo-medisin.
Bivirkningerne er godt dokumentert.
– I noen tilfeller får pasientene lettere hjerneødem og småblødninger. I sjeldne tilfeller kan behandlingen medføre livstruende hjerneblødninger, sier Selbæk.
Starte tidligere?
I tillegg til at medisinene kan ha bivirkninger, er de dyre. Selve medisinene koster mye, men det er også dyrt og krevende å diagnostistere Alzheimers.
Annonse
– Det er mulig at effekten av disse medikamentene er bedre hvis behandlingen starter tidligere.
Det vil kreve at vi diagnostiserer Alzheimers sykdom flere år før folk får klare symptomer. Legene må først påvise om det er amyloid i hjernen. Deretter, etter å ha startet med medisinen, må pasientene ta regelmessig MR-undersøkelse av hjernen.
– I dag har vi ikke gode rutiner for dette, sier Selbæk.
