Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Derfor gir fedmeoperasjon økt risiko for alkoholproblemer

Opptaket av alkohol i kroppen stiger kraftig etter en fedmeoperasjon.

Hånd som holder et glass med rød drikke i en seng med hvitt sengetøy.
To glass vin kan, for folk flest, virke «innafor». – For en fedmeoperert vil det tilsvare fire glass, sier forsker Magnus Strømmen.
Publisert

– Fedmekirurgi kan komme med en pris. Pasientene får vesentlig høyere risiko for å utvikle alkoholproblemer enn om de ikke ble opererte.

Det sier forsker Magnus Strømmen ved Senter for fedmeforskning på St. Olavs Hospital.

Mellom en og to prosent av befolkningen i Norge er fedmeopererte. De mest brukte metodene for operasjon er «gastric bypass» og «gastric sleeve».

– Vi fratar pasienten den beskyttende effekten

Begge metodene gjør at man spiser mindre og blir fortere mett. Delvis på grunn av redusert volum på magesekken og delvis på grunn av hormonelle endringer.

Men den nye anatomien gir også konsekvenser for hva som skjer når man drikker alkohol.

– I en normal magesekk vil en vesentlig del av alkoholen brytes ned. Dermed vil den ikke gå over i blodet. Dette skyldes et enzym som skilles ut i slimhinnen i magesekken. Det er denne beskyttende mekanismen vi fratar pasienten når vi opererer magesekken. I tillegg passerer det du drikker, mye raskere ned i tarmen, sier Strømmen.

I tynntarmen er det én ting som gjelder, og det er absorpsjon. Siden nedbrytningen i magesekken mer eller mindre opphører, vil vesentlig mer alkohol gå over i blodbanen.

Selv om pasienten altså drikker det samme som før operasjonen.

Rusen kommer raskere

I en ny studie har Strømmen og hans kolleger latt 33 voksne pasienter gjennomgå belastningstester med alkohol.

Deltagerne inntok tilmålte mengder vodka blandet ut med appelsinjuice både før fedmeoperasjon, og 3, 12 og 36 måneder etter operasjonen. Deretter fikk de målt nivået av etanol i blodet i tidsrommet etter inntaket.

– Våre funn viser at alkoholopptaket omtrent dobles. Både etter gastric bypass og gastric sleeve. Og kanskje enda farligere, sett fra et rusperspektiv, er at pasientene oppnår maksimal blodkonsentrasjon på bare halvparten av tiden. Disse effektene er varige, trolig livslange, sier Strømmen.

Med andre ord: Pasientene ble både mer og fortere beruset av den samme alkoholmengden. Det tok dessuten lengre tid å bli edru.

– Effektene var mer uttalte ved operasjonstypen gastric bypass. Men det betyr slett ikke at sleeve-operasjonen er ufarlig med tanke på senere alkoholmisbruk, sier Strømmen.

Illustrasjon som viser to medisinske diagrammer av magesekk og tarm ved gastric bypass og gastric sleeve.
Gastric bypass (til venstre) og gastric sleeve er de vanligste formene for fedmekirurgi i dag. Ved gastric bypass blir et hjørne av magesekken koblet direkte til tynntarmen, slik at både magesekken og en meter av tynntarmen blir koblet ut. Ved gastric sleeve blir en del av magesekken fjernet slik at volumet blir redusert, uten at man kobler om tarmene.

Bypass ga 69 prosent høyere risiko enn sleeve

I en annen studie har forskerne sammenlignet risikoen for å få en alkoholrelatert diagnose etter de to fedmeoperasjonene.

Forskerne analyserte data fra Norsk pasientregister koblet med Reseptregisteret for 17.800 pasienter operert i perioden fra 2008 til 2018.

De fant at pasienter med gastric bypass hadde 69 prosent høyere risiko for å få en alkoholrelatert diagnose enn pasienter med gastric sleeve.

Fedmeopererte som pådro seg alkoholrelaterte diagnoser, hadde også høyere dødelighet og mer bruk av spesialisthelsetjenesten enn de fedmeopererte som ikke fikk en alkoholdiagnose.

– Det er viktig at pasienter, deres pårørende og helsepersonell spesielt innen allmenn-, rus- og gastromedisin får del i denne kunnskapen. Disse norske studiene, basert på ulike datakilder og ulike metoder, tilsier at det er en del av pasientene våre som sliter med alkoholproblemer som senkomplikasjon. Alkoholproblemer kan koste pasienten, deres pårørende og samfunnet svært mye, sier Strømmen.

Han sier gjerne til pasientene at de må trene på å si nei.

– De vil plutselig stå i sosiale sammenhenger der det forventes av venner og omgivelser at du skal drikke like mye som før operasjonen. Men din fysiologi har endret seg. Det betyr at du må være mer forsiktig enn før.

Risikofaktorer ved fedmeoperasjon må utredes

Han har selv vært med og bygget opp fedmepoliklinikken på St. Olavs Hospital i Trondheim.

Nå er han opptatt av at klinikkene innarbeider den nye kunnskapen i sin daglige praksis. Pasientene må vurderes individuelt i forhold til risikoen for alkoholproblemer.

En mann i hvit uniform står i et lyst klinikkrom med hyller, flasker og vask i bakgrunnen.
– Vi kan ikke bare vifte med den moralske pekefingeren og fortelle folk hva de skal gjøre eller ikke gjøre, sier forsker Magnus Strømmen.

– Vi opplever at mange pasienter har en klar oppfatning av hvilken operasjonstype de ønsker når de henvises. Og lenge ble dette tillagt veldig stor vekt. Men fedme er ikke bare en enkelt fenotype. Pasientene er, til tross for den store kroppen, svært ulike. Også helsemessig.

Noen pasienter kan ha diabetes type 2, mens andre sliter med halsbrann. Noen kan ha mer omfattende fedme og slik ønske et større vekttap.

Strømmen forklarer at for en slik pasient kan det være best med gastric bypass. Andre forhold kan gjøre at man vil anbefale gastric sleeve.

Nå sitter forskerne på kunnskap om at operasjonene gir ulik risiko for alkoholproblemer.

– Det tilsier at vi også må utrede pasientens risikofaktorer for rusmisbruk før vi lander på hvilken operasjon pasienten skal ha. Der pasienter har flere risikofaktorer, kan gastric sleeve være et bedre alternativ. Man må også spørre seg om risikopasienter skal opereres i det hele tatt, sier Strømmen.

Kunnskap motiverer til forsiktighet

Han vil at pasientene skal få mer konkret informasjon før operasjonen.

– Det er viktig at pasientene treffer sin beslutning om å la seg operere på et reelt informert grunnlag. Det holder ikke å fortelle at alkoholopptaket endres.

Han sier at pasientene bør undervises om mekanismene bak økt risiko etter kirurgi. Ikke minst hvordan man kan reagere annerledes på alkoholrus etter operasjonen som en følge av den brå stigningen.

– Slik kunnskap kan i beste fall forebygge at pasientene utvikler slike problemer.

– Jeg har tro på at pasientene må få kunnskap om mekanismene bak. Kunnskap kan motivere til forsiktighet med alkohol. De må vite hvordan endret alkoholopptak kan påvirke handlinger i påvirket tilstand og at alt alkoholinntak dobler belastningen for organene i kroppen.

Pasientens risikofaktorer for rusmisbruk bør vurderes før operasjonstype blir valgt.

– Jeg tror de fleste fedmeklinikkene kan bli mye bedre på alkoholanamnesen. Det vil si en grundig samtale om pasientens alkoholvaner og eventuelle risikofaktorer. Vi må bli flinkere til å stille de rette spørsmålene og gjøre en mer presis vurdering.

Men, tilføyer han, dette betinger også åpenhet fra pasientene.

– Jeg har tro på at god pasientundervisning kan få pasientene til å forstå hvorfor det er viktig å være ærlig om slike ting, sier Strømmen.

Legemidler kan erstatte fedmeoperasjon

De siste årene har det kommet mer effektive legemidler mot fedme.

Strømmen mener disse bør vurderes for alle før operasjon. Spesielt for de med økt risiko for alkoholmisbruk.

– De gjeldende retningslinjene sier at vi ikke skal operere pasienter med et aktivt rusproblem. Risikopasienter skal være avholdende fra alkohol etter operasjonen. Men retningslinjene gir ingen føringer for hvordan pasientene skal kartlegges. Mangelen på konkretisering er et problem fordi dette er informasjon mange behandlere kvier seg for å spørre om og som pasienter kan være redd for å dele.

Referanser:

Magnus Strømmen, mfl.: Ethanol pharmacokinetics before and after sleeve gastrectomy and Roux-en-Y gastric bypass: a 3 year prospective study (the BAR-TRIAL). Int J Obes, 2026. Doi.org/10.1038/s41366-026-02113-3

Magnus Strømmen mfl.: Alcohol use disorders and related morbidity and mortality after sleeve gastrectomy and Roux-en-Y gastric bypass: a nation-wide registry study (the BAR-REGISTER). Int J Obes, 2026. Doi.org/10.1038/s41366-026-02123-1

Powered by Labrador CMS