– Jeg setter pris på naturen og å bruke den til rekreasjon, sier Muhammad Shahzad Javad, som er forsker ved Universitetet i Oslo.
Samtidig er han bekymret for økt skogbrannfare og nye temperaturrekorder. Et av tiltakene for å begrense temperaturøkninger er å produsere mer elektrisitet ved fornybar energi, helst med en gang.
Men det har en pris: natur og biodiversitet. Det handler om biologisk mangfold, variasjonen av arter og naturtyper.
– Det finnes ikke noe sted i Norge hvor vi kan bygge vindmøller uten tap av natur eller biodiversitet, selv ikke off shore, mener han. Men å ikke bygge fornybar energi kan gjøre at vi mister natur og biodiversitet uansett på grunn av klimaendringer, sier han.
Hvor skal vindmøllene stå?
– Hvis vi ikke bygger noe nytt innen 2030, er det stor sjanse for at vi må importere mer strøm, sier Muhammad Shahzad Javad.(Foto: Elina Melteig)
– Tidligere kunne man bygge et lite kullkraftverk som kunne forsyne en by med strøm. Fornybar energi krever større arealer, og det har en konsekvens, sier han.
I sin forskning har han sett på ulike måter å plassere vindkraft på for å minimere tapet av biodiversitet.
– Men det er vanskelig. Det er ulike måter å måle biodiversitet på, forklarer han.
For å gjøre oppgaven enklere har han brukt to metoder.
I den første delte han skogen inn i kategorier etter alder, biomasse og verdi for skogbruket. Kategoriene spente fra skog med stor betydning for naturmangfoldet til produksjonsskog som ble vurdert som mindre viktig.
I den andre metoden kartla forskerne hvor fugler og flaggermus holder til. Deretter forsøkte de å finne plass til vindmøllene i områder med få av disse dyrene.
Forskerne brukte kategoriene av skog og fugleområdene til å se på plassering av vindmøller. Dette skjedde i en detaljert modell for strømnettet.
Målet var å se på konsekvensene for naturen i ulike scenarier.
Metoden tar ikke høyde for all typer biodiversitet og naturtap. Likevel gir den forskerne en idé om hvilke områder som er viktigere å ta vare på og hvilke områder som kan brukes til vindkraft.
Hva er biodiversitet?
Biodiversitet, eller biologisk mangfold, kan måles blant annet gjennom antall arter i et område og genetisk variasjon.
Javad har brukt forekomsten av fugler og flaggermus, samt skogens alder, biomasse og produksjonsverdi, som tegn på biologisk mangfold. Vurderingene er gjort i samarbeid med NIBIO og NINA.
Vi bygger ikke der vindmøllene passer best
Ifølge Javad har mange modeller enten ekskludert skog helt for vindmøller eller behandlet all skog likt.
– Mange tror at skog er skog. Slik er det ikke. Ulike typer skog har forskjellig økologisk verdi. Noen typer skog er viktigere å ta vare på med tanke på biodiversitet, enn skog som hogges jevnlig.
Med skog som mål på biologisk mangfold, har han laget ulike scenarier for utbygging av vindkraft.
Annonse
Scenariene legger ulik vekt på avstand til bebyggelse, høy energiproduksjon fra vindkraft, vern av biologisk mangfold og det å ta vare på uberørt natur.
– Det er bare syv prosent av Norges areal som tilfredsstiller alle disse verdiene, sier han. Og alle disse områdene ligger i Telemark, Vestlandet og Rogaland. 26 prosent av arealet tilfredsstiller ingen av kravene. De arealene ligger rundt Oslo, på Vestlandet og i Østfold.
Vindkraft i feil område?
Det er kun ti prosent av dagens vindmøller som befinner seg i områdene forskerne anbefaler
Ifølge rapporten er 67 prosent av arealet fleksibelt. Det betyr at politikere som setter naturen først, ikke vil ta i bruk dette området.
Politikere som setter behovet for å være selvforsynt med grønn energi og muligheten for eksport, vil trolig være åpne for å bruke dette arealet, selv om det altså finnes arealer hvor naturtapet er mindre.
Da forskerne så hvor eksisterende vindparker har blitt satt, så de noe interessant:
– De fleste vindparkene er i det fleksible arealet, sier Javad. Det betyr at vindmøllene, historisk sett, er satt opp på steder med mye vind fremfor områder med mindre effekt på biodiversitet.
Det synes han er underlig.
Ifølge ham kan dette skyldes at lokalbefolkningen ikke får nok informasjon og eierskap til beslutningene.
– Hvis folk hadde fått vite hvilke konsekvenser vindmøller har for biodiversiteten i ulike områder, ville de kanskje ha valgt noe annet. Å involvere lokalbefolkningen tidlig i prosessen om å bygge vindmøller på land kan gi folk eierskap til beslutningen.
Landet trenger mer energi
Annonse
Samtidig synes han at det er andre ting som skurrer:
– Folk protesterer mot vindmøller i naturen, men ikke mot flatehogst?
Én ting er han klar på: Vi er nødt til å bygge mer fornybar energi. Solceller alene vil ikke være nok. Havvind er dyrt å bygge og drifte. Og heller ikke havvind er uten kostnad for biodiversiteten.
– Hvis vi ikke gjør noe og fortsetter å slippe ut drivhusgasser, vil klimaet bli verre hvert år. Naturen vi redder ved å ikke bygge vindmøller, vil da gå tapt uansett på grunn av klimaendringer, sier Javad.
Han forklarer at mange mennesker i Norge bruker vannkraften som en hvilepute og tror at vi ikke trenger å bygge mer fordi vi er selvforsynte med energi i dag.
– Men behovet for energi vil trolig dobles innen 2050, sier han. Hvis vi ikke bygger noe nytt innen 2030, er det stor sjanse for at vi må importere mer strøm.
Han mener at ved å beskytte de skogområdene, fuglene og flyvende pattedyrene som er mest verdifulle med tanke på biodiversitet, så er det mulig å oppnå begge deler, uten for stor kostnad for naturen.
