Fra 26. mai 2026 skal det stå en tydelig melding om en direkte sammenheng mellom alkohol og kreft på alle alkoholholdige drikkevarer som selges i Irland. Teksten skal være rød, skrevet med store bokstaver og plasseres på en etikett som er minst tre ganger seks centimeter stor. Etiketten skal også vise hvor mange kalorier og gram alkohol produktet inneholder.

Ikke overraskende har kravene til merking ført til protester. Irske vinimportører advarer om at produsenter kan trekke seg ut av markedet. Italienske vinprodusenter kaller det et angrep på middelhavsdietten. Og tolv alkoholeksporterende land – blant dem Australia, USA og Canada – har som medlemmer av Verdens handelsorganisasjon (WTO) uttrykt bekymring for at de irske etikettene kan forstyrre internasjonal handel.

Også i vårt naboland Sverige finnes det kritikk mot det irske vedtaket.

– Det irene har formulert, om at det finnes sterk evidens for en sammenheng mellom alkohol og dødelig kreft, er svært tvilsomt, sier Sara Sundquist. 

Hun er generalsekretær i bransjeorganisasjonen Sveriges producenter av alkoholdrycker, Spaa, som igjen er med i interesseorganisasjonen for alkoholbransjen i Europa, Spirits Europe.

Alkoholbransjens rapport

Hun er også kritisk til å forsøke å påvirke folk med advarsels­etiketter.

– Det finnes ingen bevis for at det fungerer, sier hun, med henvisning til en rapport fra 2024.

Krav om at produktene skal merkes med advarsel om dødelig kreft gjør selskapene urolige. Dårligere reklame skal du lete lenge etter. Men hva sier forskningen? 

Rapporten fra 2024 viser seg å være laget av Gregor Zwirn, som driver et konsulentselskap for markeds- og opinionsundersøkelser i Wien i Østerrike. Han presenterer seg ofte som forsker tilknyttet University of Cambridge – uten å nevne at forskningen hans handler om økonomisk historie, ikke alkohol eller kreft. Gregor Zwirn har aldri publisert resultater om alkoholens helseeffekter i noen fagfellevurdert medisinsk tidsskrift.

Rapporten hans – bestilt og betalt av interesseorganisasjonen Spirits Europe – er sterkt kritisk til forskningen bak Irlands planer om å innføre etiketter med budskap om en direkte sammenheng mellom alkohol og kreft.

– Etikettene er misvisende, sier Gregor Zwirn.

Han viser til data fra World Cancer Research Fund og peker på at forskningen er sprikende og motstridende. Alkohol øker risikoen for kreft i munnhulen, svelget, spiserøret og flere andre organer, ifølge organisasjonen. For noen kreftformer finnes det ingen kjent sikker nedre grense. For andre øker risikoen først ved høyere forbruk, rundt to til tre standardenheter per dag. Det betyr at bildet er komplekst, ifølge Gregor Zwirn.

– Og så det som sjelden nevnes: Risikoen for nyrekreft reduseres ved inntak av opptil tre drinker per dag, sier han.

Alkohol kan altså både øke og redusere kreftrisiko. Dette kan gi inntrykk av at sammenhengen er uklar og at det finnes god grunn til å tvile. Men i virkeligheten gir forskningen et klart budskap.

«Alkohol har ingen fordeler når det gjelder å forebygge kreft»

World Cancer Research Fund forklarer på sin nettside at det finnes god vitenskapelig støtte for at alkohol faktisk reduserer risikoen for nyrekreft. Men neste setning slår fast at den økte risikoen for andre kreftformer langt overgår alkoholens beskyttende effekt mot akkurat nyrekreft. 

De som ønsker å redusere sin risiko for kreft, får et entydig råd fra organisasjonen: «Alkohol har ingen fordeler når det gjelder å forebygge kreft – det å drikke i det hele tatt øker risikoen. For å beskytte deg mot kreft anbefaler vi å ikke drikke alkohol overhodet.»

Samtidig er alkohol langt fra den eneste årsaken til at folk får kreft. Mer enn to tredjedeler av alle krefttilfeller skyldes tilfeldige genmutasjoner, ifølge et anslag fra svenske Cancerfonden. Nesten en fjerdedel skyldes faktorer man kan påvirke – først og fremst røyking, soling og overvekt.

Omtrent 3 prosent av krefttilfellene i Sverige skyldes alkohol, ifølge Cancerfonden. Det tilsvarer omtrent 2.000 nye tilfeller i året. For hele verden ligger andelen litt over 4 prosent, tilsvarende nærmere 750.000 nye krefttilfeller i året, ifølge en rapport i tidsskriftet Lancet Oncology.

I forskningsmiljøer har sammenhengen mellom alkohol og kreft vært etablert i flere tiår. Allerede i 1988 konkluderte WHO sitt kreftforskningsinstitutt IARC (International Agency for Research on Cancer) med at det er vitenskapelig bevist at alkohol forårsaker kreft hos mennesker. IARC plasserer alkoholholdige drikker i samme risikokategori som blant annet tobakk, asbest og ioniserende stråling.

Sterk sammenheng mellom alkohol og visse kreft­former 

En rekke organisasjoner som har vurdert tilgjengelig forskning, er enige i at alkohol forårsaker kreft, blant dem Verdens helseorganisasjon, det amerikanske National Cancer Institute, svenske Cancerfonden og Kreftforeningen i Norge. Da USAs øverste ansvarlige for folkehelse, legen Vivek Murthy, avsluttet sin periode i januar i år, publiserte han en rapport med tittelen Alcohol and Cancer Risk. Den konkluderer med at det finnes en sterk sammenheng mellom alkohol og minst sju ulike kreftformer.

Samtidig hevder representanter for alkoholindustrien at sammenhengen er «svært tvilsom». Gregor Zwirn skriver i rapporten sin at budskapet på Irlands kommende advarsels­etiketter er «problematisk». Han påpeker at det finnes hundrevis av kreftformer, men at bare noen få av dem har en kjent sammenheng med alkohol.

– Med andre ord: 96 prosent av alle kreftformer er på ingen måte knyttet til alkoholkonsum, sier han.

Det høres betryggende ut. Men enkelte kreftformer er svært sjeldne, andre vanlige. Blant de som faktisk har en tydelig kobling til alkohol er tykktarmskreft – en av de vanligste kreftformene. En annen kreftform med klar kobling til alkohol er brystkreft, som er den klart vanligste kreftformen blant kvinner.

I rapporten beskriver Gregor Zwirn igjen og igjen forskningen bak Irlands varslede advarsels­etiketter som usikker, uklar og diskutabel. Budskapet til leseren er at forskerne rett og slett ikke vet.

Tobakksindustrien: – Tvil er vårt produkt 

Vitenskapshistorien er full av lignende eksempler. Interessegrupper i ulike bransjer har forsøkt å skape tvil for å hindre eller forsinke uønsket lovgivning og regulering. Etter de første advarslene om at røyking kunne forårsake kreft, slo tobakksindustrien tilbake. 

I boken Merchants of Doubt fra 2010 beskriver de amerikanske vitenskapshistorikerne Naomi Oreskes og Erik Conway hvordan tobakkselskaper blant annet finansierte forskning på sykdomsfremkallende hus for å finne alternative forklaringer på krefttilfellene. Hvis kreft skyldes mugg eller noe annet i inneluften, er det grunn til å tvile på koblingen til tobakk.

Strategien ble tydelig formulert i et beryktet notat fra 1969: «Tvil er vårt produkt», skrev en leder i det amerikanske tobakkselskapet Brown & Williamson, «for det er den beste måten å konkurrere med den faktiske kunnskapen som finnes i allmennhetens bevissthet». Målet var ikke å overbevise motstanderne. Det var å unngå lover som skadet forretningene. I mange år lyktes tobakksindustrien med dette ved å spre tvil.

En forsker som bidro til dette, var den svenske legen og miljømedisineren Ragnar Rylander. Han publiserte studier som stilte spørsmål ved risikoen ved passiv røyking – uten å opplyse at han ble betalt av tobakkselskapet Philip Morris. Det fremgår av en granskning gjort av Universitetet i Genève, hvor han utførte store deler av forskningen sin.

Boken Merchants of Doubt beskriver hvordan lignende strategier ble brukt for å så tvil om forskning på blant annet innsektsmiddelet DDT, sur nedbør, ozonnedbrytende stoffer og klimagassutslipp. I alle tilfeller var hensikten å skape usikkerhet rundt vitenskapelige bevis for negative konsekvenser.

Kobling mellom alkohol og brystkreft 

At alkohol er helseskadelig, er godt kjent. En fersk spørreundersøkelse blant befolkningen i 14 EU-land viser at 90 prosent vet at alkohol øker risikoen for leverskader. For hjerte- og karsykdommer er andelen 68 prosent – men bare 53 prosent for kreft.

Forskerne bak studien påpeker at europeere – som drikker mest alkohol per innbygger i verden – har lite kunnskap om hvilke kreftformer alkohol kan forårsake, særlig brystkreft. 28 prosent av befolkningen i Irland vet om den økte risikoen for brystkreft. I Sverige er andelen bare litt over halvparten så stor, 15 prosent.

– Det er veldig lite. Derfor er det viktig å gå ut med informasjon, sier Helena Jernström, professor i eksperimentell onkologi med fokus på integrativ kreft­epidemiologi ved Lunds universitet i Sverige.

Personlig mener hun at det bør være etiketter med advarsler om økt risiko for kreft på flasker og bokser med alkohol.

– Hvis man synes det er greit på sigarettpakker, bør det også være greit på alkoholforpakninger, sier hun.

Mange land har allerede obligatoriske etiketter med informasjon om ulike risikoer. I tekst og bilde informerer de blant annet om at alkohol kan skade fosteret og føre til trafikkulykker. Tyrkia bruker den mest generelle advarselen: «Alkohol er ikke din venn.» 

Derimot er etiketter med spesifikke opplysninger om kreft sjeldne. Foreløpig er Sør-Korea det eneste landet som har innført dem. Produsentene kan der velge mellom tre ulike meldinger, hvorav én ikke nevner kreftfare i det hele tatt.

Lobby stoppet kreft­etiketter 

Mot slutten av 2017 testet territoriet Yukon i det nordvestlige hjørnet av Canada tre ulike etiketter. En av dem opplyste om at alkohol kan forårsake kreft. 

Forskere ved blant annet University of Victoria hadde planlagt at forsøket skulle vare i åtte måneder. Men etter bare noen uker krevde tre av alkoholindustriens lobbyorganisasjoner at forsøket skulle stoppes. 

Etter trusler om rettslige prosesser fikk de viljen sin.

Senere besluttet Yukons territoriale regjering at forsøket kunne fortsette – men uten den omstridte kreftetiketten. Avbruddet, den fjernede meldingen og stor medieoppmerksomhet rundt konflikten gjorde det vanskelig å vurdere hvilken effekt etikettene faktisk hadde på folks alkoholvaner. 

Resultatene ble rett og slett mindre pålitelige. Likevel rapporterte forskerne at det totale alkoholforbruket per innbygger i Yukons hovedstad. Whitehorse. falt med over 6 prosent mens forsøket pågikk.

Hendelsen er et eksempel på hvordan alkoholindustrien kan motarbeide forskning på etikettenes effekt. Denne mangelen på vitenskapelige studier brukes samtidig av bransjens lobbyister i argumentasjonen deres. 

Konsulenten Gregor Zwirn, som lønnes av alkoholindustrien, mener at advarselsetiketter ikke bør innføres før omfattende befolkningsstudier gir pålitelige bevis for at de fungerer – altså forskning av den typen alkoholindustriens egne interesseorganisasjoner har forsøkt å stoppe.

Men ifølge Gregor Zwirn handler hele etikett­saken egentlig om noe annet enn vitenskap.

– Den egentlige hensikten er å stigmatisere eller avnormalisere alkoholholdige drikker i samfunnet vårt, sier han.

Spirits Europe fortsetter kampen mot Irlands planer om obligatoriske advarselsetiketter. Organisasjonen har blant annet sendt inn en offisiell klage til EU-kommisjonen om at planen bryter med reglene for EUs indre marked. Gregor Zwirn tviler likevel på at EU-kommisjonen kommer til å stoppe etikettene.

– Men spørsmålet er fortsatt delvis åpent, sier han.

© Forskning & Framsteg. Oversatt av Aksel Kjær Vidnes for forskning.no. Les originalartikkelen på fof.se.

LES OGSÅ:

Folk drakk mindre når de tok slankemedisin

Anbefaler kvinner å avstå fra alkohol for å unngå å få brystkreft

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev