Når tiden mister mening, blir hverdagen vanskelig. Talende klokker og enkle kalendre hjelper de med demens, ifølge svensk studie.
Når tiden mister mening, blir hverdagen vanskelig. Talende klokker og enkle kalendre hjelper de med demens, ifølge svensk studie.

Dårlig kontroll på tiden avslører demens

Å miste styringen med tid og avtaler fører til engstelse hos folk med demens. Men hjelpemidler kan gjøre dem mer selvstendige. 

Hvilken dag er det i dag? Når skal jeg begynne å gjøre meg klar for en avtale klokka 14? Hvor lenge er et kvarter? 

– Det er svært vanlig at folk med demens mister følelsen av tid, sier Geir Selbæk, professor og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse.

Å ikke ha kontroll over sin egen tid, skaper angst og en følelse av maktesløshet, ifølge svenske forskere.  Man gjør sitt beste, men det blir likevel feil.

Demens rammer hjernens evne til å oppfatte og planlegge tid. 

Geir Selbæk forsker på demens ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
Geir Selbæk forsker på demens ved Nasjonalt senter for aldring og helse.

– Det blir vanskeligere å gjøre avtaler, og det kan oppleves verre å være alene. Om noen sier at de skal komme tilbake om en time, gir det lite mening om man har mistet opplevelsen av tid, sier Selbæk. 

Mer selvstendige med hjelpemidler

100.000 mennesker lever med demens i Norge, ifølge Helsedirektoratet. Rundt 2.000 er under 65 år. 

De svenske forskerne har undersøkt om ulike hjelpemidler gjør det lettere for folk med demens å holde orden på tiden. 

– Innen eldreomsorgen er oppfatningen at tidshjelpemidler er nyttige, men vi har undersøkt om de hjelper pasienter med å nå målene de setter seg selv, sier Gunnel Janeslätt ved Uppsala universitet til forskning.se.

En gruppe deltakere fikk hjelpemidler, mens en annen klarte seg uten.

Foreløpige resultater viser at de som fikk hjelpemidler, klarte gjøremålene sine bedre og ble mer selvstendige. 

Og kontrollen på tiden varte. 

Snakkende klokker 

– Det er fantastisk å se at evnene deres faktisk økte når vi følger opp etter tre måneder, til tross for at demens er en sykdom som forverres over tid, sier Janeslätt.

Også i Norge brukes hjelpemidler til å holde orden på tiden for de med demens.

Det finnes klokker som viser om det er dag, kveld eller natt, i tillegg til tid og dato. Noen av dem leser opp informasjonen. 

Personer med demens kan også bruke kalendre og apper med bilder og sjekklister. De forteller hva som er neste aktivitet, som lunsj eller søvn. 

Planleggingstavla Memo Dayboard gir oversikt over dagen for de som trenger hjelp til å forstå tid og tidslengde.
Planleggingstavla Memo Dayboard gir oversikt over dagen for de som trenger hjelp til å forstå tid og tidslengde.

– Det er ikke sikkert at mer avanserte hjelpemidler er bra for alle. De krever mer støtte fra en pårørende for å fungere godt, sier Janeslätt.

Svikt i tidsoppfatning kan være tegn på demens

Deltakerne i studien fikk målt sin oppfatning av tid før de tok i bruk hjelpemidlene. Det var en tydelig sammenheng mellom hvor godt de oppfattet tid og hvor langt fremskreden demenssykdommen deres var. 

Derfor mener forskerne at pasientens tidsoppfatning bør brukes til å oppdage demens tidlig. 

Det skjer i Norge ved mistanke om demens.

–  Måling av tidsoppfatning brukes nesten alltid ved utredning av demens i Norge. Den mest brukte testen har fem spørsmål om tid: hvilket år er det, hvilken årstid, måned, dato og ukedag, forteller Geir Selbæk.

Særlig ved Alzheimers sykdom er det vanlig å ha problemer med tidsoppfatning. Derfor kan svikt i tidsorienteringen i noen grad brukes til å skille mellom Alzheimer og andre demenssykdommer, ifølge Selbæk.

Alle pasienter får spørsmål om tid og sted

I tillegg får pasientene spørsmål om sted. 

– Desorientering kan gjelde for både tid og for sted, men vanligvis blir man først desorientert for tid, sier Selbæk. 

– Det er en del som tyder på at svekket orienteringsevne tidlig i forløpet er et tegn på at sykdommen kan få en raskere progresjon.

Også når du blir lagt inn på sykehus, blir din forståelse av tid og sted sjekket. 

– Alle pasienter skal sjekkes for om de er orientert om sted, tid og situasjon, sier Selbæk. 

Desorientering er nemlig et vanlig symptom på delirium, som er akutt forvirring.

 – Alle får spørsmålene, men det er særlig viktig for eldre, som oftere får delirium, sier Geir Selbæk.

Les også:

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS